
Den siste før de gikk konkurs
VILLA D’ESTE, ITALIA: Duesenberg bygde bare om lag 480 Model J før de gikk konkurs. Det siste chassiset fikk et fantastisk karosseri bestilt av Maharajaen i Indore.
Med 265 hestekrefter i standardutførelse og en pris minst tre ganger så høy som en Cadillac ,var Duesenberg den desidert mektigste bilen i USA da den ble lansert sent i 1928.
Planen var en årlig produksjon på 500 biler, men før den første var levert, var de glade 20-årene erstattet med depresjon og nedgangstider. De høye ambisjonene ble raskt en ren utopi. Det skulle ta hele syv år å bli kvitt de nærmere 500 chassisene, og i 1937 foldet selskapet sammen for godt.

Men legenden om «America’s Mightiest Automobile» lever videre, og den blir ikke stort bedre enn denne fantastiske 1935 Duesenberg SJ Gurney Nutting Speedster.
Karosserimakernes drøm
«They saved the best for the last» er det noe som heter på engelsk, og på en måte passer det knapt bedre enn på akkurat denne. Det er nemlig det aller siste chassiset som rullet ut av fabrikken i 1935: chassisnummer 2614 med motornummer J-585.

Til da hadde kun 29 av chassisene blitt sendt til Europa for å få karosserier fra noen av de mest eksklusive karosserimakerne på denne siden av Atlanteren: Hibbard & Darrin og senere Fernandez & Darrin hadde kledd opp en håndfull hver og Castagna, Saoutchik, Franay, Dietrich og D’Iteren Freres var blant de som hadde prøvd seg på det gedigne chassiset.

Maharajahens leketøy
Men det var ingen av de som hadde gjort Duesenberg-karosserier tidligere som ble valgt av kunden på akkurat dette chassiset med en enorm akselavstand på 153 tommer. Kunden var den 28 år gamle Maharajah Holkar av Indore, og han hadde valgt en anerkjent britisk leverandør som hadde bygd mangt en Rolls-Royce og Bentley tidligere: J Gurney Nutting & Co i Croydon, litt syd i London.
Maharajaene var fyrster som selv under britisk herredømme hadde spesielle rettigheter (og inntekter) som herskere over de opprinnelige statene i India. Og da bilene kom, ble de ofte klodens mest ekstravagante kunder både hva gjaldt antall og luksus. Som for denne enorme Duesenberg.

Hvis du ikke har noe forhold til akselavstand på 153 tommer, så hjelper det kanskje å si rett under fire meter, og med store hjul og generøst overheng i hekken, snakker vi fort en bil som snuser på seks meters totallengde. Det kunne blitt plass til både sju seter og mer der, men maharajaen foretrakk en en åpen toseter med plass til svigermor langt bak.

Unike detaljer
Gurney Nuttings designer A. F. McNeill tok utfordringen og kom opp med en av bilhistoriens mest overdådige tosetere med lange, utdratte skjermer og en hekk for evigheten. Alle linjene ble forsterket av tofarget karosseri.
Royale detaljer inkluderte flaggfester og rød/blå lykter som viste om Maharajahen og/eller fruen var om bord.

– Maharaja Holkar av Indore hadde en fantastisk smak når det gjaldt biler, gjenstander, arkitektur, klær og så videre, spesielt fra Art Deco-perioden. En Holkar-bil var alltid på øverste hylle blant de indiske kongelige, Maharajaene, og nærmest alle bilene hans ble bestilt med en en safranlignende farge.

– Han stammet fra Suryavanshi-klanen, som var tilbedere av solguden, og dette var en mye brukt farge i den klanen, forklarer den indiske biljournalisten og Adil Jal Darukhanawala mens vi begge beundrer bilen fra hans hjemland for første gang på nært hold.

Til USA
Da bilen ble ferdigstilt ble den skipet tilbake fra London til New York. Herfra ble den kjørt tilbake til Duesenberg-fabrikken i Indianapolis av Dusesenberg-ansatte. Etter en ekstra sjekk og oppgradering med kompressormating ble den nå SJ-spesifiserte Duesenbergen levert til Maharajaens gods i Santa Ana, California, fordi det var frykt for at Japan ville invadere India.
Da spenningen i India avtok ble Duesenbergen fraktet til India via Singapore. Der ble den sannsynligvis til en gang på 1950-tallet da den igjen tok turen til USA, hvor den har forblitt opp til i dag.

Fantastisk kjøretøy
– Det er en racerbil. En gigantisk racebil, sier Bill Lyon smilende i det han starter den nær 90 år gamle kompressormatede 6,9-liters rekkeåtteren på 320 hestekrefter.
Bill er vokst opp med denne og en hel rekke andre fantastiske klassikere, kjøpt av hans far General William Lyon. Blant de nær hundre bilene er også den første Duesenberg Model J og nesten ti til. Legg til et par Mercedes-Benz 770, blant annet finske Gustaf Mannerheims, som han fikk i gave fra Hitler og en rekke Bugatti, Ferrari og de fremste amerikanske klassikere, så skjønner du at den ikke kommer fra noen vanlig garasje.

Toppfarten til Duesenberg Model J ble oppgitt til 186 km/t, og den gjorde 144 km/t på annet gir. Konkurrentene Cadillac, Packard og Marmon var ikke i nærheten av å matche de ytelsene. SJ-utgaven med kompressor hadde en toppfart opp mot 225 km/t, avhengig av karosseritype.
Turtallet stiger med en kraftfull, dyp og velvillig brumming under varmkjøring før kompressoren kobler inn med et vanvittig hyl når pedalen trykkes litt ekstra raskt mot gulvet. Veiene i og rundt Cernobbio gir ikke rom for noen utskeielser, men hjemme i California har Lyon både åpne veier og flystriper å teste den på.

– Til tross for en vekt på 2,4 tonn og kun tre gir flytter den seg raskt og stabilt. Riktignok krever både styring å bremser at du bruker armer og ben aktivt, men den kjører som et veritabelt landeveislokomotiv, forklarer han.

Unik perle
Det var hans far, General William Lyon, som kjøpte og restaurerte den unike bilen helt tilbake i 1988, og den har tålt de vel 35 årene etter godt. Den fremstår fortsatt i perfekt forfatning på sitt første Europa-besøk siden den ble skipet fra England til USA i 1935.

– Det er fantastisk å se en av de flotteste, sportsligste og kraftigste bilene bestilt av noen indisk kongelig. Og kudos til Bill Lyon og familien for å ha både tatt vare på bilen, bruke den og ikke kle den opp som en garasjedronning, stråler Darukhanawala som endelig har fått møte en av de bilene i verden han aller helst ville se.

Vi er ikke uenige. Helt siden vi kjøpte vår første bilbok, «Automobile Quarterly’s World of Cars» midt på 1970-tallet, har denne bilen brent seg fast på netthinnen. Og selv om vi har sett et sted mellom 150 og 200 Duesenberg live i løpet av drøye 30 år, har akkurat denne aldri vært der vi var. Før nå.
Dommerne på Concorso d’Eleganza Villa d’Este lot seg også imponere, for etter å ha vunnet den spesielle Maharaja-klassen, ble de enige om at dette var den aller, aller fineste bilen på hele ustillingen. Vel fortjent.




