Dette var en beskjeden nedgang på om lag fem prosent sammenlignet med 2022, men vi må helt tilbake til 2015 for å finne et så lavt antall.

Tallene ser imidlertid enda verre ut dersom vi holder oss til salget av nye hytter. Boligprodusentenes Forening er interesseorganisasjonen for boligproduserende bedrifter i Norge, og for disse var 2023 virkelig et annus horribilis.

I fjor ble det til sammen solgt 1.801 nye hytter – en nedgang på 44 prosent sammenlignet med året før. I pandemiåret 2021 solgte til sammenligning de samme produsentene hele 7.200 hytter.

Eiendom Norge har også hentet inn tall for prisutviklingen, og en gjennomsnittlig norsk fritidsbolig koster nå like i underkant av tre millioner kroner. Prisene falt med 1,2 prosent sammenlignet med et år tidligere, og i snitt ble hyttene i 2023 solgt til 3,6 prosent under prisantydningen.

Men det dyre segmentet holdt seg langt bedre. Dette segmentet er ikke like sensitivt for økte renter og strømpriser, og i bruktmarkedet ble det i 2023 solgt flere hytter til over ti millioner kroner enn i 2022.

Topp i juni 2021

De heftige salgene av hytter under pandemien gjør at sammenligningen blir ekstra brutal. Boligprodusentenes Forening har også rullerende tall, og disse viser at det i de tolv månedene frem til juni 2021 ble solgt hele 8.816 nye hytter her i landet.

Tilsvarende for året 2023 var altså 1.801 hytter.

– Før coronaen lå salget av nye hytter temmelig stabilt på mellom 4.000 og 5.000 enheter, forteller administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentenes Forening.

Foreningen representerer drøyt halvparten av landets boligprodusenter, men tallene som blir lagt frem er for hele markedet – for alle produsentene.

– Da coronaen traff, gikk salget litt ned i de første par månedene. Så eksploderte det da folk igjen fikk lov til å omgås andre, men de fikk ikke reise til utlandet på ferie.

Etter toppen i juni begynte salget å falle, men Hiim forteller at det fortsatt var godt salg under hele coronaperioden.

– Vi forventet egentlig at salget ville komme tilbake til et normalnivå, og kanskje litt under på grunn av det høye nivået, men nå er vi langt under det. Mange opplever at de har fått dårligere råd, og da setter de seg på gjerdet selv om mange likevel ville hatt råd til å kjøpe seg en hytte.

– Har vi nå nådd bunnen?

– Vi ser at salget begynner å flate ut på et lavt nivå nå. Men det er fortsatt mye usikkerhet, og det kan godt hende at vi skal enda lenger ned. Selv om Norges Bank har avsluttet rentehevningene, har ikke bankene gjort det. Men vi håper at markedet skal snu i løpet av året.

Rad med konkurser

For hytteprodusentene ble 2021 og 2022 gode år på både topp- og bunnlinjen. Selskapene økte også staben for å kunne levere ut til kundene. – De bemannet opp for å håndtere etterspørselen, men de aller fleste har måttet gjennomføre ganske kraftige nedbemanninger, sier Hiim. – Mitt inntrykk er at de fleste har kuttet staben med mellom 10 og 20 prosent, men det er flere eksempler på selskaper som har nedbemannet enda kraftigere enn det.

– Det har dessverre også vært noen konkurser, konstaterer Hiim.

De første konkursene kom allerede i fjor vår, og mange tilsynelatende solide virksomheter måtte kaste inn håndkleet. Den som for eksempel leter etter selskaper under Buen-paraplyen, vil finne mange konkursbo. I september i fjor ble Buen Fritidsbygg slått konkurs, og nå har ytterligere fire Buen-selskaper slått følge. Disse fem selskapene hadde i 2022 en omsetning på om lag 350 millioner kroner.

Selskapet Drømmehytta er også blitt en del av konkursstatistikken nå på nyåret, og listen blir ganske lang dersom vi blar oss igjennom listene fra fjoråret.

Skue Bygg, Kvitfjell Alpingrend, MWC Gruppen, Mest Bygg, Gautefallheia Hyttebygg, GIK Eigedom, Setskog Hus og Hytter, Trysil Byggsystem, Aaby Bygg og Totenhytta er bare noen eksempler på produsenter som måtte si takk for seg i fjor.

– Vi ser også at det er endel underentreprenører som har gått konkurs, sier Hiim. – Hytter og hyttebygging er en viktig distriktsnæring som treffer mange lokalsamfunn. Det å bygge hytter og vedlikehold av hytter er blitt en viktig del av inntektene til lokale håndverkere, men disse har også fått tøffere tider. Næringen er svært viktig for å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser, derfor gjelder det å beholde denne typen tilbud rundt i distrikts-Norge.

Ordrereserve etter pandemien

I rangeringen av de største fritidsboligbyggerne bruker Hiim & Co tallene for igangsatt bygging av boliger i stedet for salget. De to tallene var temmelig identiske frem til pandemiåret, men for 2023 var igangsatte boliger langt høyere enn salget.

I fjor ble det satt i gang bygging av tett oppunder 3.000 hytter, sammenlignet med et salg på 1.800.

– Det høye salget under pandemien førte til at mange hadde ordrereserver både i 2022 og 2023, sier Hiim. – Men nå begynner de to tallene å nærme seg hverandre igjen.

Uansett var det en kraftig nedgang også i selve byggingen av hytter i fjor – fra 5.000 til 3.000.

For Hiims medlemmer er renter og renteutviklingen en helt sentral faktor for hvordan salget vil utvikle seg i de neste årene. Men heller ikke hyttenæringen slipper unna de kravene som nå stilles til blant annet miljø og bærekraft.

Da handler det egentlig ikke mest om hvordan hyttene skal designes og utformes – tilgangen på tomter kan også bli en utfordring.

Strengere miljøkrav

– I flere kommuner er det nå en debatt om hvor stor utbyggingen av hytter skal være. Vi mener at det fortsatt er plass til flere hytter bygget på en bærekraftig måte, men næringen må utvikle områder der man for eksempel ikke bygger ned myr eller snaufjell, sier Hiim.

Han mener også at både bransjen og grunneiere må se på hvor store inngrep i terrenget som er nødvendig, hvor mye areal som må til for å sette opp en hytte eller utvikle en hyttepark som skal tilfredsstille økende miljø- og klimakrav.

Strengere miljøkrav kan føre til at antall tilgjengelige tomter blir redusert, men det kan også få effekt den andre veien. Kravene kan føre til at nye områder kan bli åpnet for utbygging.

– Vi har nettopp fått en endring på Sjusjøen, forteller Hiim. – Ringsaker kommune stanset videre utbygging fordi det ikke var tilstrekkelig kapasitet på infrastrukturen.

– Men nå er det endret?

– Nå er det blitt mulighet for nye prosjekter også der. Og det er viktig, konstaterer Hiim – Ringsaker er en av landets største hyttekommuner.

Faun er størst

Den største hytteprodusenten er imidlertid Faun Gruppen. Selskapets klart største eier er det svenske private equity-selskapet Altor. Opprinnelig var det kjøpet av FH Gruppen i 2018 som ga svenskene en plass i det norske hyttemarkedet, men to år etter skiftet konsernet navn til Faun Gruppen.

Faun Gruppen er igjen morselskap til over en håndfull selskaper og merkenavn som Familiehytta, Nordlyshytter, Leve Hytter, Telemarkhytter og Øverbygg.

Datterselskapene er lokalisert på flere steder, men hovedkontoret ligger i Oslo – og Faun Gruppens produksjon skjer i Gausdal.

Selve produksjonen av hytter foregår på flere måter. Noen gjør ferdig større komponenter på en fabrikk, som raskt kan settes sammen på tomten. – Vi bygger precut, forteller konsernleder Arve Noreng.

Og forklarer med at dette egentlig bare er lengder som håndverkerne setter sammen ute på byggeplassen.

Tall fra Boligprodusentenes forening og Prognosesenteret viser at dette konglomeratet i 2023 nådde 542 igangsatte fritidsboliger – sammenlignet med 787 et år tidligere. Gjennom pandemien økte omsetningen fra 1,1 milliarder til nærmere 1,8 milliarder kroner i 2022, men i 2023 ble tallet redusert til i overkant av 1,2 milliarder kroner.

- Drittpakke av dimensjoner

I rekordåret 2021 solgte Faun Gruppen nærmere 1.400 hytter. – Folk som kanskje ikke var i posisjon til å bygge seg hytte før i 2023 eller 2024 kjøpte i 2021, sier Noreng. – Vi tømte egentlig sekken.

Men så kom smellen – inkludert økte byggevarepriser. – Noen byggevareleverandører benyttet sjansen til å øke prisene. Ikke fordi de måtte, men fordi de kunne. I 2021 økte trelastprisene med over 120 prosent, strømprisen økte, betongprisen økte, og byggeprisene fra hele bransjen økte med omlag 20 prosent.

– Det tok helt av. Og så økte matvareprisene og strømprisene – og rentene. Det var en drittpakke av dimensjoner. Mange andre bransjer går bra, men jeg tror at det å inngå langsiktige forpliktelser som omfatter å låne penger sitter lenger inne nå, mener Noreng.

Han tror ikke at det snur før de potensielle kundene har tatt innover seg at det nå er en ny hverdag. – Det er litt bedring nå, litt mer optimisme, men vi er fortsatt langt unna et normalår. Antallet solgte enheter vil nok øke litt, men det skal ikke så mye til.

Faun Gruppen jobbet riktignok endel med ordrereservene fra coronatiden i fjor, men konsernet har likevel måttet redusere staben fra 500 til 330 ansatte. Fra desember 2022 og frem til nå har det blant annet blitt gjennomført en svært omfattende reduksjon av administrasjonen og byggeledere fra 170 til under 100 medarbeidere.

Men Faun Gruppen nyter også godt av at kjøperne av de dyreste hyttene fortsatt er aktive. – Snittprisen på hyttene er mye høyere enn vanlig, og gjennomsnittsalderen på kjøperne har også gått opp.

– Det er ikke økonomikundene som kjøper nå, konkluderer Noreng. – Den største kjøpegruppen er de som ikke har behov for å låne penger.

Kuttet 60 ansatte

Norges nest største hytteprodusent har en langt enklere jobb med brandingen. Tinde Hytter selger Tinde-hytter.

– Vi har holdt på i 21 år, og hovedkontor og fabrikk ligger på Vinstra i Gudbrandsdalen, forteller administrerende direktør Audun Skattebo .

Skattebo har også måttet konstatere negativ utvikling det siste året. Antallet igangsatte hytter ble redusert fra 310 til 174 enheter, mens omsetningen er ned et par hundre millioner fra 706 til i overkant av 500 millioner kroner.

– Akkurat nå er vi 160 ansatte, forteller Skattebo. For et drøyt år siden var tallet 220.

De salgene som hytteprodusentene foretar, resulterer vanligvis i bygging som starter i løpet av fire til åtte måneder. Tinde Hytter har derfor allerede nå et brukbart bilde av hvordan dette året vil ende opp.

– Antallet kan faktisk bli enda lavere i år, men vi har solgt bra av fritidsleiligheter som et supplement til hyttemarkedet.

Tinde Gruppen har nærmest vært en rendyrket hytteprodusent, men har nå også tatt et steg inn i markedet for fritidsleiligheter. Rene hytteprodusenter er svært sjeldne, og Norgeshus er et godt eksempel på dette. Selskapet opererte med 95 igangsatte fritidsboliger i fjor, men hadde totalt nærmere 600 igangsatte boliger.

Skattebo er forsiktig optimist når han ser inn i krystallkulen. – Det begynner å danne seg en trygg ramme for folk nå. Usikkerheten rundt renteøkninger er i ferd med å bli borte, og jeg tror folk kan leve med renter på fire til fem prosent.

– Men jeg tror nok at vi må inn i 2025 og 2026 før vi får en positiv utvikling igjen.

Fem timer er nok

Tinde Hytter har også et søsterselskap, Tinde Utvikling, som står for utvikling og salg av tomter sammen med grunneiere. – Det var egentlig her vi merket bremsen i markedet først, sier Skattebo.

Hytteprodusenter opererer gjerne med en mix der de selger både frittstående hytter og i større felt. Akkurat nå har Tinde sitt største prosjekt på Beitostølen, der det skal settes opp 174 hytter.

– Men det vil skje over flere år?

– Ja, det kan fort bli åtte til ti år, sier Skattebo.

Han forteller at Tinde alltid har vært sterke i hjemtraktene i Gudbrandsdalen, og at selskapet også har tatt markedsandeler i Valdres, Hallingdal, Trøndelag og på Nordvestlandet de siste årene. Men det bygges ikke noe nord for den trønderske hovedstaden i regi av Tinde. Selskapet har satt en grense på fem timer fra Vinstra.

– Vi må begrense kjøreturen. Det går på logistikk, sier Skattebo.

Nå i februar handler det mest om fjellhytter og hytter knyttet til skidestinasjoner, og denne delen av hyttemarkedet er også den klart største i omfang. Det samme gjelder Tinde, men det settes også opp Tinde-hytter ved sjøen, og akkurat nå er selskapet i gang med felt i både Vestby og Råde. Her jobbes det med felt på mellom 25 og 30 hytter.

De første kundene har imidlertid ikke kommet på plass. – I Vestby skal vi ut og hente kunder i løpet av vinteren, sier Skattebo.

Han blir ikke alene i jakten på potensielle kjøpere de neste månedene.