CANNES: – Vi tredoblet inntektene i fjor, det er vi veldig fornøyd med, og organisasjonen slik den er i dag er skalert for å kunne ha en omsetning på rundt 100 millioner kroner, sier Janne Aas-Jakobsen.

Hun er adm. direktør, gründer og hovedaksjonær i proptech-selskapet Consigli, som leverer AI-løsninger for eiendoms- og byggeindustrien.

Selskapet passerte 20 millioner i inntekter i fjor, og kuttet kraftig i underskuddet.

– Vi kom inn i det engelske markedet i fjor, og nå er planen å gjøre det samme i USA, sier hun.

På jakt etter salgspersonell

Selskapet har i dag 35-40 ansatte, og Aas-Jakobsen er i likhet med mange fra norsk eiendomsbransje i disse dager på eiendomsmessen Mipim i Cannes.

Hadde hun truffet ti personer med ønsket kompetanse «på gaten» i Cannes, hadde hun ansatt dem på stedet.

– Vår utviklingsavdeling består av personer fra 17 nasjonaliteter, og ti av disse har doktorgrader innen fysikk og matematikk. Vi føler at vi har et godt feste i produktutvikling, og det vi ønsker oss, er ti innen salg. Disse finner man neppe i Norge, sier hun.

Kutter tids- og materialbruk

Consigli utvikler det de selv beskriver som «deep tech», og selskapet kan beskrives som selvprosjekterende ingeniører.

Les også

Brødre med vekstrakett – vil innta Europa med gigant på laget

Brødrene Magnus og Anders Næsbu Fjærli startet sitt eget selskap i 2011. I fjor endte de med en omsetning på rundt 190 millioner. Nå skal de innta Europa med Siemens som innpisker.

– En byggherre kan få ned prosjekteringstiden fra seks til ni måneder til to dager med våre løsninger. Med de finanskostnadene det er i eiendomsbransjen, vil det gi store besparelser, sier Aas-Jakobsen.

Og også når bygget skal settes opp, kan mye rasjonaliseres.

– Gjennom AI beregner vi optimal bruk av byggematerialer, og vi har sett at vi kan bruke inntil 20 prosent innen tekniske systemer, sier Aas-Jakobsen.

– Hvordan gjøres det?

– I et kontorbygg på 20.000 kvadratmeter, er det blant annet 8 kilometer med ventilasjonssystemer og 17 kilometer vannrør. I tillegg er det store ledningsnett til lys og sprinkelanlegg. Klarer man å optimalisere bruken, kan man fort spare 10-20 prosent, blant annet ved å kunne ha tekniske rom i annenhver etasje i stedet for hver, sier hun.

Selskapet har inngått kontrakter med blant annet børsnoterte Entra, entreprenørselskapene Veidekke, Betonmast og Backe, samt rammeavtaler med en rekke kommune.

– Vi signerte nylig en avtale med Trondheim kommune, sier hun.

Formuesskatt-frustrasjon

Med opp mot 40 ansatte og totale kostnader på rundt 23 millioner, skjønner man at lønnsnivået er moderat. Opsjoner til de ansatte er en løsning for å likevel tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft.

– Alle ansatte har opsjoner, for vi ønsker at alle skal ta del i verdiskapningen, sier hun.

Og det leder selskapet inn på problematikken rundt blant annet formuesskatt.

Les også

Solgt for 2,35 mrd. to år etter sammenslåing

To år etter at fem proptech-selskaper var slått sammen til Kiona, ble det solgt for 2,35 milliarder. Gründere og ledelse samt to investorer satt på en tredel hver.

Selskapet har så langt hentet inn 40-45 millioner kroner i kapital fra investorer, hovedsakelig penger som skal brukes til å betale lønninger i flere år fremover. Dermed øker ligningsverdien på aksjene i selskapet, noe som gjør at storeier Aas-Jakobsen får en solid formuesskatteregning.

Selskapet ble priset til 300 millioner før seneste emisjon, men det er to år siden.

– Vi hadde nylig en omsetning av aksjer på betydelig høyere verdi, og eksisterende aksjonærer har meldt at de ønsker å kjøpe mer, sier hun.

Aas-Jakobsen sitter på 67 prosent av aksjene i selskapet, mens hennes kollega Ingebjørn Foss Daae eier snaue 6 prosent. Anders Buchardt og Møller Eiendom følger deretter som største aksjonærer med henholdsvis 4 og 3 prosent.

– Vi har vært tilbakeholdne med å hente penger på grunn av dette, og dette har nok hemmet veksttakten vår. Jeg synes det er veldig synd. Vi bygger en eksportbedrift, og investorer i andre land har ikke den eierbeskatningen. Det er ikke formue, det er kapital som står i bedriften, sier hun.

– Flytter heller enn å selge aksjer 

Fra flere hold, blant annet stortingspolitikere og akademia, kommer uttalelser som at de som må betale formuesskatt, bare kan selge seg ned for å kunne betjene den.

– Det viser at de ikke skjønner noen ting. Jeg kommer aldri til å selge aksjer i Consigli for å betale formuesskatt, da flytter jeg heller, sier hun.

Selskapet vil heller ikke være i utbytteposisjon på mange år, som gjør at formuesskatten ikke kan finansieres med å ta ut penger fra selskapet.

– Vi kan ikke hente inn penger for å ta dem ut for å betale formuesskatt. Det er veldig frustrerende og føles urettferdig når man gjør det politikerne ønsker seg - å bygge opp nye kunnskapsbedrifter, sier hun.