Milliardene renner inn til Northvolt
Den svenske batterisatsingen Northvolt har sikret seg et grønt lån på over 50 milliarder kroner. Pengene skal brukes på fabrikken i Skellefteå.


Den svenske batterisatsingen Northvolt ble startet i 2016 av de to tidligere Tesla-direktørene Peter Carlsson og Paolo Cerutti. De to gründernes mål var å etablere verdens grønneste batteriproduksjon og å skape en batterikjempe med europeiske røtter.
Selskapet har i dag over 5.000 ansatte, med batteriproduksjon fra en såkalt gigafabrikk i nordsvenske Skellefteå.
Northvolt har også ambisjoner om å etablere seg i andre land, og der disse planene er kommet lengst er i Canada og Tyskland. I Canada fordi landet nærmest kopierte Inflation Reduction Acts-modellen som USAs president Joe Biden lanserte sommeren 2022.
Deres satsing i Tyskland fikk dessuten i forrige uke et solid løft da EU ga dem 902 millioner euro, eller godt over 10 milliarder norske kroner, i støtte.
«Dette er først og fremst veldig gledelig for den europeiske batteriindustrien,» sa styreleder Tom Einar Jensen i Freyr Battery til Finansavisen da tildelingen ble kjent.
Bak skjema
Kronerullingen til det svenske batteriselskapet stopper imidlertid ikke der. Nå har Northvolt også sikret seg et grønt lån på svimlende 5 milliarder dollar, eller mer enn 52 milliarder norske kroner.
Dette er et av de største grønne lånene som noensinne er registrert, og det største i Europa. Lånet er kommet i stand blant annet fordi selskapet ligger bak planene om å skape en europeisk batteriprodusent, som kan konkurrere med asiatiske og amerikanske selskaper.
Ifølge Bloomberg skal gigantsummen brukes til å utvide produksjonen i Skellefteå, som går under navnet Northvolt Ett, samt å bygge et resirkuleringsanlegg samme sted.
– Denne finansieringen er en milepæl for den europeiske energiomstillingen. Det vil gjøre oss i stand til å realisere det fulle potensialet til Northvolt Ett og demonstrerer at sirkulær, bærekraftig forretningspraksis er grunnleggende for suksess i dagens industri, kommenterer Northvolt-sjef Peter Carlsson.
Dette grønne lånet er strukturert slik at tilbakebetalingen vil skje med prosjektets inntekter og ikke Northvolts eiendeler. Lånet er garantert av eksportkredittbyråer og gitt av 23 kommersielle banker, i tillegg til European Investment Bank (EIB) og Nordic Investment Bank (NIB).
Over 135 milliarder
Northvolt har med dette grønne lånet hentet over 13 milliarder dollar, tilsvarende 135 milliarder kroner, i egen- og fremmedkapital. Selskapet har også sikret seg kontrakter for 55 milliarder dollar fra nøkkelkunder som BMW, Scania, Volvo, Volkswagen og Fluence.
I Norge er det spesielt to selskaper som ønsker å kopiere Northvolt: Freyr Battery og Morrow Batteries. I forbindelse med Northvolt-støtten i forrige uke sa Freyrs Tom Einar Jensen at dette viser hvilket støttenivå som kreves for å utløse investeringer i Europa.
Freyr har tidligere bedt norske myndigheter om 9,5 milliarder kroner i støtte til å sette opp gigafabrikken i Mo i Rana. Regjeringen har ikke vært i nærheten av å innfri dette kravet, noe som har medført at det nå er byggestans i Mo. Freyr har i stedet valgt å satse i USA.
«Vi har overfor norske myndigheter vært tydelige på at det må kraftigere lut til enn det som har vært skissert hittil. Vi er selvfølgelig veldig godt fornøyd med den støtten vi har fått så langt. Tyskland viser nå hvor listen bør ligge for å utløse storskala industrialisering av norsk batteriindustri, og det mener vi bør inspirere og være en kilde til endring også i Norge,» sa Jensen.
Røde tall
Alt har heller ikke gått på skinner for Northvolt, som ligger noen år foran både Freyr og Morrow i utviklingen. Selskapet er blitt rammet av en rekke forsinkelser og ulykker som har komplisert produksjonen. Blant annet døde to personer ved to forskjellige hendelser i Skellefteå-fabrikken i fjor høst.
I løpet av årets ni første måneder ble dessuten underskuddet åttedoblet til 11 milliarder svenske kroner.
I tillegg er Northvolts planer om en børsnotering utsatt på ubestemt tid. Financial Times skrev i oktober at verdsettelsen kunne bli på hele 20 milliarder dollar.
– I dag er markedet for børsnoteringer ganske lukket. Når vi åpner opp for dette igjen, må vi sørge for at vi har en tilstrekkelig lang rullebane å jobbe med, sa Carlsson til Bloomberg.
