«Mitt mål er at Norge skal bli verdens beste land å starte og drive bedrift i», uttalte Vestre i meldingen.

Én måned senere kom finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) med et forslag på vegne av regjeringen om endringer i en såkalt exit-skatt.

Det har skapt et opprør. De siste ukene har mange norske gründere, investorer, advokater og rådgivere tydd til ulike kanaler, som for eksempel LinkedIn, for å snakke om det norske skatteregimet. Det florerer av innlegg og kommentarer om hvordan exit-skatten kan påvirke norsk næringsliv.

«Spikeren i kista for gründerskap i Norge», skriver gründer Christoffer Andvig i Neonomics.

«Nok et eksempel på at man ikke tenker på vekst og nye næringer når politikk settes», skriver Anders Mjåset, gründer av Mesh.

«Det er bekmørkt for norsk eierskap. Dagens regjering er den mest næringslivsfiendtlige vi noen gang har hatt», mener Anders Svenheim, eier og grunnlegger av Svenheim Group.

«Gründere bryr seg om Norge. Norge bryr seg ikke om dem», skriver Kris Riise, gründer av startupen Unloc.

«Skummelt å se kompetansemangelen i regjeringsapparatet», kommenterer Vibeke Fængsrud, som står bak House of Math.

Og de er ikke alene.

De nye forslagene

Exit-skatten har i flere år vært gjenstand for kritikk, og er blitt endret og strammet inn en rekke ganger. De nye forslagene som kom i mars får kritikk for å ramme norske gründere av startuper hardt. Før november 2022 var regelen at gevinster på eiendeler kun skulle skattes av ved realisasjon, for eksempel ved salg av eiendeler, men at denne skatteplikten bortfalt fem år etter utflytting fra Norge.

Deretter ble exit-skatten endret ved at femårsregelen ble opphevet i november 2022, men betalingen kunne i praksis utsettes så lenge aksjene ikke ble realisert eller overført til nærstående.

Det nye forslaget som nå er kommet sier at du skal skatte for opparbeidet gevinst, uansett om du velger å realisere gevinsten eller ikke, dersom du flytter til utlandet. Men verdiendringer som skjer etter at man har flyttet ut vil ikke være med i beregningen. Verdifall etter utflytting reduserer ikke utflyttingsskatten. Skatten må betales innen tolv år, men dersom man flytter tilbake til Norge innen tolv år frafaller skattekravet. Det ble foreslått at endringene skulle gjelde fra og med 20. mars 2024.

Seriegründer reagerer hardt

Stian Rustad er gründeren av programvareselskapet 24SevenOffice, som utvikler skybaserte økonomisystemer. IT-selskapet ble startet opp i 1997 og har vært børsnotert to ganger – og er nå notert i Sverige.

– Når det gjelder mitt engasjement rundt formuesskatt og exit-beskatning er det ene og alene basert på hva jeg mener er best for AS Norge. Min grunnleggende holdning er at formuesskatt og exit-beskatning er skadelig for norsk næringsliv, skriver Rustad i en e-post.

Han har i tillegg vært involvert som gründer og investor i over 50 selskaper i ulike bransjer.

– Det satses uforholdsmessig mye tid og ressurser på å utforme næringsfiendtlig politikk, som hindrer bedrifter i å skape arbeidsplasser og sikre fremtidige eksportinntekter. Med en fornuftig skattepolitikk ville regjeringen hindre utflytting og kapitalflukt. De som skaper arbeidsplasser her til lands, populært kalt rikingene av venstresiden, ville da blitt i Norge, fortsetter han.

Rustad mener exit-skatten gjør Norge mindre attraktivt for utenlandske investorer, og at beskatningen oppmuntrer flere norske gründere til å etablere virksomheter i utlandet. Han sier formuesskatten tapper virksomhetene i Norge for viktig kapital, fordi skatten ofte må finansieres ved å trekke midler ut fra virksomhetene.

– Dette har en mer destruktiv effekt på de berørte bedriftene, deres ansatte, og på samfunnsøkonomien enn de relativt beskjedne inntektene staten mottar fra formuesbeskatningen.

Rustad mener i tillegg at formuesskatten forfordeler utenlandsk eierskap ved at utenlandske investorer kommer på banen.

– En amerikansk investor konfronterte meg direkte med spørsmålet om den norske regjeringen virkelig er uvitende om de skadelige effektene for Norge, eller om dette er en bevisst strategi for å vinne stemmer fra de som mangler innsikt i konsekvensene. Selv om disse investorene kan finne glede i å sikre seg aksjer til lav pris, er de også bekymret for at formuesskatten vil tømme selskapene for nødvendig vekstkapital. Dette hindrer utenlandske investorer i å investere så mye som de kan og ønsker, utdyper han.

Gründeren trekker frem sitt eget selskap, 24SevenOffice som et eksempel. Han forteller at en del av vekststrategien er kapitalinnhenting, inkludert en notering på en hovedbørs.

– Verdsettelsen av selskapet kunne lett overstige fire milliarder kroner. Hvis eierne er norske, ville de stå overfor en formuesskatt på omtrent 35 millioner kroner årlig, noe som gjør at de enten må ta ut utbytte eller selge aksjene. For å beholde norsk eierskap og unngå salg av aksjer til utlandet, blir den eneste løsningen å utbetale utbytte for å dekke formuesskatten. Dette betyr at selskapet må frigjøre nesten 60 millioner kroner årlig for å dekke både formuesskatten og den tilhørende utbytteskatten.

Venstre vil kutte formuesskatten

En av politikerne som har kastet seg inn i debatten om det nye forslaget til exit-skatt er stortingsrepresentant Alfred Bjørlo i Venstre.

– At vi må ha en form for exit-skatt tror jeg det er bred enighet om. Det avviser vi ikke. Men når det gjelder det forslaget regjeringen har lagt frem, så deler jeg den massive bekymringen som kommer fra hele gründer-Norge. Det virker ikke som finansministeren forstår eller bryr seg om gründere og den enorme internasjonale konkurransen de står i. Regjeringen durer på med stadig nye skatter, sier Bjørlo.

Han mener det største problemet er at urealiserte verdier blir skattlagt.

– De største konsekvensene vil vi se på Norges evne til å være et land som bygger store startuper og selskaper, som vi skal leve av i fremtiden. Hvis vi ikke skal leve av oljen 20 år frem i tid, må vi ha andre store næringer å lene oss på.

– Hva vil dere gjøre?

– Punkt nummer én for oss er å snakke direkte med gründere. Først etter det kan vi legge en konkret plan. Men hovedproblemet her er formuesskatten, og den vil vi kutte. Det er vi tydelige på. Grunnen til at regjeringen kommer med exit-skatten er jo fordi de har kommet med annen skatt som mange vil rømme fra, og da må regjeringen i neste omgang gjøre det vanskeligere å rømme.

Ville ikke startet opp i Norge igjen

– Du kan ikke starte et Facebook i Norge. Det går ikke an i dag, sier Andreas Bjerke.

Han er gründer av ZTL Payment Solution som har utviklet en bankuavhengig betalingsplattform for bedrifter, tidligere omtalt som B2B-utgaven av Klarna. I løpet av de siste årene har de hentet rundt 130 millioner kroner fra investorer som Grunde Eriksens Altitude Capital, Wilhelmsen og Investinor.

Bjerke er en av mange som har gått hardt ut mot exit-skatten den siste tiden.

– En av de vesentlige fasene gründerne går gjennom, handler om å finne kapital for å bidra til skalering og vekst. Nå er det begrenset av denne typen kapital i Norge, for de som stiller med risikokapital holder enten igjen på grunn av formuesbeskatning eller har flyttet utenlands allerede.

Han sier gründere ofte må flytte ut av Norge for å etablere seg i nye markeder.

– For oss hadde det vært naturlig å utvide til London eller New York. Men med de nye reglene er risikoen for stor på grunn av skatten som kommer hvis jeg flytter, eller enda verre om jeg skulle dø i utlandet. Dette treffer deg selv om selskapet ikke er likvid. Skattene begrenser derfor vekstpotensialet, forklarer Bjerke.

– Men formuesskatten er enda viktigere. Den tapper bedriftene for kapital, og eierne må ta ut utbytte for å betale skatten. Det er helt ødeleggende. Konsekvensen er at selskapene blir solgt til utenlandske eiere. Eller at det kun blir statlige støtteordninger og alt blir statsfinansiert, fortsetter han.

Han kaller Jan Christian Vestres interesse for gründere for et skamløst narrespill.

– Vestre ber gründere om innspill til hvordan regjeringen kan skape muligheter for bedrifter. Alle gründerne gir det samme budskapet. Vi må fjerne formuesbeskatningen av oppstartsselskaper. Men det skjer ingenting. Og nå kommer plutselig exit-skatten på toppen, utdyper han.

Gründeren sier han ikke hadde startet opp ZTL i Norge igjen.

– Mange andre gründere tenker det samme. Skulle jeg startet på nytt i dag, hadde jeg tatt med familien og flyttet til Stockholm. Det er skikkelig leit. Skattene som innføres er som å legge ut snubletråder for oss selv. Jeg synes ikke det er smart å starte et vekstselskap i Norge nå. Når du tenker stort, med et ønske om å vokse internasjonalt, må du stille deg spørsmålet: Hva er konsekvensen av å starte i Norge? 

– Hva må til nå?

– Det går ikke å snu det nå. Jeg ser ingen politisk vilje. Ingen vil fronte disse sakene, så denne skatten kommer til å gå gjennom i Stortinget. Jeg er veldig lite optimistisk.

Kan ikke se at exit-skatten begrenser gründere

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) spesifiserer at det ikke er foreslått en ny exit-skatt, kun endringer.

– Regjeringen vil sikre at skatt på verdistigning som opparbeides i Norge, faktisk blir betalt. Det er viktig for både tilliten til skattesystemet, og for å kunne holde skattesatsene lave for alle som bor her.

– Kan exit-skatten stå i veien for innovasjon og skalering av selskaper?

– Vi kan ikke se at de foreslåtte endringene skal innebære noen begrensninger i muligheten til å skape og drive i Norge, heller ikke i de tilfellene gründerne må være i utlandet i en periode. Velger de å flytte ut permanent, mener regjeringen at skatt på verdistigning opparbeidet i Norge, skal betales til Norge.

– Hvilke penger skal gründere betale exit-skatten og formuesskatten med, om de ikke har likvide midler?

– Betaling av utflyttingsskatt kan utsettes i inntil 12 år. Skatten bortfaller hvis man flytter tilbake med aksjene i behold før det er gått 12 år. Dette gjør det mulig med langvarige opphold utenfor Norge, samtidig som det sikrer at skattekravet gjøres opp innen rimelig tid hvis man blir ute i lang tid.

Flyttet fra formuesskatten

En av dem som allerede har forlatt Norge, er Fredrik Haga. Han meldte flytting fra Oslo i desember 2022, til Zug i Sveits. Haga er en av gründerne bak teknologiselskapet Dune Analytics. Selskapet har utviklet en plattform for analyse av kryptovaluta. For to år siden ble selskapet verdsatt til over én milliard dollar, eller over ti milliarder kroner, som ga selskapet såkalt enhjørningstatus – og gjorde de to gründerne til milliardærer.

Haga er en av mange som går hardt ut mot exit-skatten på sosiale medier. Han anbefaler norske gründere å flytte fra Norge allerede før de starter å bygge opp noe. «Med exit-skatten får du en umulig skatteregning på teoretiske og urealiserte verdier om du ønsker å flytte fra den håpløse formuesskatten. Vondt har blitt verre, og det er vanskelig å se hvordan ambisiøse gründere i en global verden skulle velge å bygge selskap fra Norge nå», skrev han blant annet på LinkedIn.

Er redd for konsekvensene

For over ti år siden var Alexander Woxen en av grunnleggerne av Startuplab i Forskningsparken. Etter hvert ble det Norges største inkubator og akselerator for teknologiselskaper, som har rundt 100 medlemmer til enhver tid. I senere tid har han blant annet vært adm. direktør i teknologiselskapet Huddly.

– Jeg har forsøkt å holde meg litt i kulissene etter Startuplab, men det siste tiltaket fra regjeringen er frustrerende. Mest fordi det påvirker direkte og indirekte det ufødte næringslivet som i liten grad har en stemme. Denne saken har allerede tiltrukket internasjonal oppmerksomhet, sier Woxen.

– Vi er helt avhengige av folk som tør å ta risiko, til tross for at vinnersjansen er liten. Vi trenger et teknologiorientert næringsliv hvis vi skal løse noen av de store utfordringene som vi står overfor. Enten det er helse eller det grønne skiftet, fortsetter han.

Han mener norske oppstartsselskaper fremstår stadig mindre attraktive for investorer.

– Økosystemet rundt gründere kan bli kraftig svekket. Høy tapsrisiko og lang bindingshorisont gjør det sannsynligvis mindre attraktivt å investere penger i risikable prosjekter, og dermed blir det færre som kan skape arbeidsplasser og løse samfunnsutfordringer. Denne særnorske problemstillingen har trolig også ringvirkninger utenfor landet.

Woxen sier investorene i Norge må holde mer av kruttet tørt for å være tilstrekkelig likvid for å betale formueskatt.

– Formuesskatten jobber kontraproduktivt. Gründere har utrolig dårlige odds i utgangspunktet. Om det ikke er vanskelig nok å være gründer til å begynne med, gjør norske skattefinter det enda vanskeligere.

Han trekker frem at et annet problem med exit-skatten er å tiltrekke internasjonalt talent til Norge.

– Disse menneskene skal trolig flytte hjem igjen, i alle fall ønsker de friheten til det, og da må de forholde seg til exit-skatten. De risikerer å komme i skattegjeld på verdier som kanskje aldri blir til.

Det er tirsdag. Woxen jobber fra StartupLab denne dagen.

– Her er det mismot. Jeg er veldig usikker på hva som er veien ut av dette. Skaden har nok langt på vei skjedd. Trøsten er at det også ble startet opp suksessfulle selskaper for 15 år siden. Selskaper kan lykkes til tross for dette. Men det er bare synd at de i så fall lykkes til tross for skattene, og ikke lykkes på grunn av dem. Det største tapet er næringslivet vi aldri får. Jeg tror ikke vi mister eksisterende, vellykkede selskaper, men vi får ingen nye suksessfulle selskaper heller.

Ut mot norske politikere

– Den skaden som er forårsaket av et slikt lite gjennomtenkt og tilsynelatende kortsiktig, ideologisk drevet forslag, er allerede et faktum. Ingen som ønsker å bygge og investere med et langsiktig perspektiv, kan stole på den ustabiliteten som Støre-regjeringen representerer, sier Johan Brand.

Han var en av gründerne bak læringsplattformen og milliardselskapet Kahoot, og har i flere år jobbet med det engelske englefondet til Atomico. I dag kaller han seg en «venture builder» eller selskapsbygger, og investor. Han investerer både gjennom investeringsselskapet We Are Human, som han var med på å starte opp, og i sitt eget investeringsselskap Wesmann Hawkins. I løpet av de siste ti årene har han gått inn i over 60 selskaper i tidlig fase, blant annet Strise, Paebbl, Tiimo, NoMy og OpenTron.

– Jeg uttaler meg sjeldent om skatt, og er ikke interessert i å kommentere om noen 100 mennesker flytter til Sveits. Men på akkurat dette temaet her må jeg si noe. Jeg bryr meg fordi det ikke handler om å betale skatt, men når og hvordan.

På LinkedIn skriver han blant annet at «Den nåværende regjeringen i Norge fortsetter å demonstrere sin totale mangel på kunnskap om den nye økonomien. De kommer nå med en exit-skatt, på toppen av det allerede dårlig utformede skattesystemet for norsk eierskap.» (oversatt fra engelsk, jour. anm.).

– Jeg valgte bevisst å flytte hjem til Norge i 2014 for å bygge noe her da vi startet Kahoot. På den tiden var det fortsatt et relativt fordelaktig skatteregime her hjemme.

Han forteller at exit-skatten har fått reaksjoner i gründermiljøene utenfor Norge også.

– Noen har vurdert å flytte til Norge, men er blitt usikre fordi de aldri kan flytte ut igjen. Folk utenfor Norge setter spørsmålstegn ved hva som skjer her. Exit-skatten er bare ett eksempel på en rekke ting som har skjedd den siste tiden som skaper usikkerhet for oss som bygger selskaper i Norge, for investorene her, for utenlandske medgründere og medinvestorer i utlandet.

– Jeg vil betale skatt, jeg. Men jeg vil betale på overskudd, ikke på oppstartsselskaper som ikke tjener penger. Skattene struper selskapene, legger han til.

Nå mener Brand at andre nordiske og nordeuropeiske land er mer attraktive enn Norge å være gründer eller investor i om dette fortsetter.

– Argumentet fra politikerne er at skattene skal ta milliardærene, men jesus christ. Nå må folk våkne opp. Dette treffer gründerne og investorene direkte. Politikerne forstår ikke den nye økonomien rundt teknologiselskaper.

Mange teknologigründere går inn i debatten

«Norsk skattepolitikk er på ville veier», uttalte Andre Backen, gründer av Oliasoft, på LinkedIn.

«Gründere er nå gisler i Norge», skrev Carlo Kriesi, gründer av Vitroscopo, på LinkedIn.

«I stedet for å fikse dilemmaene med skatten, som faktisk kan bidra til bedre rammevilkår for gründere som på sikt vil føre til betydelig flere skattekroner, kommer Vedum med et nytt sjokk og skattebombe», sier Fredrik Harestad, gründer av Unlisted, på LinkedIn.

«Hvilken utlending er gal nok til å komme hit for å være med på en startup nå?» skrev Trygve Karper nylig på LinkedIn.

Sistnevnte er gründer av Databutton. Teknologiselskapet holder til i Oslo og utvikler et verktøy som bruker kunstig intelligens til å bygge avanserte applikasjoner. I fjor høst gjennomførte Databutton en emisjon hvor de hentet 54 millioner kroner. Runden var ledet av norske Skyfall Ventures og finske Maki.vc.

– Det er ganske utrolig, men det eneste fornuftige i dag er å etablere seg utenfor Norge. Jeg tror at folk flest ikke får med seg hvor alvorlig det er. Når man vet at olje og gass skal ut, så er det ganske utrolig at man prioriterer å få inn noen symbolske milliarder fra en håndfull mennesker over å legge til rette for framtidige inntekter man kan skattlegge, sier Karper.

Han mener det er umulig å rekruttere en utenlandsk stjerne på grunn av exit-skatten.

– Fra før av er vi verdens dyreste land å starte et firma i, og har med andre ord verdens fattigste startuper da verdsettelsene er globale. Det sørger arbeidsgiveravgift, formueskatt og levekostnader for. Nå blir det i tillegg umulig å rekruttere talent. Da er det jo betimelig å spørre seg selv om hva som er fordelene med å starte i Norge?

– Det er faktisk helt umulig å la en ansatt ta del i verdistigningen, med mindre de har innmari lyst til å bli her for alltid, fortsetter han.

Startuplab hardt ut mot forslaget

– Exit-skatten er ikke bare en skattemessig belastning. Den er et symbol på et større problem hvor Norges skatteregime og rammevilkår virker motvirkende for de som ønsker å skape verdier og jobber gjennom global vekst, sier Christina Wiig.

Hun er leder for partnerskap i Startuplab. Siden starten for drøyt ti år siden har de hjulpet over 500 selskaper. Noen av selskapene de har jobbet med er blant annet reMarkable, Otovo, Ardoq og Huddly. I likhet med mange gründere, tror også Wiig at exit-skatten begrenser tilgang på risikovillig kapital.

– Investorer, som allerede er skeptiske, blir enda mer tilbakeholdne når de ser at en stor del av den potensielle avkastningen vil bli beslaglagt av staten. Dette kan gjøre det vanskeligere for norske selskaper å konkurrere globalt, hvor tilgang til kapital ofte er avgjørende for å kunne skalere raskt, forklarer hun.

På LinkedIn har Wiig uttalt seg om exit-skatten, og skrevet at skatteklimaet og rammevilkårene i Norge blir ulevelig for de som bygger virksomheter.

– Utover exit-skatten er det også flere skatter og avgifter som påvirker gründere negativt, som formuesskatt på arbeidende kapital, høy inntektsskatt på gevinst ved aksjesalg og ekstraordinær arbeidsgiveravgift. For nøkkelansatte som ofte mottar deler av sin kompensasjon i form av opsjoner, betyr opsjonsskatten at de kan ende opp med å betale skatt av en inntekt de ikke har mottatt i kontanter, utdyper Wiig.

– Vi har allerede flere eksempler på selskaper med utenlandske investorer som blir kontaktet av investorene med spørsmål om hva de nye skattene betyr. Når andre land vifter med gunstigere skatteordninger og mer støttende økosystemer for oppstartsbedrifter, mister Norge sin appell som et gründervennlig land.

Den øverste sjefen i Startuplab, Per Einar Dybvik, har også slengt seg med i debatten.

– Regjeringen er i gang med en gründermelding hvor målet er at Norge skal være verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Ironisk nok har den samme regjeringen innført en rekke tiltak i jakten på de rike, som har en særdeles negativ effekt for gründere. Det er neppe tilsiktet, men økt formuesskatt, økt arbeidsgiveravgift og nå en ny exit-skatt undergraver regjeringens mål med gründermeldingen. Det er på tide at regjeringen forstår hvor ødeleggende skattepolitikken er for norske gründere, før Norge blir et land der ingen ønsker å starte eller drive virksomhet, sier Dybvik.

Mener skattene jobber mot sin hensikt

«Rart å bo i et land med skatteregler som gjør at myndighetene må låse døren», skrev Per Christian Goller på LinkedIn nylig.

Han var med på å starte opp nykommeren Aprila Bank i 2017. Siden den gang har de inntatt markedet for finansiering av små og mellomstore bedrifter.

– Veldig mange skjønner ikke at exit-skatten er et problem. Men den treffer ikke bare rike. Den straffer gründere som vil innta markeder utenfor Norge og pensjonister som har spart opp penger. Den kan treffe alle som kunne tenke seg å flytte fra Norge, uansett grunn.

Gründeren mener skattene i Norge jobber mot sin hensikt.

– Formuesskatt skaper et klasseskille. Gründerne som arbeider utallige timer for lite lønn har ikke penger til å betale formuesskatt. Den hindrer vanlige folk å skape seg verdier. Exit-skatten har akkurat samme effekt. Gründere som vil vokse selskapet sitt ut av landet, har ikke råd til å betale exit-skatten. Dermed skapes et større skille mellom de som har svært store verdier, og de som ikke har kapital og likvide midler enda.

– Det er veldig rart å leve i et land hvor man er låst inne. Tenk at vi i verdens rikeste land har fått et skattesystem hvor myndighetene må låse utgangsdøren, og samtidig låser inngangsdøren for kapital og kompetent arbeidskraft utenfra, og hindrer innovasjon, utdyper han.

Goller mener hele formuesskatten burde fjernes.

– Andre land har verdiskapning øverst på agendaen. I Norge jobbes det mer med hvordan å fordele verdier, enn å skape verdier. Men om ikke verdiskapning settes på agendaen, blir vi bare enda mer avhengige av oljepengene. Det trengs enorme investeringer over mange år for å skape fremtidens bedrifter, men regjeringen straffer private initiativ, investering og sparing. Vedum tåler så inderlig vel den skatt han ikke skal betale selv.