Article lead
lead
Vekst: I de drøye tre årene Tove Andersen har vært Tomra-toppsjef har omsetningen økt med 30 prosent. Foto: Thomas Ekström

Hamstret Tomra-aksjer på bunn – nå casher sjefen inn

Hun styrer et av de største selskapene på Oslo Børs. President Macron inviterer henne til Versailles og kong Charles til Buckingham Palace, men norske investorer ser ut til å ha glemt industrieventyret som dominerer sin nisje på verdensmarkedet.

PublisertPubl. 7. nov. 2024 07:24OppdatertOppd. 8. nov. 2024 09:20Publ. 7. nov. 2024 07:24 | Oppd. 8. nov. 2024 09:20
Lesetid: 21 minutter

Hvilket selskap snakker vi om? 

Selvfølgelig Tomra – eller Tomra Systems, som det heter. Dagens toppsjef er Tove Andersen, og med sine 53 år er hun omtrent like gammel som selskapet. Fysikkingeniøren er på sitt fjerde år i det børsnoterte selskapet, som i skrivende stund nylig har lagt frem tredjekvartalstall. Tallene slo forventningene til de lunkne aksjeanalytikerne. Fra samme periode i fjor var Tomras inntekter opp seks prosent og landet på 326 millioner euro, eller 3,8 milliarder kroner. Driftsinntektene steg over 60 prosent fra 24 til 39 millioner euro, noe som tilsvarer 460 millioner kroner – eller omtrent en halv milliard kroner. 

60 %

Økning driftinntekter i Q3

Dette kom godt med for fru Andersen, som på visittkortet og nettsiden, også på norsk, har tittelen president og CEO i Tomra. I den perioden hun har sjefet over pante- og gjenvinningsselskapet kan utviklingen i børskursen beskrives som en sinuskurve. På sitt verste var den ned 70 prosent fra rekordnoteringen på 316 kroner. Men det siste året har kursen tikket opp. Det har også gjort at toppsjefens egen Tomra-portefølje på over 40.000 aksjer, tilsvarende ca. syv millioner kroner kroner, har passert snittkostprisen på 156 kroner fordi hun også hamstret på disse tider i fjor da kursen lå helt nede i 85. I skrivende stund vaket kursen rundt 164 kroner. I dette portrettet forteller hun blant annet om viktigheten av at alle i konsernledelsen eier aksjer. 

– Vi jobber med at andelen skal bli høyere. Det bør være en signifikant aksjepost over tid, så man lettere kan sette seg inn i situasjonen til eierne.

Ambisiøse ambisjoner: – Vi har en ambisjon om å doble selskapet de neste fem årene, sier Tove Andersen. Foto: Thomas Ekström

– Megatrender støtter vekstcasene

Utsiktene skal se lyse ut for Tomra, i første omgang for det største området som heter Collection, mer folkelig fortalt – flaskepanten. Der har Tove Andersen nettopp lansert selskapets nye returautomat som skal endre måten vi returnerer drikkevarebeholdere på, i hvert fall hvis vi skal tro på utviklernes våte drømmer. Kanskje ikke så rart at den har fått navnet Tomra R2. På videregående er R2 regnet som det vanskeligste programfaget innen realfag.

– Tomra er et teknologiselskap, sier Andersen. 

Selv har hun vært opptatt av hvordan ting fungerte fra hun var liten og vokste opp på det lille stedet Geithus nordvest for Drammen. Sin første jobb hadde hun i Norsk Regnesentral, hvor hun jobbet med både ansikts- og skriftgjenkjennelse allerede for 30 år siden.

– Jeg har alltid vært veldig teknologiinteressert og er ekstremt opptatt av at Tomra skal klare å være i front hele tiden. Det er kult å lede et norsk selskap som er teknologiledende i sin industri.

Det er kult å lede et norsk selskap som er teknologiledende i sin industri.

I fjor fikk selskapet avverget et stort cyberangrep, men det kostet selskapet 200 millioner kroner, og hele Andersens sommerferie på hytta med familien på fire i Kragerø. Nå er Tomra-toppen klar på at investorene kan ha mye gøy i vente.

– Vi har en ambisjon om å doble selskapet de neste fem årene, det vil si en årlig vekst på i omsetningen på 15 prosent. Det er ikke bare én driver, det er mange megatrender som støtter vekstcasene til Tomra.

Invitert av Macron: Tove Andersen hilser på president Emmanuel Macron i slottet Versailles. Foto: Privat
Det flasker seg: Her fra pantemottaket til Infinitum på Fetsund. Foto: Thomas Ekström

Adelsslekt med sans for rød Bordeaux

Det tok mange år før det bokstavelig talt flasket seg for Tomra. Frem til midten av nittitallet hang konkursspøkelset stadig over selskapet. Nå er det verdensledende innen pant og har virksomhet i mer enn 100 land. På lønningslistene står nesten 5.500 ansatte til det som nå regnes som et teknologiselskap. Totalt sett er USA det største markedet for Tomra, med Tyskland som nummer to. 

Svenske investorer digger selskapet. Den største aksjonæren er den adelige familien Douglas med sitt børsnoterte Latour, som deler navn med den ettertraktede og dyre Bordeaux-vinen Château Latour. Douglas-familien er største eier i Latour, som igjen eier drøye 20 prosent av Tomra. Latour har i skrivende stund en børsverdi på knappe 190 milliarder svenske kroner.

Vi har en veldig internasjonal investorbase til å være et norsk selskap.

Men norske investorer, både private og fond, ser ut til å ha glemt industrieventyret og har heller ikke fått med seg at de har ekspandert med to helt nye forretningsområder i tillegg til pant. Unntaket er Folketrygdfondet, som kontrollerer nesten syv prosent. Det skrives knapt om Tomra i norske aviser. Selv analytikerne er lunkne med sine Hold-anbefalinger, og knapt noen utover den nære krets kjenner til de andre forretningsområdene enn panteautomatene i dagligvarebutikkene.

– Hvorfor er det så få som bryr seg om Tomra i dag og vet hva dere driver med? 

– Det har vi også lurt på. Vi har en veldig internasjonal investorbase til å være et norsk selskap. Da Tomra gikk på børs i 1985, var det utrolig mange privatinvestorer som gikk inn i selskapet. De har hatt en enorm reise. Mange har tatt gevinst. Det har vært mye internasjonal interesse, og det har ført til at de har kjøpt seg inn. Kanskje nordmenn har glemt oss litt, undrer Andersen.

En av få norske investorer: Folketrygdfondet, her ved administrerende direktør Kjetil Houg. Foto: Finansavisen
Størst: Hvert år samler selskapets panteautomater inn oppimot 50 milliarder tomme bokser og flasker. Dette området sorterer inn under Collection og står for den største omsetningen. Her fra pantemottaket til Infinitum på Fetsund. Foto: Thomas Ekström

– Mange har tatt gevinst

Kapital møter henne på hovedkontoret i Asker, et par uker før tredjekvartalstallene legges frem. Det er regn i luften og bladene på trærne er gule. På nittitallet flyttet Tomra inn i et nytt og stort lokale på andre siden av veien, hvor Planke-brødrene startet det hele for over 50 år siden. 

Utenfor er det en stor parkeringsplass med ladere på alle plassene. De vil ha folk på jobb, og det er så som så å komme seg kollektivt hit. Her sitter konsernledelsen og 300 av selskapets ansatte. Det gjør også sjefen for det hele, Tove, som hun kaller seg i både inn- og utland. Pantevirksomheten har hovedkontor her på det som heter Drengsrud. Mens forretningsområdene Food og Recycling sitter i henholdsvis Leuven i Belgia og Mülheim-Kärlich rett utenfor Koblenz i Tyskland.

– Hvordan klarer du å holde styr på så mange ansatte i så mange land?

– Jeg reiser mye rundt og hilser på folk. Det viktigste er å ha gode strukturer, dyktige og kompetente ansatte og ledere som både får og kan ta ansvar for sitt område. 

Utvider stadig: Tomras hovedkontor ligger i Asker i et byggekompleks fra 90-tallet Foto: Thomas Ekström

Lavpriskjede på besøk

Hilse gjør Tomra-sjefen også på kunder fra en tysk lavpriskjede som vi møter i trappen inne, men som vi ikke får lov til å navngi. Det gjelder å være vennlig overfor dem som sørger for at selskapet skal surfe videre på sin grønne og bærekraftige bølge. Tomra tjener primært pengene sine på å selge maskiner og gjøre service. Panteautomatene kan koste alt fra mindre beløp og opptil 100.000 euro, eller over en million kroner, hvis det er en avansert maskin og stort bakrom. Kontrasten mellom dagens hightech-maskiner og den første automaten som står utstilt på hovedkontoret, og som gir assosiasjoner til de første Star Wars-filmene, er stor.

Over en liten resepsjon henger et skilt som minner de ansatte på at man skal ha det gøy på jobben.

– Det er noe vi har med oss fra gründerne Tore og Petter. De var forresten med på flere arrangementer da Tomra fylte 50. Vi holdt blant annet tre talkshows med Tore og Petter for å dekke ulike tidssoner. De kommer på julelunsjer og er fortsatt nysgjerrige og interessert i alt som foregår i både Tomra og andre industrier. Det er lenge siden de solgte seg ut av Tomra.

– Viktig: – Alle i konsernledelsen har aksjer. Det bør være en signifikant aksjepost over tid, så man lettere kan sette seg inn i situasjonen til eierne, sier Tove Andersen. Foto: Thomas Ekström

– Holdt på å gå over ende

Tomra ble unnfanget i januar i 1972 og har siden utviklet seg til å bli et industrieventyr, verdensledende på sine tre felt: Collection, Food og Recycling. Hvert år samler selskapets panteautomater inn oppimot 50 milliarder tomme bokser og flasker, som deretter fraktes fra butikk og til sortering og resirkulering. Dette området sorterer inn under Collection og står for den største omsetningen, mens Recycling har de høyeste marginene i selskapet. 

Mange gründere i dag tenker altfor smått.

På Oslo Børs er Tomra Systems på listen over de 20 største selskapene målt etter markedsverdi. Den vaker rundt knappe 50 milliarder kroner, rett under FrontlineFRO og noe over AkerAKER. På topp i desember 2021 sto kursen i hele 316 kroner, mens pris/fortjeneste-forholdet (P/E) lå på skyhøye 80. Til tross for at kursen er ned nesten 50 prosent siden den gang, er dagens P/E på over 40 fremdeles på nivå med Magnificent 7s. Det vi si de amerikanske børsgigantene Apple, Microsoft, Amazon, Alphabet (Google), Meta Platforms (Facebook), Nvidia og Tesla.

– Mange gründere i dag tenker altfor smått. Tore og Petter tenkte at de skulle ut av Norge med én gang. De satset husene sine begge to og holdt på å gå over ende, sier dagens Tomra-sjef.

Gründerne: Gründerne Tore (t.v.) og Petter Planke foran den første automaten. De har solgt seg ut av Tomra. Foto: Privat

Slik oppsto ideen om panteautomaten

I mange år holdt Tomra til i et trist 1970-tallsbygg inntil E18 forbi Asker sentrum og mot Drammen. Det var på de tider alle mente det var bedre med en dram i timen enn en time i Drammen. Men sannheten var at det ikke var stort mer å vise frem i Asker. Dette var lenge før Tandberg-familien kjøpte opp sentrum og gjorde det til sitt rike. Drankerne satt på den nå nedlagte kaffen Corner, og narkohandlerne fra Drammen og Oslo møttes på togstasjonen i Asker.

De som bodde i bygda gikk på ski. Mange var innflyttere som hadde studert til å bli sivilingeniører på NTH i Trondheim. Asker hadde noen få rike, men de bodde på Nesøya, nær Bærum. Konglungen, som industrimagnaten Kjell Inge Røkke siden hausset før han skatteflyktet til Lugano, var et sted ungdommen dro til for å drikke. Det hendte også askerbøringene valfartet til Konglungen St. Hans for å få en fattigslig smak av Sørlandet.

Det var i denne tidskoloritten det hele startet. I et enkelt lokale ved E18 satt brødrene Planke, som opprinnelig kom fra Oslo, og fiklet med en idé, et system som kunne ta imot flasker. Sivilingeniøren Tore (f. 1943) og den syv år eldre blårussen Petter hadde fått et oppdrag. Petter solgte manuelle prismaskiner til butikker sammen med kona. Butikkene spurte om han kunne finne en løsning på hva de kunne gjøre med alle flaskene som hopet seg opp. Med lillebror på laget som sto for det tekniske, fikk Petter “Smart” ideen til panteautomaten.

Stryk av Helene Uri

Andersen er kledd i lyseblå bluse, mørkeblå bukse og beige pumps som gir henne endel ekstra centimeter. 

– Jeg drev med sport i oppveksten, ett år her, et år der. Det var fotball jeg ville spille, men det fantes ikke et jentelag på Modum. Storebroren min og faren min konkurrerte om alt mulig. Jeg målte meg mye med broren min.

Det var fotball jeg ville spille, men det fantes ikke et jentelag på Modum.

Storebroren har bodd i USA siden 1990. Han er medeier i Adeptyx Consulting som hjelper store amerikanske investeringsselskaper med å få mest ut av software-løsningene de bruker for å forvalte porteføljer.

Jeg målte meg mye med broren min.

Hun beveger seg kvikt. Vi går til kontoret hennes.

– Da vi pusset opp, satt også konsernledelsen i åpent landskap. Jeg kunne godt tenke meg å fortsette med det, men jeg skjønner at det er behov for at man kan snakke mer fortrolig med meg et sted. 

Kontoret er ryddig. Det står to dype, beige stoler inntil den ene veggen. Hun er utdannet sivilingeniør innen matte og fysikk og har også MBA fra BI. Andersen er like opptatt av psykologi. I dag er det hun som skal til pers og vrenge sin og Tomras sjel overfor Kapital.

Foto: Thomas Ekstrom

År på Vinderen på beste Oslo Vest har ikke slitt nevneverdig på dialekten. Andersen har holdt på sine jovvviale ord. En norsk privatinvestor sier til Kapital: “Hun sier ‘våres’ og ikke ’vår‘. Det er det ikke mange som gjør. Hun fremstår veldig nedpå.” 

Men år med engelsk som arbeidsspråk i både inn- og utland har satt sine spor. Språkforsker Helene Uri ville nok gitt Tomra-sjefen strykkarakter for de mange engelske glosene og til tider famling etter hva noe heter på norsk.

Surt: Food er ett av tre hovedområder i Tomra og kan eksempelvis være å sortere sitroner i kvalitetskategorier. Selskapet sliter med lønnsomheten på dette området. Foto: Privat

– Ekstremt selvkritisk

– Hvilken karakter vil du gi deg selv tiden du har sittet i sjefsstolen?

– Altså, jeg er jo ekstremt selvkritisk, det er best å ikke spørre meg. 

– Hva sier den selvkritiske, da?

– Mitt fokus er helt og holdent på hvordan jeg kan gjøre det bedre, og hva vi skal jobbe med, og det er litt sånn jeg er som person. Jeg reflekterer veldig lite over ting som har gått bra, og veldig mye over ting som kunne vært bedre. 

Jeg reflekterer veldig lite over ting som har gått bra, og veldig mye over ting som kunne vært bedre. 

– Er du sånn på privaten også?

– Kanskje ikke så ekstrem, men ja, jeg er litt sånn privat også.

Til slutt får Kapital lirt noe mer konkret ut av henne. Collection, det som primært er pant, går veldig bra og står for det meste av inntjeningen. Innen Recycling går det også bra, og der er fremtidsmulighetene enorme. Men innen Food, som kort fortalt er å sortere for eksempel tomater og sitroner i kvalitetskategorier, eller matvaresortering, har det vært utfordringer.

– Vi jobber med å løfte lønnsomheten innen Food den neste perioden, men vi venter ikke at det skal komme på samme nivå som Collection. 

– Litt som et sjokk

I den tiden hun har ledet Tomra-riket, har omsetningen økt med 30 prosent. Justert driftsresultat er ganske stabilt.

– Hvordan har dette gått i forhold til planen i samme periode?

– Mye har skjedd som vi ikke hadde planlagt. Ingen kunne forutse de globale utfordringene i leverandørkjedene i 2022, og for oss og mange av våre kunder kom det høye inflasjonsnivået og utviklingen i renter fra null til fire prosent på kort tid litt som et sjokk. Det skapte lavere investeringsvilje hos kunder, særlig i Recycling og Food, noe som resulterte i lavere lønnsomhet for oss. 

I samme periode har Tomra klart å vokse kraftig. Vi har derfor satt oss ambisiøse vekst- og resultatmål i den kommende perioden.

– I tillegg har våre kunder i Food hatt klimarelaterte utfordringer som påvirket avlingene negativt og førte til et svakt markedssentiment innen endel kategorier av mat som er viktige for oss. Vi har måttet jobbe mye med å få opp lønnsomheten i denne perioden. Det er gledelig å se at den kommer opp igjen samtidig som vi har blitt mer robuste mot denne typen hendelser. I samme periode har Tomra klart å vokse kraftig. Vi har derfor satt oss ambisiøse vekst- og resultatmål i den kommende perioden.

Foto: Thomas Ekström

Profil Tove Andersen

Aktuell fordi: Pante- og sorteringsselskapet Tomra banket analytikernes forventninger til tredjekvartalstallene. 

Beste investering: Utdannelsen, spesielt sivilingeniørgraden fra NTNU i Trondheim. 

Dårligste investering: En elsparkesykkel hun kjøpte i 1998. Den gikk så sakte og måtte lades så hyppig at hun knapt brukte den. Et godt eksempel på å være altfor tidlig ute med ny teknologi. 

Best på: Å lytte. Det har vært en veldig nyttig egenskap for å forstå mennesker, hva som driver dem og hvordan hun skal få folk med seg.

Dårligst til: Fryktelig dårlig til å tvinge seg selv til å gjøre ting som hun synes er kjedelig.

Viktigste milepæl: Å bli mamma. Andersen har en gutt på 22 og en datter på 20. Sønnen studerer til å bli ingeniør i Bergen. Datteren går på Copenhagen Business School og tar en blanding av økonomi og sosiologi. Karrieremessig er det at Andersen startet i Hydro og Tomra.

Min hverdag: Står opp ca. 06.30. Skrur på nyhetene på radio og scroller raskt igjennom mobilen for å se hva som har skjedd i løpet av natten. Stopper på sin lokale Baker Hansen og kjøper en kaffe (i medbragt ombrukskopp) som hun tar med i bilen fra Vinderen til Asker. Er på jobb ca. kl. 08. Varierende når arbeidsdagen slutter. Mannen jobber kveldstid, så dårlig med fellesmiddager i ukedagene. De traff hverandre da begge jobbet i Hydro. Han har bakgrunn fra corporate finance, og valgte en ny karrierevei for noen år siden og er ungdomsfotballtrener i Ullern. Der bruker han prestasjonsfilosofi fra Goldman Sachs på de unge, lovende. Hun forsøker på en treningsøkt et par kvelder i uken, gjerne med en venninne. I tillegg brukes kveldene til å lese epost og forberede neste dag.

Hobby: Den fritiden hun har, bruker Andersen på familie, venner, trening, yoga, reising og skjønnlitteratur.

– Doble selskapet

– Hva er vekstplanene fremover?

– Collection og Recycling er forventet å bidra med tosifret vekst. I Food kommer lønnsomhet til å være i fokus den nærmeste tiden, men vi ser for oss en gjennomsnittlig årlig vekst på seks til syv prosent frem mot 2030. I tillegg har vi satsingsområder under vår Tomra Horizon-portefølje, hvor vi bygger nye forretninger basert på vår kunnskap og teknologi, som kommer til å bidra til å nå målene, sier hun og fortsetter:

– Oppkjøp kommer også til å spille en rolle. I Collection og Recycling er det interessant å se på komplementære teknologier. I Food kan det over tid være verdiskapende muligheter ved å delta i en konsolidering av industrien. I tillegg ser vi på M&A-muligheter innen sirkulær økonomi og ressurshåndtering, hvor vi kan bidra som en god eier for å diversifisere porteføljen. 

Collection og Recycling er forventet å bidra med tosifret vekst.

– Det er ambisiøse planer. Hva er den største utfordringen eller jokeren for at dette skal gå i boks?

– Vi er eksponert mot mer enn 100 land og opererer i mange segmenter og industrier. Det betyr at det ikke er kun én vei til å nå målene våre. Hvis ett segment eller én region er ned, kan vi fokusere på andre. Men det som er viktig for oss for å levere, er at vi er gode på innovasjon, har dyktige og motiverte ansatte og at fokus på bærekraft, klima, forurensing og ressursoptimalisering fortsetter. Der er vi også avhengig av støttende reguleringer.

Deler navn: Den største Tomra-aksjonæren er den adelige familien Douglas med sitt børsnoterte Latour, som deler navn med den ettertraktede og dyre Bordeaux-vinen Château Latour. Foto: Philippe Lopez / AFP

Hva? Er Latour vin? 

Andersen forteller at hun har tett dialog med Tomras styreleder Johan Hjertonsson, administrerende direktør i Latour, den største eieren.

– Jeg er en sånn person som ønsker å bruke styret og involvere det. Jeg ser på styret som en ressurs. Og det mener jeg man bør gjøre, ellers blir det bare rapportering, som man ikke får verdi ut av.

– Får du mye god vin av styrelederen?

Hun ser spørrende på oss, vil forstå, men gjør det ikke.

– Latour er jo en veldig kjent rødvin fra Bordeaux?

– Å ja? Dette har jeg ikke vært eksponert for. Det var morsomt. Jeg må prioritere tiden min nøye og har som du skjønner ikke satt meg inn i vin. 

– Hvilket forhold har du til andre investorer? 

– Vi bruker ganske mye tid. En av mine roller er å møte investorer og andre stakeholders. Vi prøver å være på tilbudssiden når de kommer og ønsker et møte.

Foto: Thomas Ekström

Aldri morsomt med kursfall

– Hvordan forholder styret seg til at kursen er såpass mye ned fra toppen?

– De er veldig langsiktige og har forstått dynamikken, og at kursfallet ikke har noen med Tomras underliggende performance å gjøre. Det er selvfølgelig aldri morsomt når kursen går ned så mye som den gjorde i 2023. Hvis du korrelerer oss med andre ESG-selskaper eller vekstselskaper, har jo de vært igjennom akkurat samme reisen. Vi er et teknologiselskap innen sirkulærøkonomi og ressursoptimalisering. Jo mer vi vokser, desto bedre er det for verden. Verden trenger at Tomra vokser. Samtidig tjener vi gode penger. Veldig mange selskaper som definerer seg som grønne eller en del av det skiftet, tjener ikke penger ennå. 

Det er selvfølgelig aldri morsomt når kursen går ned så mye som den gjorde i 2023.

– Det skyldes ikke at investorene blir skremt fordi selskapet er for høyt priset?

– Vi har høy P/E sammenlignet med mange andre selskaper. Tomra er et vekstselskap. De ti siste årene har vi vokst ni prosent årlig. Fremover er ambisjonen å akselerere veksten og doble inntektene innen 2030. Samtidig skal vi løfte marginene til 18 prosent. Det er dette som rettferdiggjør P/Een vår. 

Jubileum I: Fra 50-årsmarkeringen til Tomra. Foto: Privat
Jubileum II: Fra 50-årsmarkeringen til Tomra. Foto: Privat

Enorme vekstmuligheter

Ett av hovedstikkordene for Andersens lyse fremtidsscenarioer er det såkalte plastdirektivet fra EU, som kan gi en megaboost til Tomras forretningsområde, Recycling. I dag er det bare syv prosent av verdens ressurser som er sirkulære. 

– Jeg tror ikke at vi kan komme til 100 prosent, men dette må øke signifikant hvis vi skal redusere forurensning og klimautslipp. Her er vekstmulighetene enorme. Pant er kult og spennende, men det store vekstpotensialet nå ligger i Recycling.

– Det kan vel komme noen luringer eller jyplinger fra Kina eller Silicon Valley og feie dere av banen?

– Det er mange smarte unge og eldre som prøver å se hvordan de kan komme inn i disse segmentene. Nederlandske Envipco er én. Men man skal ikke undervurdere den kompetansen som trengs for å levere en løsning som kunden kan operere og følge opp når det oppstår problemer. Det er klart vi følger med på hva som skjer rundt omkring. Innen startups er det mye spennende. Vi ser om det er noen teknologier som vi tenker er nyttige for oss, og så hender det vi kjøper selskapene. I fjor kjøpte vi oss for eksempel inn i en liten AI-startup i Tyskland, PolyPerception, som analyserer i detalj innholdet av avfallsmateriale. Vi har opsjon på å kjøpe hele selskapet. 

Følger med: – Vi ser om det er noen teknologier som vi tenker er nyttige for oss, og så hender det vi kjøper selskapene, sier Tomra-sjefen. Foto: Thomas Ekström

– Er veldig nysgjerrig

Selv sitter Andersen i styret til industrikonsernet BorregaardBRG med markedsverdi på ca. 20 milliarder kroner og Den Norske Opera og Ballett. Hun var også styremedlem i Equinor. 

– Hvor mange styrer kan en toppsjef i et børsnotert selskap sitte i? 

– Det er viktig at det ikke blir for mange og for mye arbeid. Det er derfor jeg sa at jeg ikke ville fortsette i Equinor. Men man lærer mye av å sitte i styrer i andre børsnoterte selskaper. Den Norske Opera og Ballett er mer lystbetont. Jeg ble spurt av Næringsdepartementet om jeg ville bli med der. Jeg er en veldig nysgjerrig person og glad i sang, dans, kunst og kultur. 

– Hva bidrar du med for Operaen?

– Det er litt tidlig å si. Men nå skal de ha en stor investering i scenemaskineriet, og på det området kan jeg bidra. Jeg har kjørt kjempestore prosjekter og har mye erfaring på det. 

Før Andersen ble headhuntet til Tomra, hadde hun en lang karriere hos Yara og ble til slutt konserndirektør med ansvar for europeiske forretningsaktiviteter.

– Blir det masse gratisbilletter på deg, da?

– Det er ikke et veldig godt betalt styreverv. Jeg tror jeg får billetter til 15 egenproduksjoner i året. 

Selv har Andersen en fastlønn og en sirlig utformet bonus, som går på mål. I fjor hadde hun fastlønn på 5,4 millioner kroner og en bonus på syv millioner, hvorav en andel er konvertert til aksjer. Pengene er stort sett investert i hus, hytter og Tomra-aksjer.

Lærerikt: – Men man lærer mye av å sitte i styrer i andre børsnoterte selskaper, sier Andersen. Hun sitter i styret til Borregaard, her ved konsernsjef Per A. Sørlie. Foto: Eivind Yggeseth
– Lystbetont: Tove Andersen er valgt inn i styret i Den Norske Opera og Ballett. Foto: Thomas Bjørnflaten

Stilte Macron spørsmål 

En kollega av Andersen har hvisket oss i øret at hun har vært på middag med president Emmanuel Macron i selveste Versailles. 

– Hvordan var Marcon? 

Andersen vrir seg i stolen og kommer med en lang utledning om Tomras betydning og bidrag til å redde verden, eller drive med ressursoptimalisering, som hun formulerer det. Dette er ikke kvinnen som scorer høyt på selvmarkering i personlighetstester.

Til slutt kommer hun til at hun og 200 andre næringslivstopper var invitert til Versailles utenfor Paris med selveste presidenten Emmanuel Macron, både i år og i fjor. Det var arrangementet Choose France. I fjor fikk hun stille to spørsmål på tampen av middagen. 

– Hva spurte du om? 

– Jeg spurte om hvilke ambisjoner Frankrike har rundt sirkulær økonomi og mer spesifikt om hvilke planer de har om å innføre pant. Han svarte på en veldig politisk korrekt måte.

– Håndtering av plast: – Vi har utviklet maskiner som klarer å sortere ulik plast, forteller Andersen. Foto: Thomas Ekström

Next: Buckingham Palace

Storbritannia har besluttet å innføre pant. Jokeren nå er om Frankrike, Italia og Spania vil følge etter. Tomra blir i slike henseender invitert til mange arrangementer. 

– Vi er selektive på hva vi drar på. Det må være noe som bidrar til å posisjonere oss og skape business. Jeg var på klimauken i New York nylig. Der snakker FN-landene om å bli enige om en global og bindende plastavtale for håndtering av plast og plastavfall. Det er et felt vi jobber med i Recycling-delen vår. Vi har utviklet maskiner som klarer å sortere ulik plast. Der er vi også i gang med teknologi som skal klare å sortere ned helt på fibrene i et plagg. Det er ikke bare snakk om på en jakke som du har nå at knappene må ett sted og stoffet et annet. Tekstiler kan bestå av mange ulike materialer. 

Jeg var på klimauken i New York nylig. Der snakker FN-landene om å bli enige om en global og bindende plastavtale for håndtering av plast og plastavfall.

Nå er Andersen invitert av kong Charles til Buckingham Palace 6. november. Det er deres engangsarrangement International Sustainability Reception, hvor kongen selv vil delta. Arrangementet avholdes i forkant av INC-5, den femte og siste runden i de internasjonale FN-forhandlingene om en global plastavtale.

Pilotprosjekt: Kaffekopper i resirkulert plast skal brukes i et pilotprosjekt i Århus i Danmark. Foto: Thomas Ekström

Pant på kaffekopper

Overalt hos Tomra vaier det prideflagg. 

– Jeg er veldig opptatt av mangfold i business. Det sørger for de beste resultatene. Jeg er opptatt av ikke å gå glipp av de beste hodene og de gode ideene. 

– Lykkes dere med mangfold?

– Ja, det vil jeg si på mange områder. Men det er klart at vi for eksempel er for "Asker" og har veldig mange med ingeniørbakgrunn. 

Andersen vil vise oss teknologilaboratoriet til Collection. Her er det full aktivitet selv etter klokken 16 en onsdag. Rundt omkring står maskiner, 3D-printere, skisser og emballasje, flasker i plast og glass. Det klør i fingrene til fotografen, men her er det fotoforbud. 

En mann jobber med en maskin med stor kartong. Åpningen er litt liten. 

– Svingen her er for knapp, sier han.

Andersen viser oss noen kaffekopper laget i resirkulert plast. De skal brukes i et pilotprosjekt i Århus i Danmark. 

– Man kjøper en kopp kaffe om morgenen, og når man har drukket den opp, putter man den i en pantemaskin. Er det ikke gøy? 

– Hva gjør du selv når du panter; velger du penger eller Pantelotteriet?

– Pantelotteriet. 

Foto: Thomas Ekström

– Tjent veldig gode penger

Andersen leser mye skjønnlitteratur. Nå leser hun Murakamis siste, Byen bak muren. Før det var det var det den svenske selvopplevde oppvekstromanen Jævla menn, skrevet av Andrev Walden.

– Jeg har mer tro på å lese skjønnlitteratur enn ledelseslitteratur for å forstå hvordan vi mennesker er og hvor forskjellige vi er. Men det er ikke sikkert jeg har rett. 

– Hva har vært det vanskeligste i tiden du har vært sjef?

– Cyberangrepet. Det var uventet, omfattende og skjedde da jeg var på ferie og borte fra kontoret. Heldigvis hadde vi årvåkne ansatte som oppdaget det tidlig, og vi besluttet å stenge ned systemene og forhindret enda større skader.

– Hvem har blitt rikest på Tomra?

– Det vet jeg ikke. Det er i hvert fall ikke gründerne Tore og Petter Planke, men det er veldig mange andre. De som gikk inn tidlig og satt lenge som aksjonærer har tjent veldig gode penger. Det har også hovedeieren vår Latour, sier hun og tar en liten pause. 

De som gikk inn tidlig og satt lenge som aksjonærer har tjent veldig gode penger. Det har også hovedeieren vår Latour

Nå kan hun puste lettet ut. Hun er up-to-date på vin også:

– Neste gang jeg skal møte styrelederen vår Johan, skal jeg spørre om jeg kan få en flaske Château Latour.