Referansen til Testa Rossaen skjønner du hvis du leste storyen om den vakre, hvite Ferrarien «Lucybelle II» for noen få nummer siden. En bil Perfetti dyppet ganske så dypt i en råk i isen i høy fart, så vannspruten sto metervis til værs, akkurat i det undertegnede fanget hele seansen med kameraet.

Paradokset

Denne gang skulle vi fått mulighet til å sitte på i en like heftig klassisk Ferrari, sågar med svensk historie fra slutten av 1950-tallet, men med det største snøfallet i Alpebyen på 8-10 år ble den drømmen knust.

Hele fredagens statiske visning ble beholdt innendørs, og da vi tar føttene fatt over sjøen lørdag morgen skjønner vi raskt at dette ikke blir den festdagen det kunne blitt.

Nattens snøvær har avtatt, men alt av stands og boder – og Rivas nydelige mahognibåt – er nedsnødd uten sjans til å bli klargjort denne dagen.

Paradokset er fullstendig. Mens fjorårets utgave var badet i vårsol som truet med å smelte ned hele arrangementet, er årets utgave rammet av det stikk motsatte: Et titalls kuldegrader og et enormt snøfall.

Dypt under snøen har tyngden av det hele fått isen til å synke slik at vann har trengt opp flere steder. Ismyndighetene (jo – de finnes i St. Moritz) sier stopp og forbyr arrangementet å benytte isflaten. Det er ingen vits å brøyte opp banen.

Innevær

I stedet for å følge bilene på sine runder med isens sprutende fra hjulene står de helt stille her inne på nederste nivå av parkeringshuset. Bare noen få titalls meter fra der sirkuset skulle foregått.

Det blir å studere detaljer, se på folk og snakke med eierne i stedet for action denne gang, mens en kompetent jury av dommere skal velge ut sine favoritter i de fem klassene bilene er inndelt i: Open Wheels, Racing Legends, Barchettas on the Lake, Concept Cars & One Offs og Icons on Wheels.

Kategorier såpass åpne at det er plass til alle typer biler som kunne representere jet set-turistene opp gjennom tiden. Hvis arrangørene vil ha bilen. Blant dommerne er notabiliteter som den britiske arkitektlegenden Sir Norman Foster (88), som vet ett og annet om proporsjoner og vakre former etter å ha tegnet noen av verdens mest ikoniske bygg.

Fristelsen

Det mangler ikke på heftige biler og eiere som hadde satset hardt på en fin tur på isen. Piggdekkene er på for de som hadde hatt lyst til å teste redskapen skikkelig, mens noen satset på roligere rundetider med sommerdekkene på.

De som stadig hevder at dagens klassikereiere bare triller bilene sine inn og ut av trailere og stiller de ut på gress mens de pusser dekkene med tannbørste burde tatt turen hit. Det er få trailerdronninger her!

Selv om de fleste selvsagt er fraktet med trailere opp i Alpene fra hele Europa er eierne klare til å ta de ut. Koste hva det koste vil.

Når så du sist en 1950-talls Ferrari Formel 1-bil eller Le Mans-vinnere fra 1930- og 1960-tallet med piggdekk? De sto her, klare til å bli brukt, men tilsynelatende uten mulighet. Et forslag om å kjøre alle bilene til en stor åpen plass ute ble raskt avvist fordi man ikke hadde en slik tillatelse i forbindelse med arrangementet.

Men ingen kunne jo forby den enkelte å kjøre en tur med en registrert bil. Etter hvert startet den ene deltageren etter den andre opp og tok seg en tur ut i St. Moritz sentrum og opp i fjellene, litt her og der. I saltsørpa.

Naturen rår

Fem år har gått siden den italienske luksusedderkoppen og bilentusiasten Marko Makaus samlet noen av sine beste venner på idylliske St. Moritzersee på selve isflaten 1.768 meter over havet i 2019.

Da arrangementet skulle gjentas året etter ble det tatt av Covid-19. Det samme skjedde i 2021, men i 2022 var suksessen et faktum med et fantastisk arrangement som vokste enda større og enda bedre i fjor. Før det hele igjen kollapset under tyngden av naturkreftene i år. Tre av seks forsøk rammet av «Force Majeure».

Så skulle en da tro at arrangørene hadde gitt opp? Nei. De lover å gjøre sitt aller ytterste for å lage tidenes beste arrangement på sjøen neste år, fjerde helgen i februar.

«Skal, skal ikke» tenker vi mens vi tar leiebilen opp Julierpasset i mørket lenge før solen har tenkt å stå opp søndag morgen. Brøytekantene har vokst med godt over en meter, og veibanen er snødekt. Det var stengt mye av dagen før her også, så vi har heldigvis gått klar av værkaoset på vei til og fra arrangementet.

På vei tilbake til flyplassen i Zürich har dalene som var grønnkledde på vei opp torsdag ettermiddag blitt forvandlet til det de burde være på denne tiden av året: Vintersportsarenaer.

Beslutningen blir tatt i det solen begynner å forgylle blåtimen mot de vakre alpetoppene: Vi kommer tilbake neste år!