Finansavisen har skrevet flere saker om hvordan norske skattepenger investeres med svært dårlig avkastning i Investinor. Regjeringen ønsker at fondet skal investere sammen med pensjonskasser, men FrP ønsker å avvikling, og nå vil også Høyre ta grep.
Partiet kommer i sitt alternative budsjett til å gå inn for å fjerne mandatet Investinor har for direkteinvesteringer, men partiet vil øke bevilgningen til satsingen på fond-i-fond med 400 millioner kroner, får Finansavisen opplyst.
– Vi vil gjøre mer av det som fungerer, sier næringspolitisk talsperson Nikolai Astrup.
Milliardtap
Innenfor mandatet for direkteinvesteringer er det Investinor som velger og følger opp investeringene med aktivt eierskap. Tapene har vært store.
Investinor er tildelt 4,2 milliarder kroner til direkteinvesteringer, men ved utgangen av andre kvartal i år var forvaltningskapitalen redusert til 3,18 milliarder, hvilket betyr et papirtap på rett over 1 milliard kroner.
I 2020 fikk Investinor et nytt mandat som tillot fondsinvesteringer. Det har gått betydelig bedre, og gitt en avkastning på 9,6 prosent.
– Proffe forvaltere skal plukke mer. Det er mye enklere å plukke vinnerfondene enn å plukke enkeltbedrifter, fastslår Astrup.
Han viser til at Investinor har hatt en årlig avkastning på ti prosent i fond-i-fond.
– Det har åpenbart bidratt til å styrke fondene de har investert i. Det er positivt for Norge at vi klarer å bygge opp et større venture capital-miljø, som kan stille til rådighet risikokapital for de som skal bygge ny virksomhet. Der ligger vi langt bak andre land.
Ser til Argentum
Astrup trekker paralleller til det statlige fondet Argentum, som investerer i oppkjøpsfond, og som han mener har vært avgjørende for å bygge opp det norske PE-miljøet for 20 år siden. Nå vil han at Investinor skal gjøre det samme i tidligfase-markedet.
–At man kan utløse den type miljøer i Norge er positivt. Nesten alle andre land i verden har virkemidler som bidrar til det.
Høyre har til vurdering hvordan resten av det såkalte virkemiddelapparatet bør innrettes. Her inngår blant annet investeringsselskapet Nysnø, som også har fått kritikk for manglende avkastning.
– Nysnø har investert i en del ting der det kan diskuteres om statens kapital er nødvendig. Det er behov for å se på alle virkemidlene staten har, og det diskuterer vi i forbindelse med vårt programarbeid.
– Skal ikke drive brannsalg
Men selv om Høyre vil at Investinor skal kutte direkteinvesteringer helt, vil de ikke sette en frist for hvor raskt fondet skal gjøre det.
– De har en portefølje de har investert i, som kan ta tid å avvikle. Men nye investeringer bør gjøres i fond-i fond-mandatet.
Astrup mener det er flere muligheter for hvordan Investinor kan komme seg ut av nåværende portefølje med direkteinvesteringer.
– En mulighet er å selge hele eller deler av porteføljen til venture-fond, og da kan det gå ganske raskt. Skal man selge seg ut av hvert enkelt selskap vil det variere hvor lang tid det tar. Men staten skal jo ikke drive brannsalg heller, så dette må gjøres på den måten som gir best avkastning for staten, sier Astrup.
– Vi må fase ut over tid slik at vi maksimerer verdiene som er mulig å hente ut. Investinor må vurdere om det er best å forsøke å selge porteføljen i sin helhet, eller om man skal velge en exit-strategi for hvert enkeltselskap. Hovedpoenget vårt er at fremover må investeringer komme i fond-i-fond-mandatet, og ikke i direkte investeringer.
Avviser professor-kritikk
Statens fond-i-fond investeringer har møtt kritikk. En av dem som har uttalt seg er professor Magne Mogstad ved universitetet i Chicago, som mener det ikke er grunn til å forvente at statlige fond er bedre til å plukke vinnere enn andre private investorer. Han har argumentert for at det er vanskelig å følge den reelle verdiutviklingen i fond som investerer i unoterte selskaper, og at dette særlig er problematisk når det er snakk om skattebetalernes penger.
– Skal man følge den tilnærmingen, så skal ikke staten være involvert i det hele tatt. Det er et ærlig standpunkt, men jeg mener at Norge har mangel på risikokapital i tidligfase, og at staten kan spille en rolle i å forbedre det. Måten å gjøre det på er gjennom fond-i-fond, og ikke direkte investeringer. Hvis Mogstad fikk valget mellom de to, ville nok også han valgt det første, sier Astrup.
– Har staten god nok eierstyring til å følge opp slike investeringer?
– Jeg mener at staten har mye bedre forutsetninger for å følge opp et mandat for fond-i-fond enn direkte investeringer. Staten skal ikke plukke vinnere selv, men sette jobben ut til profesjonelle fondsforvaltere med solid erfaring på området. Det er en mye bedre tilnærming.
Skal slanke driften
Dersom Investinor går vekk fra direkteinvesteringer vil det bety en slanking av Investinor.
– Å forvalte en slik fondsportefølje innebærer at du kan ha en mindre og mer spisset organisasjon, sier Astrup, som utdyper:
– En rendyrking av fond-i-fond mandatet handler om å finne frem til kompetente miljøer som kan gjøre en god jobb, snarere enn å identifisere selskaper som staten har tro på. I dag er det svært få forvaltere som arbeider med Investinors fond-i-fond-mandate, mens hovedandelen av de ansatte jobber med direkte investeringer. Det er ikke så rart, siden det finnes et stort antall direkte investeringer.
