– I Norge er det lang tradisjon for forutsigbare skattebetingelser, men under dagens regjering er skatteendringene kommet på samlebånd, der den ene skatteøkningen følger etter den andre, sier Linda Hofstad Helleland, Høyre-politiker i Stortingets næringskomité.
Under Stortingets spørretime onsdag rullet politiet ut sperrebånd på plassen foran Løvebakken. Inne i salen ble næringsminister Jan Christian Vestre av grillet av opposisjonen for skatteskjerpelser og vanskelige rammevilkår.
Mini-CV
Navn: Linda Hofstad Helleland (46).
Stilling: Næringspolitisk talsperson for Høyre.
Bakgrunn: Utdanning i statsvitenskap, medievitenskap, ledelse og andre fag ved NTNU, Høgskolen i Molde og BI 1998–2007. Visepresident World Anti-Doping Agency. Innvalgt på Stortinget for Høyre fra Sør-Trøndelag siden 2001. I Erna Solbergs regjering statsråd for kultur, barn og likestilling samt distrikter og digitalisering.
Aktuell: Spørretime i Stortinget
– Tilbakevirkende kraft
– Bedriftene gir uttrykk for en bekymring fordi man ikke vet hva som venter rundt neste hjørne. Flere bedrifter har fått doblet formuesskatten på to år. Skatten på kompetanse i form av ekstraordinær arbeidsgiveravgift kom ut av det blå, og regjeringen har innført skatter med tilbakevirkende kraft, sier Hofstad Helleland.
I spørretimen viste Vestre til at investeringene i Fastlands-Norge er på rekordhøyt nivå, og at regjeringen fører en forutsigbar skattepolitikk.
– Næringsinvesteringene på fastlandet har falt siden august i fjor. SSBs siste prognoser forventer fall i investeringer både i år og neste år, sier Hofstad Helleland til Finansavisen.
– Skattene kommer på løpende bånd uten grundige prosesser i forkant og uten at man tar initiativ til brede forlik, legger hun til.
– Vil kjempe for skattelette
– Hvis dagens regjering øker skattene og Høyre vil sette dem ned, hva slags forlik kan man oppnå da?
– Man kan i hvert fall være enige om at kursen skal ligge fast og at man ikke skal plutselig og brått skal innføre nye og økte skatter. Og så vil Høyre hele tiden kjempe for at skattene skal mest mulig ned, sier Hofstad Helleland, og viser til at partiet reduserte selskapsskatten, utbytteskatten og formuesskatten da Erna Solberg var statsminister.
– Det er helt avgjørende for de investeringene man får på lang sikt. Det er beslutningene i vår regjeringsperiode som gjør at man nå får store investeringer i næringslivet.
– Så med Høyre blir det full reversering av lakseskatt, exit-skatt, og det hele?
– Vi var ikke en del av forliket som ga grunnrenteskatt på havbruk. Vi var også kritisk til grunnrenteskatten på kraft, men der fikk vi landet et bedre opplegg etter hardere forhandlinger. Høyre har vist både i og utenfor regjering at vi ønsker å senke skattene.
Næringsministeren viser til at Høyre i sitt seneste alternative budsjett videreførte 92 prosent av provenyet fra formuesskatten.
– Er tallet riktig?
– Det blir misvisende å bruke tallet på den måten. Regjeringen har økt formuesskatten, og vi klarer dessverre ikke å gjøre hele opprydningen i ett alternativt budsjett.
– Et tap for Norge
I påskeuken ble det klart at John Fredriksen-gruppen overveier å flagge ut mer av sin norske virksomhet til Kypros.
– Hva synes du om det?
– Jeg har registrert det Fredriksen sier. Problemet er at man ikke ser Norge som et trygt og forutsigbart land å drive næringsvirksomhet i. Det gjelder både bittesmå startups og folk som sitter med store verdier.
– Det vil være et tap for Norge hvis driften legges ned?
– Det er absolutt et tap for Norge, ja. Norske bedrifter som ikke investerer videre i driften sin og norsk kapital som flytter fra land gir både tapte skatteinntekter og tapte muligheter.
– På hvilken måte ville dette vært annerledes med en statsminister fra Høyre?
– I vår regjeringstid reduserte vi skattene med 34 milliarder kroner. Vi startet med å redusere formuesskatten, men kom dessverre ikke i mål. I vårt seneste alternative budsjett prioriterte vi fjerning av den midlertidige arbeidsgiveravgiften. Den må i hvert fall ikke få bite seg fast.
