Norge har verdens høyeste sykefravær. Det viser tall fra OECD. Ifølge SSB er vi dessuten dobbelt så syke som svenskene.

Kapital har hentet inn tall på sykefraværet i flere bedrifter med virksomhet både i Norge og Sverige.

Samtlige rapporterer at nordmenn er langt sykere enn naboene rett over grensen i øst (se egen tabell under).

Og vi blir stadig sykere. Sykefraværet har ikke vært høyere på 15 år. Samtidig øker antallet uføre.

Det får flere bedriftsledere til å rope varsku.

Ansatte som ikke møter på jobb, koster nemlig både staten og næringslivet enorme summer hvert år.

I årets statsbudsjett er det satt av totalt 247 milliarder kroner til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og utgifter til uføretrygd.

I tillegg kommer bedrifters utgifter knyttet til fravær. Nav beregner dette beløpet til rundt 30 milliarder kroner årlig.

Til sammen snakker vi altså om en utgiftspost på nær 280 milliarder kroner hvert år.

Da er ikke kostnader relatert til tapt produksjon, redusert økonomisk vekst, vikarhjelp og overtidsbetaling til andre medarbeidere inkludert. Også her snakker vi titalls milliarder.

Ifølge en rapport utarbeidet av Ny Analyse for SMB Norge fører korttidsfraværet til 54.000 tapte årsverk for det private næringslivet årlig. Dette tilsvarer omtrent 36 milliarder kroner i totale kostnader.

– Jeg synes det er på sin plass å ta dette på aller største alvor. I nyere tider har det bare skjedd to ganger før at sykefraværet i Norge har vært samme nivå. Det var da Omikron-varianten av covid-19 herjet i befolkningen i 2022, og så var det i 2009, da vi hadde svineinfluensa-pandemi. Sykefraværet nå er det samme som ved full pandemi i befolkningen, konkluderer statistikksjef i Nav, Ulf Andersen.

Nabolandene våre Sverige og Danmark har hatt en nedgang i sykefraværet etter den siste pandemien. Dette gjelder også de fleste andre land i Europa. Det har altså ikke skjedd i Norge.

– At sykefraværet vårt er betydelig høyere enn i de land vi liker å sammenligne oss med er svært bekymringsfullt, sier Andersen.

Denne saken er del av artikkelpakken Et raseri uten like.

Bør koste å være syk

Kapital har som nevnt hentet inn tall på sykefraværet i flere bedrifter med virksomhet både i Norge og Sverige.

Kapitals gjennomgang viser at sykefraværet i snitt er over 50 prosent høyere i Norge enn i Sverige. 

Blant disse selskapene finner vi Bravida. Den tekniske installasjonsbedriften driver innen elektro, rør og ventilasjon og har 13.000 ansatte i Norden.

Stabsdirektør Bjørn-Erik Saga forteller at svenske Bravida-ansatte er mye mindre borte fra jobb enn sine norske kolleger, til tross for at de gjør de samme oppgavene.

Han etterlyser at det bør koste litt å være syk også i Norge.

– Det er ingen tvil om at sykelønnsordningene i Norge må revideres. I dag finnes det ingen incentiver for å gå på jobb dersom du har en dårlig dag. Tvert imot. Med dagens ordning vil det i mange tilfeller være mer lønnsomt å holde seg hjemme enn å gå på jobb, sier han.

I Norge får ansatte full lønn når de er syke. I Sverige får man ikke lønn den første dagen man er syk, i tillegg til at lønnen avkortes den resterende perioden man er borte fra jobb.

Saga mener det er viktig å skjerme de gode velferdsordningene vi har i Norge, spesielt for de som er alvorlig syke, men er likevel klar på at å dyrke et sunt og konkurransedyktig privat næringsliv er en forutsetning for å kunne opprettholde velferdsmodellen.

– Vi har ingen tro på å innføre karensdag, men sykelønnen bør reduseres til f.eks 80 eller 90 prosent av normal lønn. I tillegg bør staten, arbeidsgiver og arbeidstager ha en lik byrdefordeling gjennom hele sykefraværsperioden, uansett varighet. Omfordelingen mellom arbeidsgiver og Nav må være kostnadsnøytral for arbeidsgiver, mener han.

Videre etterlyser Saga at regelverket for refusjon av sykelønn må forenkles.

– Når arbeidsgiver forskutterer sykelønn, så må man kunne være sikker på at Nav refunderer. I dag er det uforutsigbart.

Se til søta bror

En annen bedrift med store forskjeller i sykefravær på hver side av grensen, er hotellkjeden Scandic.

– Sykefraværet i Norge er generelt høyere enn i Sverige, og det er vanskelig å si nøyaktig hva det skyldes, sier HR-direktør Elin Ekrol.

Arbeidsoppgavene er ganske like i begge land. Derfor finnes det ingen åpenbare årsaker.

– Det vi imidlertid vet, er at Sverige opplevde stor nedgang i sykefraværet da de innførte karensdager. Som arbeidsgiver har vi et viktig ansvar for å legge til rette for helsefremmende arbeidsforhold for alle våre ansatte. Samtidig må vi se på mulige løsninger for å få ned sykefraværet, og da mener vi det er på høy tid med en seriøs debatt om karensordning også i Norge, sier hun.

Landssjef Anders Tandberg i Kappahl Norge ønsker ikke å oppgi tall, men sier at selskapet – som mange andre – opplever forskjeller i sykefraværet mellom Norge og Sverige.

– Vi drifter våre butikker på en relativt lik måte uavhengig av land. Derfor er det sannsynlig at årsaken til forskjellene mellom Norge og Sverige ligger i de ulike sykelønnsordningene vi har i de to landene.

Han er enig med Ekrol i at det kan vært lurt å kikke i retning av søta bror for inspirasjon.

– En mulig løsning for å redusere sykefraværet i Norge kan være å tilnærme den norske ordningen til den svenske.

Trekk i lønna

Også administrerende direktør Jørund Rytman i SMB Norge, interesseorganisasjonen for alle små og mellomstore bedrifter i landet, mener det er på høy tid at sykelønnsordningen i Norge diskuteres.

– Utviklingen går i helt feil retning. Norge er et av få land i verden der man får full lønn ved sykdom. Det er nok langt på vei forklaringen på hvorfor vi har verdens høyeste sykefravær, konkluderer han.

Rytman mener at ordningen vi har i Norge i dag gjør at terskelen for å kunne være hjemme en dag eller to er svært lav.

– Jeg har ikke noe tro på at nordmenn er verdens sykeste folkeslag. Derfor mener jeg at det også i Norge bør være en egenandel. Dersom man blir trukket noe i lønn, om enn bare symbolsk, så tenker man seg kanskje litt bedre om før man velger å ikke dra på jobb. Slik det er i dag får det ingen konsekvenser for den som bruker egenmelding, mens bedriften kan få store problemer. Det gir problemer med inntjeningen, og man får ikke løst de oppgavene man skal.

SMB-sjefen rister på hodet over LO som nylig avviste nytt sykelønnsforslag fra NHO.

– LO har stor gjennomslagskraft i Norge, men det har historisk sett vært mange sosialdemokratiske regjeringer med støtte fra svenske LO i Sverige også, og de har omfavnet dagens sykelønnsordning der borte.

Rytman mener at små og mellomstore bedrifter altfor ofte blir unntatt fra debatten om sykefravær og sykelønn. Dette til tross for at den økonomiske belastningen kanskje er vel så stor for de aller minste selskapene.

– Jeg har hørt flere eksempler på gründere som har måttet ta opp lån for å betale ansatte som ikke er til stede. Det er lett å forstå at det føles dypt urettferdig, sier han.

Må lønne seg å jobbe

Administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, er forsiktig med å fremme konkrete løsninger, ettersom IA-forhandlingene fremdeles pågår. Hun er likevel tydelig på at noe må skje.

– Økningen vi har sett i sykefraværet så langt i år, bør blinke som en varsellampe for oss alle. Vi gjennomførte nylig en topplederundersøkelse der åtte av ti ledere i våre medlemsvirksomheter svarer at de har et udekket kompetansebehov. Utfordringene er størst i helsesektoren, men gjør seg nå i stadig større grad gjeldende også for sektorer som samferdsel og kultur. Dette er altså virksomheter som i stor grad leverer på viktige samfunnsoppdrag i Norge, sier hun.

Spekter har gjennomført beregninger som viser at Norge kunne frigjort nesten 80.000 årsverk dersom avstanden mellom norsk og svensk uførenivå ble halvert, og nærmere 30.000 årsverk om sykefraværet hadde blitt redusert i tråd med målene i IA-avtalen.

– Begge deler ville vært viktige bidrag til å redusere bemanningsutfordringene vi nå står overfor, konkluderer Bratten.

– Er vi over tipping point?

– Nei, det er ingen grunn til å akseptere status quo, men vi må være villige til å tenke nytt. Vi ser at årsakene til langtidsfraværet har endret seg over tid. Det gjør at vi både trenger mer kunnskap og nye verktøy i arbeidet.

– Hva konkret må gjøres?

– Vi må jobbe for å få flere i arbeid, og samtidig benytte arbeidskraften vi har smartere enn i dag. Det innebærer for eksempel at vi må avblåse den kampen om arbeidskraften mellom sektorer som noen tar til orde for. Bemanningsutfordringene gjelder på tvers av sektorer, og de løses ikke ved at enkeltsektorer utkonkurrerer andre på lønn. Det viktigste vi kan gjøre er å finne konkrete tiltak som styrker arbeidslinjen, altså prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe. Her vil jeg gi ros til arbeidsministeren, som er tydelig på at nettopp arbeidslinja er en vesentlig del av løsningen.