TRONDHEIM: – Det som har endret seg mest de seneste årene, er at det er mer begrenset med kapital. Alle kjenner teorien om at man skal investere i dårlige tider. Men i praksis blir det ikke slik, for man må jo ha mulighet til å investere også, sier Geir Ove Kjesbu (57), seniorpartner i Proventure.
Siden starten i 2006 har Proventure hentet i overkant av 1,3 milliarder kroner fordelt på tre fond.
Første fond var på 400 millioner. Deretter kom det inn 525 millioner kroner til fond 2. I februar 2020 kom det inn 404 millioner kroner til fond 3, akkurat i tide til corona og den påfølgende boomen i venture-finansiering.
Siden corona har Norges Bank gått fra nullrente til en styringsrente på 4,5 prosent, og det merkes.
– Det er få fond som reises, og generelt prioriterer man eksisterende portefølje fremfor nye investeringer, sier seniorpartner Geir Ove Kjesbu.
– Rammer startups spesielt
– Vi ser det lysne i horisonten, om man ser det fra bedriftenes perspektiv, ved at rentenivået skal ned. Det er ekstremt viktig, både for bedriftene og aksjemarkedet, sier David Lysne (61), ledende partner i Proventure
– Men det er spesielle tider, særlig på grunn av skattediskusjonen vi har hatt i Norge de seneste par årene. Flere av skatteskjerpelsene rammer startups spesielt, sier han.
Proventure-fondene er i ulik modus. I det første fondet, som ble startet for 18 år siden, er det igjen to selskaper til avhending. Fond nummer to hadde opprinnelig 15 selskaper. Etter to år med salg av porteføljeselskapene er det igjen åtte.
I fond nummer tre er det gjort 17 investeringer. Planen er å investere i ytterligere tre til fem fra fond nummer tre. I alt har Proventure gjort 54 investeringer.
– De fleste porteføljeselskapene tjener ikke penger, men i det øyeblikket selskapene kommer over i lønnsomhet, kan de fort bli verdt mye penger, og gründerne sitter på store eierposter. I kombinasjon med formuesskatten er det en kilde til bekymring. Vi har som policy ikke å ta utbytte fra porteføljeselskapene, men investere alt overskudd i videre vekst, sier Lysne.
– Den forhøyede arbeidsgiveravgiften på inntekter over 850.000 kroner har effektivt forhøyet driftskostnadene og kortet ned likviditetshorisonten til mange bedrifter i tidlig fase de siste par årene, legger han til.
Har 200 millioner i tørt krutt
Investinor, Sintef Ventures, Sarsia, Futurum ventures, RunwayFBU, Skyfall, Sondo Capital og Startuplab Founders Fund er noen av fondene Proventure hyppigst har investert sammen med,
Selv har Proventure penger å bruke på nye investeringer.
– Vi har mye tørt krutt tilgjengelig. Vi fikk inn i overkant av 400 millioner kroner, og har igjen halvparten. Det er en god dealflow, og gode betingelser for å gjøre nye investeringer, i hvert fall i teorien, sier Kjesbu.
Finansavisen fortalte nylig at rike privatpersoner har redusert sine investeringer i tidligfaseselskaper. Det viser en undersøkelse fra forvaltningsselskapet Formue.
Den utviklingen bekrefter de to investorveteranene.
– De institusjonelle investorene bærer i praksis mye av markedet nå, og det er utfordrende å finansiere vekstbedrifter. Mye av den private kapitalen er borte. Da sikter jeg til business angels og formuende familier. Det har med renten å gjøre, at man prioriterer annerledes, sier Kjesbu.
– Har snudd
– Forteller dere alle porteføljeselskapene at de må tjene penger så snart som mulig nå?
– Det er veldig individuelt, og det er ikke én bestemt melding som går ut herfra, svarer Kjesbu.
– Det er blitt mye enklere å hente penger til energiteknologi, og særlig olje- og gassteknologi. Før var det ganske vanskelig, men etter pandemien har det snudd. Folk ønsker å investere i teknologier innen olje og gass som også har anvendelse innenfor CO2-lagring og hydrogen, så vi har fått mange nye aksjonærer i porteføljeselskapene de seneste par årene, legger Lysne til.
