Rudi Klein var en tysk immigrant i California som fra starten livnærte seg som slakter. Derfra var ikke veien lang til å etablere sitt eget bilslakteri, Porsche Foreign Auto, i 1967. En virksomhet han drev til sin død i 2001, da sønnene overtok.
Parallelt med kjøp og salg av biler og deler, samlet Klein på seg en enorm beholdning av klassiske biler, i svært varierende forfatning, og mange var – og er – rene vrak.
«The Junkyard»
23 år etter han døde skal hele beholdningen selges av RM Sotheby’s på selve bilopphuggeriet 26. oktober i noe som kan bli en legendarisk auksjon kalt «The Junkyard».
Ikke siden Artcurial-salget av Baillon-samlingen i Paris for nær ti år siden har verden sett en slik samling av urestaurerte superklassikere på markedet.
Går det som auksjonshuset håper på en god dag, kan totalomsetningen komme opp i omkring 25 millioner dollar.
Bevisst siling
Fra slutten av 1960-tallet var det stedet å dra for de som hadde behov for brukte Porsche-deler i Los Angeles, enten det dreide seg om aldrende 356-deler eller til relativt nye 911-varianter. Det var nemlig her de havnet, vrakene av skadde og utrangerte Porsche, Mercedes-Benz og BMW som ikke ble reparert.
Mesteparten for å være bruktdelekilder til andre biler, men når det dukket opp noe ekstra spesielt passet Rudi Klein på å plassere bilene i et eget skjul. Et skjul som etter hvert ble hans egen, hemmelige bilsamling. En bilsamling «alle» i LA-miljøet hadde hørt om, men knapt noen hadde sett.
Rudi var nemlig den klassiske skraphandlertypen som ikke solgte til hvem som helst eller slapp hvem som helst inn på tomta si. Du måtte få audiens.
Fra bruk til vrak
1960- og 1970-tallet var en periode da de første tyske sports- og luksusbilene fra 1930- til 1950-tallet ble parkert etter bruksperioden – før de ble sett på som spesielt bevaringsverdige.
Med sydlige California generelt og området i og omkring Los Angeles spesielt som sitt nærområde, manglet det ikke på eksklusive og spesielle biler. Og Klein kjøpte nok ikke bare vrak.
Han var aktiv bruktbilkjøper også, og passet på når spesielle biler ble tatt ut av trafikk eller bare stående. Til nå, når alt skal auksjoneres, for det meste uten minstepris.
Mye jobb
Et par av de frembudte Porsche 356 er definitivt i kategorien preservering i stedet for full restaurering, mens de fleste av objektene på auksjonen vil kreve meget omfattende jobber. For de fleste bilene vil eventuelt restaureringskostnaden langt overstige prisen på selve objektet på auksjonen.
Det er noen nær unike tyske, spesialbygde biler du ikke finner noen andre steder. Som for eksempel en 1939 Maybach SW38 'Ponton-Sport' Wendler Cabriolet, en 1938 Mercedes-Benz 230 Baur Coupé og en 1956 BMW 502 Autenrieth Coupé.
Prisene på disse bilene ligger langt under en million kroner, men med restaureringskostnader på det mangedobbelte, skal det godt gjøres å regne hjem et slikt prosjekt mot verdien på en ferdig bil.
Eksotiske italienere
Det lar seg kanskje gjøre på de tre Lamborghini Miura-vrakene. Miura er en klassiker som også appelerer til samlere i alle aldre med dype lommebøker, og prisene er deretter.
Og «alle» de som kunne tenke seg Bertones Iso Grifo A3/L Spider Prototype fra 1964 har bare én mulighet til å handle. Her. Så er da også estimatet på 700.000 til 1,0 million dollar. Klein kjøpte den i 1980, brukte den litt noen år og satte den på lageret, til den nå dukker opp på auksjonen.
Eksepsjonelt trekløver
Tre tyske biler skiller seg helt klart ut prismessig på auksjonen: En (av 29 bygde) 1956 Mercedes-Benz 300 SL Alloy Gullwing, en 1935 Mercedes-Benz 500 K Special Coupé bygd til fabrikkføreren Rudolf Caracciola og verdens eneste Horch 855.
De to første har et estimat i området 4,0 til 6,0 millioner dollar, mens 1939 Horch 855 Special Gläser Roadster er estimert til 3,0 til 4,0 millioner dollar.
Litt forenklet kan man si at hvis de tre selger for estimatet sitt, så er auksjonen vellykket nesten uansett hvordan det går med resten.
Spesialbygd for førsteføreren
Rudolf Caracciola var født i Tyskland av italienske foreldre, og allerede fra ung alder viste han seg som en fremragende bilselger og racerfører, ikke minst for Mercedes-Benz.
Seier i Mille Miglia i 1931 i det tyske prestisjemerket var bare starten på en lang karriere på toppen av tysk racing helt til krigen satte stopp. Han var førstefører hos Mercedes-Benz med deres Sølvpiler, og i 1935 fikk han bygd en 500 K med et Coupé-karosseri designet helt etter hans ønsker.
Den ble kjørt over flere kontinent og brukt i reklame, før den havnet i California på starten av 1960-tallet. Etter restaurering ble den vist på Pebble Beach allerede i 1966 og igjen i 1977, før Rudi Klein overtalte eieren, filmprodusenten James W. Packer, til å selge den til ham i 1979.
I 45 år, frem til nå, har den bare stått og samlet støv og forfalt, før en ny eier skal bringe nytt liv til bilen, som garantert vil bli en stjerne på Pebble Beach igjen.
