Article lead
lead
Følg med på disse: De to erfarne eiendomsmeglerne Tom Elliot Johnsen (t.v.) og Nils O.M. Nordvik tipser om hvilke arkitekter som hever verdien på en eiendom.  Foto: Thomas Bjørnflaten, Iván Kverme, Trond Reidar Teigen/NTB og Zovenfra / Fotomontasje: Kapital

Arkitektene rikingene drømmer om:– Fått flere gode priser

Eier du et hus tegnet av en av disse arkitektene, sitter du mest sannsynlig på en formue.

Publisert 13. juni 2024 09:06Publisert 13. juni 2024 09:06
Lesetid: 9 minutter

I vinter skrev Kapital om arkitekten Arnstein Arneberg, en sak det var stor interesse for. Fra Arneberg begynte å tegne privatboliger for over 100 år siden, har landets velbeslåtte kastet seg over husene hans. 

Han er rett og slett en milliardærfavoritt. 

– Hvis Arneberg har tegnet et hus, skryter vi meglere av det med en gang. Det er et stort pluss, uttalte den erfarne eiendomsmegleren Tom Elliot Johnsen, som opererer mye i luksusmarkedet, til Kapital da.

Den største milliardærfavoritten: Arnstein Arnebergs arkitektur står svært høyt blant Norges velstående. Her står arkitekten foran en modell av Akershus slott, hvis restaurering han i sin tid ledet. Foto: Aktuell/NTB

En rekke milliardærer eier eller har eid Arneberg-villaer: Arne Fredly, Trygve Hegnar, Petter Olsen (kanskje ikke milliardær lenger), Kjell Inge Røkke og Petter A. Stordalen. 

Det hele ble toppet av Katharina Andresens kjøp på Bygdøy i fjor høst da hun bladde opp stort for en Arneberg-villa til seg selv og forloveden for 585 millioner kroner, en hinsides rekord i norsk sammenheng.

Tegnet av Arneberg: Milliardærarving Katharina Andresen bladde opp 585 millioner kroner for en Arneberg-villa på Bygdøy i fjor. Foto: Nyebilder
Arneberg-fan: Eiendomsmegler Tom Elliot Johnsen i Sem & Johnsen. Foto: Thomas Bjørnflaten

Men det er ikke bare Arneberg-villaer som får kjøpere og meglere til å få stjerner i øynene. Kapital har vært i kontakt med eiendomsmeglere og en professor i kunsthistorie som tipser om andre arkitekter som fort gir merverdi til boligen. Vi har også supplert listen med noen navn vi selv har notert oss fra rå boligpriser på arkitekttegnede hus, komplett liste følger i artikkelen.

Den beste etterkrigskunstneren

Ifølge kunsthistorieprofessor Espen Johnsen ved Universitetet i Oslo blir Arneberg omtalt som rikmannsarkitekt. Arneberg samarbeidet med Magnus Poulsson om Oslo rådhus. Der Poulsson har høyere status i de engere kulturkretser, er altså Arneberg rikmannsarkitekten. Det å ha skrevet seg inn i kunsthistorien som arkitekt betyr at det gjerne er snakk om eiendommer med en viss kvalitet, og som som regel vil bli stående. Dette er noe å følge med på. 

Populær: Arkitekt Sverre Fehn (1924–2009), her i 1973. Foto: Henrik Laurvik/NTB

På en forelesning i kunsthistorie på bachelornivå ved UiO høsten 2023, og hvor Kapital deltok, spurte professor Johnsen om hvem den beste norske etterkrigskunstneren er. Salen var stille. I hodene surret billedkunstnernavn som Jakob Weidemann og Rolf Nesch, hvis kunst selges for opptil to–tre millioner. Men neida.

– Det er Sverre Fehn, svarte Johnsen seg selv.

Fredet: Sverre Fehn står bak Villa Schreiner, 1963. Det var hans første enebolig i Norge og ligger på Nordberg i Oslo. Foto: Teigen fotoatelier/Dextra/Norsk Teknisk Museum
Japansk inspirasjon: Villa Schreiner, 1963, Sverre Fehn. Foto: Teigen fotoatelier/Dextra/Norsk Teknisk Museum

Mustad og Fredriksen 

Fehn tegnet den nordiske paviljongen på den prestisjefylte Venezia-biennalen i 1958 og står bak privatboliger, også hytter. I kroner og øre er det helt åpenbart at Fehn slår billedkunstnerne langt ned i støvlene. Investor og liebhaber Christen Sveaas engasjerte Fehn til å tegne museum på Kistefos for over 20 år siden, men måtte droppe bygget fordi det gikk dårlig i business for Sveaas, på den tiden, vel å merke.

I vinter bladde Mustad-arving Kristin Mustad Bevren opp 55 millioner kroner for en Fehn-villa i Setra vei i Holmenkollen. Hun eier en tredjedel av Mustad Eiendom. Moren figurerte med en familieformue på 4,6 milliarder kroner i fjorårets oversikt over Kapitals 400 rikeste. Mustad Bevren er selv arkitekt og har ifølge Finansavisen tidligere bodd i en villa tegnet av Arne Korsmo i Havna allé på Vinderen. Korsmo er også et navn å ha i bakhodet.

Arkitektens egen villa: Geir Grung, Sandvika, bygget i 1936. Foto: Teigen fotoatelier/Dextra/Norsk Teknisk Museum
På hjemlige trakter: Geir Grung under byggingen av hans egen villa. Foto: Nasjonalmuseet

Fehn jobbet også sammen med arkitekt Geir Grung og har et klart modernistisk preg. De fikk sitt gjennombrudd med Økern aldershjem i 1955. Grung har tegnet villaen i Strømsborgveien 47B på Bygdøy og som tankreder John Fredriksens avdøde kone Inger Astrup Fredriksen kjøpte for 14 millioner kroner i 1992. Huset ble overdratt til tvillingdøtrene Cecilie og Kathrine for 60 millioner kroner i 2008. 

I Bergen forsøker arvinger nå å selge en villa til 35,9 millioner kroner. “Et mesterverk tegnet av Geir Grung”, står det i annonsen.

Villa Schjøtt: Tegnet av Geir Grung i 1969 og er nå til salgs for 35,9 millioner kroner. Foto: Terje Arntsen
Andre former: Grungs Villa Schjøtt sett ovenfra. Foto: Terje Arntsen

Regjeringskvartalet og Hydro-bygget

Erling Viksjø jobbet tett med billedkunstere og var glad i betong. Man sier gjerne at han videreutviklet funksjonalismen i Norge. Flere av byggene hans sorterer under det man kaller brutalisme. Det er få som ikke fikk med seg bråket da den såkalte Y-blokken skulle rives i regjeringskvartalet, tegnet av Viksjø og utsmykket av Carl Nesjar og selveste Picasso. 

Arkitektnavn verdt å merke seg 

  • Arnstein Arneberg (1882–1961)
  • Gudolf Blakstad (1893–1985)
  • Sverre Fehn (1924–2009)
  • Hans-Gabriel "Tommy" Finne (1916–2012)
  • Geir Grung (1926–1989)
  • Jan Inge Hovig (1920–1977)
  • Arne Korsmo (1900–1968)
  • Herman Munthe-Kaas (1890–1977)
  • Tim Resen (1959–)
  • Jens Selmer (1911–1995)
  • Wenche Selmer (1920–1998)
  • Kim Skaara (1954–)
  • Jon Støre (1958–)
  • Jørn Utzon (1918–2008)
  • Erling Viksjø (1910–1971)

– Jeg har solgt flere hus tegnet av Viksjø og fått gode priser, sier den profilerte eiendomsmegleren Nils O.M. Nordvik i Nordvik Eiendomsmegling. 

– Folk synes det er kult å bo i et hus av arkitekten bak både regjeringskvartalet og Hydro-bygget ved Solli plass. De gangene Viksjø har tegnet boligen, har jeg alltid brukt det i annonsene, sier han.

"Kult å bo i": Erling Viksjø er mest kjent for offentlige bygg. Han tegnet også privatboliger. Foto: Nasjonalmuseet
Akkurat omsatt: Erling Viksjø, Nadderudveien 185 i Bærum. Lå ute for 35,5 millioner kroner. Nylig solgt for konfidensiell sum. Foto: Zovenfra

Nordvik har solgt Viksjø-eiendommen billedkunstneren Jens Johannesen bodde i tidligere. Det var i Nadderudveien 185 i Bærum. På slutten av 90-tallet kjøpte Lars Jacob Bø, partner i konsulentselskapet Bain & Company, boligen. Nå har Nordvik solgt den igjen for Bø. Prisen er konfidensiell. Nadderudveien 185 lå til sist ute for 35,5 millioner kroner etter å ha blitt satt noe ned fra opprinnelig prisantydning. 

Tipser: Eiendomsmegler Nils O.M. Nordvik trekker frem gamle og nålevende arkitekter. Foto: Trond Reidar Teigen/NTB

Tegnet til Jakob Weidemann

En ganske samtidig arkitekt med Viksjø er Jan Inge Hovig. Han står blant annet bak Tromsdalen kirke, mer kjent som Ishavskatedralen. Nordvik forteller om et knippe privatboliger i starten av Frognerseterveien som er formgitt av Hovig. Han har solgt to av dem. 

Hovig-boligene går over én etasje og har kjeller. I 2020 ble en av dem omsatt for 27,6 millioner kroner. Den koreanske ambassaden har representasjonsbolig i nummer 2. Hovig tegnet også privatboligen til billedkunstner Jakob Weidemann i Håkon den godes vei 9 på Vinderen sammen med Christian Norberg-Schulz.

Det er også Hovig som har formet Villa Hegard for disponent Hans Henrik Hegard i Eckersbergs gate på Frogner. Betongvillaen i brutalistisk arkitektur sto ferdig i 1966. 

Jan Inge Hovig: Villa Hegard for disponent Hans Henrik Hegard i Eckersbergs gate på Frogner fra 1966. Siden bygget på. Foto: Teigen fotoatelier/Dextra/Norsk Teknisk Museum
Brutalistisk: Betongvillaen i brutalistisk arkitektur sto ferdig i 1966. Foto: Teigen fotoatelier/Dextra/Norsk Teknisk Museum

– Det er et av de mest radikale husene vi har i Oslo, uttalte Erik Fenstad Langdalen, arkitekt og professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo til DN i 2021. Da lå huset, som siden er bygget på, ute for 40 millioner kroner. 

Jammen var det den samme Kristin Mustad Bevreng som kjøpte det huset. 

Dagens navn 

– Tim Resen i Puls arkitekter må du også få med. Han har tegnet dritkule hytter i Hemsedal og hus i Holmenkollen og i Bærum, sier Nordvik, om Resen som er høyst levende. 

Megleren mener også at Kim Skaara, som har tegnet hans eget hus på Bygdøy, er verdt å ha med på listen. 

Skaara har tegnet leiligheter som det er rammetillatelse til å oppføre på ekteparet Moltzaus tidligere eiendom i Gregers Grams vei på Ullern. Villaen som står der er tegnet av Arneberg. Eiendomsmannen Terje Tinholt kjøpte eiendommen på tvangssalg for 53 millioner kroner i 2018. Nå ligger den ute for 59 millioner.

Fetter’n til Jonas

Eiendomsmeglerkollega Tom Elliot Johnsen hos konkurrenten Sem & Johnsen trekker også frem en nålevende arkitekt.

– Jon Støre, fetteren til Jonas Gahr Støre, er en slags Arnstein Arneberg anno 2000-tallet, mener Johnsen. 

Ikke spart på noe: Milliardær Paal Hveems hytte i Færder kommune er tegnet av arkitekt Jon Støre. Foto: Iván Kverme

– Det er veldig mange på Oslo vest som bruker ham. Støre har sagt til meg at det viktigste er at det er praktisk og elegant. Det siste sier ganske mye. Det må ikke være overdådig eller harry, påpeker Johnsen.

Støre tegnet milliardær Petter Nesleins store leilighetsprosjekt i Grimelundsveien, hvor det for første gang ble omsatt nye leiligheter i det området for over 50 millioner kroner. Finansavisen skrev nylig at investor og milliardær Paal Hveem har benyttet Støre til å tegne et tradisjonelt skipperhus og en liten moderne hytte på Brøtsø i Færder kommune. Han sa til vår søsterpublikasjon at å snakke om kvadratmeterpris blir meningsløst. 

Favoritt hos rike: Petter Neslein-prosjektet Grimelundsveien 4 er tegnet av Jon Støre. Mange formuende nordmenn på denne adressen. Foto: Michael Groth

– Funkisoasen i Observatorie terrasse

– Av de litt eldre, i tillegg til Arneberg, er det særlig to andre du må få med: Tommy Finne, og Blakstad og Munthe-Kaas, sier Johnsen. 

Finne (1916–2012) tegnet interiøret i Theatercaféen og til “Lille Versaille”-salen på Hotel Continental. 

– Han jobbet for Arneberg og tegnet privatboliger. Finne var litt av en type, to meter lang, hadde tversoversløyfe. Han stilte på byggeplassen om morgenen og gav instrukser. Om ettermiddagen kom han tilbake. Hvis mureren ikke hadde gjort det akkurat som han ville, måtte de rive det hele. Blakstad og Munthe-Kaas tegnet funkisoasen i Observatorie terrasse. Det er også de som står bak Kunstnernes hus. 

Historisk sus i Abbedisvingen

Idet denne artikkelen går i trykken, blir enda en Arneberg-villa lagt ut på Finn. I Abbedisvingen 15 på Ullern skal Privatmegleren Dyve & Partnere selge en villa med bruksareal på over 600 kvadratmeter til 57 millioner kroner. Annonsen starter med “Klassisk Arnstein Arneberg-villa ...” Inni fortsetter meglerne: “Ferdigstilt i 1920 i nordisk nybarokk med mansardtak og teglfasader med flotte detaljer. Her har Arneberg benyttet tegl i håndlaget jobbesteinsformat, som gir et helt spesielt uttrykk.”

Planetveien 12: Her bodde arkitekt Arne Korsmo og kunstner Grete Prytz Kittelsen på Vettakollen i Oslo. Bygningen er tegnet av Korsmo og Christan Norberg-Schulz, bygget i 1954. Foto: Teigen fotoatelier/Dextra/Norsk Teknisk Museum

Selger er Simen Skaare Eriksen, salgs- og markedsdirektør i Norwegian Hydrogen. Han kjøpte Arneberg-villaen for snart ti år siden. Da betalte han 23,5 millioner kroner.

Abbedisvingen er en ca. 200 meter lang gatestump på Oslo vest, står det i boken Abbedisvingen 100 år, utgitt i 2022. “De vakre husene er alle unntatt ett tegnet av de vi kan kalle gullstandarden blant norske arkitekter. Her er Arneberg, Morgenstierne, Paulsson og Eide alle representert. De forskjellige husene dokumenterer den enkelte arkitekts estetiske og arkitektoniske stil. I dag er de vernet,” står det i omtalen av boken.

Arneberg-villaen i nummer 15, som nå selges, huser også krigshistorie. Under andre verdenskrig holdt den tyske politidomstolen, som særlig ble brukt i politiske saker mot norske motstandsfolk, en periode til der.

Arne Korsmo: Forretningsmann Rolf E. Stenersen fikk Arne Korsmo til å tegnet dette bygget, Villa Stenersen, i 1937. Foto: Teigen fotoatelier/Dextra/Norsk Teknisk Museum