Men det har også truffet arkitektene.

I 2022 var arkitektbransjen raskt ute med å merke utfordringene i bransjen. For to år siden gikk Fortunen Arkitektur i Bergen konkurs, etter 25 år i drift. Noen måneder senere måtte det anerkjente selskapet Dark arkitekter permittere 13 ansatte. Deretter sendte arkitektkontoret Shark varsel om permittering til halve staben. I fjor høst kuttet Sweco Architects 30 årsverk.

Men utfordringene har ikke stoppet. I stedet er problemene blitt enda større.

– En god stund har det vært en krise i bransjen, og det er fortsatt veldig tøft. Nå går det på stumpene løs for flere medlemsbedrifter, sier Steinar Skjerdingstad, adm. direktør i Arkitektbedriftene.

Foreningen har rapportert om høyere arbeidsledighet blant arkitekter i halvannet år.

– Vi ser dårligere lønnsomhet i bransjen nå enn for fire, fem år siden. Dagens krise i hele byggebransjen rammet Østlandet først, men har etter hvert spredd seg utover landet. Hver uke får vi beskjed om at kontorer vurderer å legge ned eller står i pågående nedbemanningsprosesser.

Skjerdingstad forteller at mange ble permittert allerede i 2022.

– Men permittering er bare et godt virkemiddel hvis nedgangen er kortvarig. Denne krisen har derimot pågått mye lenger enn prognosene viste, og selskaper har vært nødt til å nedbemanne.

Han forklarer at problemene skyldes lav aktivitet i byggebransjen.

– Det er både på grunn av lav boligbygging, men også at offentlige prosjekter stoppes. Samtidig er arkitektene presset av høyere kostnader knyttet til offentlige anbudsprosesser. Det er en tøff kamp om anbudene, og arkitektene selger seg billig for å vinne dem. Dermed går marginene til arkitektene ned og det blir en negativ spiral.

– Jeg er veldig spent på å se resultatene til medlemsbedriftene våre fra 2023. Vi så at mange hadde det tøft i 2022, så man kan bare tenke seg hvordan det har vært i 2023. Men at renten nå har stabilisert seg er selvfølgelig et godt tegn, fortsetter han.

Anerkjent selskap slått konkurs

I fjor høst kom nyheten om at arkitektkontoret Space Group var konkurs – for andre gang. Selskapet gikk konkurs for første gang sommeren 2014. Space Group holdt til i Industrigata 36, og kontoret har vunnet flere priser. De står bak blant annet ombyggingen av Aker Brygge, utbyggingen av Oslo S, Tromsø fergeterminal og Sandnes Ruten.

– Konkursen skyldtes blant annet sviktende oppdragsmengde og et par tapsprosjekter, sier Johan Ratvik, partner i BDO Advokater.

Han er oppnevnt som bostyrer i konkursboet til Space Arkitekter. Selskapet ble tatt under behandling som konkursbo ved Oslo tingrett 30. oktober. Bakgrunnen var begjæring om oppbud fra styret.

– Styret selv sa at de begynte å få problemer underveis i pandemien. Men hovedproblemet var at de ikke fikk nok oppdrag. Da arkitektkontoret gikk konkurs var gjelden i selskapet på 3,5 millioner kroner, fortsetter Ratvik.

I innberetningen står det at bedriften hadde en gradvis vekst, frem til et toppunkt i 2010 hvor det var 18 ansatte og en omsetning på 25 millioner kroner. I 2022 var omsetningen på 12,5 millioner kroner. Selskapet har gått med et underskudd de siste tre årene forut for konkursåpningen.

Arkitektene bak selskapet er arkitektene Gary Bates og Gro Bonesmo. Førstnevnte hadde rollen som adm. direktør og er opprinnelig fra USA. Begge var på eiersiden med henholdsvis 42,33 og 28 prosent av selskapet.

I innberetningen står det blant annet at «Bonesmo har opplyst at arkitektmarkedet er krevende, og det må brukes mye tid på anbudskonkurranser hvor det er usikkert om man når opp. I tillegg er prosjektene ofte svært langsiktige. Bonesmo har videre forklart at driften i Selskapet ble betydelig påvirket av pandemien hvor flere prosjekter stoppet helt opp.»

Et enkeltprosjekt i Sandnes skal i tillegg ha blitt svært tapsbringende for Space Group.

Regnskapstallene fra i fjor viser at selskapet hadde 2,5 millioner kroner i inntekter før konkursen, med et negativt resultat før skatt på 1,9 millioner.

– Å gå konkurs er noe som kan skje. Ett stort prosjekt som går gærent er nok til å velte et selskap, sier Bates.

Han og medgründer Bonesmo startet Space Groups forgjenger i 1999.

– Jeg vil ikke snakke så mye om det som skjedde med Space Group. Men det jeg kan si er at bransjen har gått gjennom mer enn bare økonomiske svingninger. Jeg har vært i bransjen siden 90-tallet, og jeg har sett hvordan den har endret seg. Da var det flere som drev mindre kontorer med fem til ti personer. Men vi har sett mer og mer oppkjøp av arkitektkontorer gjennom årene. I dag er det vanskeligere å drive små arkitektkontorer, fortsetter arkitekten.

– Hva kommer det av?

– På en måte er det arkitektenes egen feil. Mange arkitekter blir mer og mer spesialiserte, og dermed blir også bransjen mer segmentert. Samtidig er marginene i bransjen lave. Hvis markedet da blir vanskelig, blir det ekstremt utfordrende. På toppen av det skjer det utvikling, som at vi skal ta bærekraftige valg. Staten setter nye krav, men vi må ta regningen selv. Arkitektene får hele ansvaret.

Bates eier fortsatt holdingselskapet bak Space Group og har endret navnet til Make Make.

– Jeg har gjort det om til et driftsselskap og jobber videre gjennom det. Jeg foreleser en del i USA og har også et selskap der, også kalt Make Make.

Måtte kutte 30 årsverk

I september i fjor kom nyheten om at Sweco Architects måtte kutte 30 årsverk. Det var bare noen måneder etter at arkitektkontoret ble lansert, etter at ingeniørselskapet Sweco hadde kjøpt opp arkitektkontorene TAG og Arcasa.

– Bakgrunnen for nedbemanningen var at boligmarkedet svingte kraftig ned. Når volumet forsvinner må vi tilpasse kapasiteten, sier Johannes Goa Ludvigsen, konstituert divisjonsdirektør i Sweco Architects.

I dag har arkitektkontoret rundt 160 ansatte fordelt mellom Oslo, Bergen og Trondheim. Ludvigsen beskriver et marked med få transaksjoner og lange prosesser. Svært annerledes enn det var for noen år siden.

– I tillegg merker vi et veldig prispress i arkitektbransjen. Dessverre ser en del ut til å være villige til å gå på akkord med tidligere prisstrategi. Jeg synes det er et varsko til bransjen, mener Ludvigsen. 

Han forteller likevel at de begynner å se lys i enden av tunnelen. 

– Siden januar og februar har vi kjent på lite løft igjen innenfor boligbransjen. Men vi opplever at det fortsatt er et veldig tøft marked.

Fersk konkurs i Oslo

Siden 2009 har Pi Arkitekter holdt til i Oslo. Opprinnelig var navnet IDA arkitekter, men de byttet navn for syv år siden. Bedriften var blant annet med på renoveringen av Villa Heftye og boligprosjektet deres i Kingos gate 11 ble nominert til Oslo Bys Arkitekturpris i 2022.

– Boligprosjekter har sysselsatt veldig mange arkitekter, og derfor har de som kun har jobbet i den sektoren fått et problem. Samtidig er det nesten full stopp innenfor næringsbygg, sier Kristian Schønberg Christensen.

Han står bak Pi Arkitekter, sammen med Irmelin Muri. I Rosenborggata 19 C pleide det å sitte flere ansatte. Nå er lokalene tomme. 15. januar i år ble det åpnet konkurs i boet til arkitektkontoret. På fasaden i Rosenborggata henger et svart skilt. Flere arkitektkontorer er oppført på rekke og rad. Navnet Pi Arkitekter er delvis fjernet. Skriften er ikke lenger hvit, men du kan fortsatt lese navnet til arkitektkontoret som en gang befant seg innenfor dørene. 

– Årsaken til konkursen vår var hovedsakelig at oppdragene våre ble borte. Vi var tungt inne i boligprosjekter, gjerne med opptil 15 enheter, og hadde god ordretilgang helt frem til sommeren i fjor, sier Christensen.

De siste ti årene har omsetningen deres stort sett ligget på rundt fem millioner kroner i året, med all-time high i 2016 med 8,1 millioner i omsetning. De siste offentlige regnskapstallene fra 2022 viser inntekter på 5,7 millioner, med et overskudd på 300.000 kroner. Men i januar i år var det over for arkitektkontoret.

– I løpet av sommerferien i fjor virket det som mange fikk angst for fremtiden. Alle de sikre jobbene vi hadde ble kansellert eller utsatt på ubestemt tid, samtidig som vi hadde en del pågående prosjekter som gikk mot slutten. Vi trodde først det skulle bli bedre, men det ble helt stille. Siden vi ikke visste tidsperspektivet, kunne vi ikke holde liv i selskapet, utdyper Christensen.

Stengte butikken

Fra Akersbakken i Oslo har André Thorstensen drevet butikken Arkitekt- og designservice i flere år. Han startet med et enkeltpersonforetak som etter hvert ble til et aksjeselskap. Butikken har vært leverandør av modell-og tegnemateriell til arkitekter. Thorstensen har blant annet solgt materialene arkitektene bruker til å bygge fysiske modeller.

– Jeg har hatt god innsikt i bransjen og siden 2021 har jeg sett arkitektkontorer permittere og nedbemanne. Dessverre har nedturen i bransjen bare fortsatt gjennom årene. Jeg startet opp i 2017 og hadde en omsetning på over to millioner kroner i året. Men etter pandemien har det bare gått nedover.

Thorstensens butikk har vært sterkt preget av nedgangen i arkitektbransjen. Han forteller at varene han importerte, fra både utenlandske og norske leverandører, gikk kraftig opp i pris – i likhet med materialene ellers i byggebransjen.

– Det i seg selv var ikke så kritisk, men det kritiske var at arkitektene ikke bygget fysiske modeller fordi de ikke hadde prosjekter.

I september i fjor ble det til slutt åpnet konkurs i boet til Arkitekt- og designservice.

– Jeg måtte slå firmaet mitt konkurs fordi jeg ikke kom meg ut av leiekontrakten. Men jeg fikk solgt det meste av lagerbeholdningen til et annet selskap, hvor jeg også er innleid som konsulent nå, fortsetter han.

La ned arkitektkontor

– Recession alert, recession alert, sier Jack Hughes.

Han er arkitekt og partner i Makers Hub. I januar bestemte han og medgründeren Else Abrahamsen seg for å legge ned arkitektkontoret etter seks år i drift. De forteller at det er flere årsaker bak nedleggelsen, men at den økonomiske situasjonen var en viktig del av det.

– 2023 gikk kjempedårlig. Før vi la ned hadde vi allerede prøvd å permittere de ansatte. Jeg var også permittert. Da jeg snakket med Nav ble jeg fortalt at jeg var langt fra den eneste arkitekten som hadde tatt kontakt med dem. At det går dårlig med arkitektbransjen kan være et tegn på en kommende resesjon, sier Hughes.

Selskapet jobbet mye med offentlige prosjekter, og kundene var gjerne kommuner eller bydeler. De jobbet for eksempel med å pusse opp asylmottak eller rusinstitusjoner.

– I tøffe tider virker det som disse prosjektene blir kuttet eller satt på pause. Å jobbe med offentlige kunder pleier å være ganske trygt, men nå er til og med de prosjektene stoppet. Siden julen 2022 hadde vi nesten ingen nye jobbtilbud. Vi jobbet mest med mindre prosjekter på mellom 100.000 og 500.000 kroner. De offentlige instansene sa at store deler av budsjettene deres ble brukt under pandemien og at budsjettene var mye strammere nå, forklarer Hughes.

I 2022 omsatte Makers Hub for 3,3 millioner kroner, med et underskudd på 300.000 kroner. Året før var inntektene på 3,9 millioner kroner.

– Økte materialkostnader har også gått hardt utover oss. Den siste tiden kunne materialer stå for halvparten av budsjettet vårt. Tidligere var det langt lavere.

Hughes har fått en jobb på Fellesverkstedet på Grünerløkka, og har startet et nytt selskap kalt Jack Designs.

– Jeg synes det er veldig synd at vi måtte legge ned. Vi hadde ingen gjeld og vi gikk ikke konkurs. Men vi gjorde viktig arbeid som hjalp mange mennesker, så det var trist å oppløse selskapet.

Byttet jobb

Fur Arkitekter i Trondheim ble oppløst i oktober i fjor. De byttet navn i 2019 fra Tyin Tegnestue Arkitekter, og har blant annet jobbet med Sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. Nettsiden deres eksisterer fremdeles, og viser mange bilder av moderne hytter ved sjøen, i skogen og på fjellet. Men selskapet er lagt ned.

– Hovedårsaken til at vi avviklet selskapet var egentlig at Ørjan fikk et bra tilbud om en annen jobb. For min del var det en god unnskyldning til å starte med noe annet, sier Paul Andreas Grøntvedt Gjertsen.

Han drev arkitektkontoret sammen med Ørjan Nyheim, og de eide 50 prosent av selskapet hver.

– På den tiden var det naturligvis ikke en overflod av prosjekter som rant inn. Vi kunne nok drevet videre, men sannsynligvis med mer uforutsigbar arbeidsmengde enn de siste årene, siden våre viktigste oppdragsgivere hadde vært Statsbygg, Statens vegvesen og et par solide, private kunder.

Gjertsen har gått over til å jobbe med billedkunst og filmproduksjon.

– En litt kjøligere byggebransje er kanskje er et nødvendig onde med tanke på den globale bærekraftskrisen vi er inne i. Arkitektbransjen står for et betydelig bidrag til ressursbruk, og da er det kanskje ikke feil å stoppe opp og tenke seg litt om?