KRISTIANSAND: – Vi har stor respekt for Quantafuel og andre som jobber med det samme som oss. Men vi er ikke konkurrenter, sier Tor Henning Ramfjord, daglig leder i Depo Solutions.

Depo Solutions sitter på rettighetene til en metode for å produsere brensel- eller dieselolje fra plast avfall og spillolje.

Lyder det kjent? Plastgjenvinningsselskapet Quantafuel var gjennom en vanvittig opptur på Oslo Børs i årene 2020 og 2021. Deretter fulgte kollaps for aksjen, fare for konkurs og oppkjøp fra britiske Viridor, kontrollert av oppkjøpsfondet KKR.

«Sørlandets Quantafuel» er Depo Solutions blitt kalt.

Det er en sammenligning Ramfjord kan styre seg for.

– Skiller oss fra andre aktører

– Vi skal ikke bygge store fabrikker. Hovedkonseptet vårt er å selge moduler og teknologi til det kommersielle markedet. Det skiller oss fra stort sett alle andre aktører, som for eksempel Quantafuel, sier Ramfjord.

Ramfjord kom til Depo Solutions i 2020 etter rundt 30 års fartstid i olje- og gassbransjen. Han var sentral i Bjarne Skeie-selskapet Hydralift, som ble kjøpt av oljeserviceselskapet NOV.

Han var NOV-sjef fra 2012 til 2016, og deretter bygget han opp det maritime service-selskapet Global Ocean Technology i Mandal.

Depo Solutions har sin opprinnelse i Tyskland, der at to tyske gründere startet og bygget opp et fullskala pilotanlegg for plastgjenvinning i Düsseldorf.

Dieter Wagels og Manfred Sappok gjorde imidlertid ikke kommersiell suksess. 

– De gikk konkurs på grunn av mangel på kapital. Deretter brukte de lang tid og mye ressurser på å få tilbake rettigheter og patenter fra konkursboet, sier Ramfjord.

Via nettverk kom tyskerne i kontakt med Peer Brantzeg, dagens styreleder for Depo Solutions. 

Han var sentral i å kjøpe 80 prosent av det tyske selskapet, med tilhørende teknologi. Dette ga en restart av selskapet, men nå med norske eiere og et norsk foretak på topp. 

– Frem til nå har vi jobbet under radaren, og vi fikk nylig på plass en kapitalrunde. Til sammen har vi skaffet 100 millioner kroner i finansiering, sier Ramfjord.

Blant de mer pengesterke investorene er Bergen Kommunale Pensjonskasse, som eier 1,5 prosent av Depo Solutions. Future Zone og dets investornettverk kom i siste runde inn med en betydelig andel. Avfallsselskapet Franzefoss, Slåttland Group, Malthe Winje Group med sin hovedeier samt Knapphus Energi er også representert med mindre poster. 

Selskapet har 15 ansatte: Fem ansatte i Norge og ti i Tyskland. Med seg i ledelsen har Ramfjord Helge Dalen. Han er finansdirektør og operativ sjef i en overgangsperiode.

Dalen har rundt 15 års erfaring fra DNB og SEB, primært med større bedriftskunder.

PRODUKSJON OG SHOWROOM: Depo Solutions' pilotanlegg ligger i Düsseldorf, vest i Tyskland. Foto: Depo Solutions

– Fullfinansiert

Depo Solutions er delt i to forretningsområder: Teknologi og energi.

– Vi har fullfinansiert kjøpet av teknologien og produksjonsutstyret, med en fullskala modul for kommersiell produksjon i Tyskland. TeknologiEN er godkjent og utprøvd, og vi starter nå opp kommersiell drift på anlegget, som skal produsere diesel, og være showroom for vår modulbaserte teknologi, sier Dalen.

Les også

Fikk fem storfisker på én gang

– Vi visste at vi hadde et komplekst case, sier Christer Gavelli i Tequs. Selskapet fikk napp tre år etter at dialogen med investorer startet.

Planen er at anlegget i Tyskland skal produsere diesel til det kommersielle markedet og en betydelig internasjonal kunde er på plass.

– Som et cleantech-selskap er imidlertid hovedstrategien å selge teknologi, det vil si moduler for resirkulering av plast og spillolje til energi, nærmere bestemt diesel, sier Dalen.

Modulene skal bygges ved Slåttland, en verkstedbedrift i Østfold.

KONTOR I KRISTIANSAND: Depo Solutions selskapet har 15 ansatte, fem ansatte i Norge og ti i Tyskland. Foto: Anders Horntvedt

Les også

Spådde tredobling, leverte nullvekst

Null problem å vokse til 60 millioner kroner i omsetning, mente Norsk Ombruk-gründeren. Fire år senere har ikke spådommen slått til.

– Var for tidlig ute

Depo Solutions har så langt ikke hatt kommersielle inntekter, og har ikke solgt noen gjenvinningsanlegg, som koster rundt 70 millioner kroner pr. stykk.

– Hvordan skal dere tjene penger når de tyske gründerne ikke klarte det?

– Plastavfall hadde vi hørt om i lang tid, men de var nok altfor tidlig ute. Vi mener dette er et godt case, men da i form av modulbasert teknologi, svarer Ramfjord.

Les også

Fikk EU-jackpot – jakter 2,3 milliarder

Aksjeveteran Gunnar Holen og kraftmegler Rolf Bruknapp skal avkarbonisere flyindustrien med rådyrt drivstoff og norsk kraft.

Den potensielle kundene er avfallsselskaper, kommuner, havner eller andre som sitter med spillolje og tilsvarende problemavfall. 

– Vi bidrar ikke bare til å løse problemet. Vi gjør også at aktøren kan nyttiggjøre seg avfallet i form av diesel, varme, elektrisk energi eller annen verdifulle ressurser, sier Ramfjord.

– Vi har allerede flere interesserte kunder som vi er i tett dialog med, og som ledd i denne fasen samt skalering av selskapet vil vi hente mer kapital. Vi ser for oss å skulle hente rundt 200 millioner kroner i en ny emisjon, sier Dalen.

Planen er å gå med overskudd neste år.

Les også

Kjetil Bøhn jakter nye milliarder

Kjetil Bøhn er tilbake i manesjen og jakter 3,5 milliarder. – Skulle jeg hentet penger fra investorer på Aker Brygge, kan man være ærlig å si at bakgrunnen hadde vært et problem.