“Fullstendig feilslått”, er dommen den driftige gründeren, som blant annet er eier og administrerende direktør i Hofseth International, feller over norsk skattepolitikk.

Hofseth er en av initiativtagerne bak Aksjon for Norsk Eierskap, som beskriver sin misjon som følgende på egne nettsider:

“Mange norske bedriftseiere har flyttet til Sveits for å slippe å tømme kapital fra bedriften for å betale formuesskatt. Vi ønsker ikke å flytte. Vi vil drive næring i lokalsamfunnet, side om side med folk som vi kjenner. Derfor løfter vi kampen mot skatt på arbeidende kapital inn i lokalvalget til høsten og stortingsvalget i september 2025.”

Denne saken er del av artikkelpakken Et raseri uten like.

Provenyet flater ut

Et godt synlig resultat av den kraftig økende norske eierbeskatningen er at en god del store formuer og flere små har blitt trukket ut av landet. Dette inkluderer en rekke bedriftseiere, industribyggere og investorer.

Da Kapital tidligere høst gjorde opptelling blant landets 400 rikeste, viste det seg at 64 av personene på listen sto oppført med utenlandsk adresse. Inkluderte vi utflyttede arvinger med eierandeler i familiebedriftene, endte tallet på 101.

Verdien av alt disse personene kontrollerer og eier, utgjør hele 1.037 milliarder kroner. Det tilsvarer 48,5 prosent, eller nær halvparten, av den samlede formuen på listen, som totalt beløper seg til 2.139 milliarder.

Dette er problematisk av flere grunner. Man sier at skatter har en tendens til å spise av sitt eget grunnlag, og så er også tilfellet for formuesskatten – provenyet til staten blir mindre hver gang en bemidlet nordmann forlater landet.

Etter flere år med økning kan det virke som om statens inntekter fra formuesskatten nå er i ferd med å flate ut, viser ferske tall Kapital har fått fra tankesmien Civita. Det kan være flere årsaker til dette, ikke minst høyere rente, men utflytting har også betydning – bare spør Asker kommune hva som skjedde da Kjell Inge Røkke takket for seg.

– Genuin bekymring

– Det er ikke til å stikke under en stol at spørsmål om formuesskatt kommer opp ofte, og helt konkret hvor mye utbytte man må ta for å klare å betale formuesskatten, sier Hanne Skaarberg Holen.

Hun er en av landets fremste skatterettsadvokater og leder tvistegruppen i EY Tax & Law. Hennes arbeid innebærer blant annet å rådgi kunder om skatt, avgifter og selskapsrett, og hun er dermed godt kjent med hvor skoen trykker.

– Som en følge av dette kommer det også ofte spørsmål om hva man kan gjøre for å begrense skadevirkningene for bedriften. Dette fremstår sjelden som aggressiv skatteplanlegging, mer som genuin bekymring for hvordan man skal klare å håndtere formuesskatten, sier hun.

I den forbindelse kommer også utflytting ofte opp som tema.

– Dette ser vi i stadig større omfang, og i stadig tidligere stadier av virksomhetenes liv. Der vi for noen år siden fikk spørsmål om dette fra folk som allerede hadde akkumulert formue, opplever vi nå ofte at det kommer fra gründere som vil vurdere skattemessige rammevilkår før de går fra god idé til lønnsom virksomhet, forteller Holen.

Det er altså ikke kun milliardærer som vurderer å forlate landet, men også blant annet de gode hodene med ideer som kan utgjøre ryggraden i fremtidens norske næringsliv. Noe av dette kan skyldes den såkalte exit-skatten, som Holen bekrefter at det den siste tiden har kommet flere spørsmål om. Advokaten trekker frem at denne kan være krevende eksempelvis for individer som har internasjonale stillinger og flytter mellom ulike land, eller norske virksomheter som ekspanderer og har behov for lokal tilstedeværelse i nye markeder i perioder.

– En evig krig

Et annet problematisk element er det Roger Hofseth er inne på i innledningen av saken: Vil utenlandske investorer velge å skyte inn penger i Norge i fremtiden, når de kan få gunstigere vilkår andre steder? Vil utflytterne, etter hvert som tilknytningen til gamlelandet blekner, gjøre det samme? Slik det er nå, frykter han ikke bare for produktiviteten, men også for investeringsnivået i Norge.

Dersom Hofseth fikk bestemme, hadde han først og fremst avskaffet formuesskatten helt, og eventuelt kompensert ved å øke bedriftsbeskatningen. Men han reagerer også kraftig på manglende forutsigbarhet på skatteområdet, og viser til innføringen av den såkalte grunnrenteskatten på havbruk som et eksempel på en type uforutsigbarhet som potensielt kan redusere investeringsviljen. Denne særskatten ble fremmet i 2022 og siden vedtatt av regjeringspartiene, med støtte fra Venstre og Pasientfokus, året etter. 

– På en måte er det eierbeskatningen som tynger mest, men for min del har det vært lakseskatt og det ene med det andre. Tidligere har jeg investert på forskjellige områder, men nå har jeg solgt og kuttet ut endel og prøver å konsentrere meg om én ting. Det føles som en evig krig, sier Hofseth.

– Skattelette skaper mer aktivitet

Siviløkonom og idéhistoriker Mathilde Fasting i Civita støtter Hofseths forslag. Hun er klar i talen når det gjelder hva som skal til for å gjøre Norge til et mer attraktivt land å investere i:

– Først og fremst må det gjøres noe med formues- og utbytteskatten. Selskapsskatten er på snitt med OECD-landene. Det hadde ikke vært farlig for konkurransekraften til Norge om den hadde vært et par prosentpoeng høyere, men la oss si at den blir liggende på 22 prosent. I tillegg må det gjøres noe med exit-skatteregelverket som er lagt på bordet. Det er helt hinsides, sier hun.

Siviløkonomen mener at skattelette, som å fjerne formuesskatten, ikke nødvendigvis betyr mindre penger i kassa til staten totalt sett. 

– Hvis man tar bort formuesskatten, vil det skape dynamiske virkninger som kan gi større inntekter. Senkning av skatter skaper mer aktivitet, noe som fører til at staten får inn mer skatter gjennom flere kanaler, for eksempel gjennom større selskapsskattebidrag og ved at flere ansatte betaler inntektsskatt, sier Fasting. 

I 2017 ble formuesskatten avskaffet i Frankrike. I stedet ble det innført en statlig eiendomsskatt på en tredjedel av beløpet som ble gitt i skattelette, forteller hun.

– Hvordan har det utviklet seg?

– Det har gått veldig bra. Frankrike har et stort handelsunderskudd, men ser man for eksempel på parameterne som gjelder nyskapning og gründerskap, så gjør de det veldig bra.