– Problemet i dag er at vinduet for børsnoteringer er stengt, sier Frode Strand-Nielsen, norsk private equity-veteran og styreleder i FSN Capital.
Oppkjøpsselskapet FSN Capital bærer gründerens initialer, og forvalter rundt 50 milliarder kroner på vegne av investorene som har satset penger på FSNs fond.
Tidligere denne måneden holdt Strand-Nielsen foredrag på Nordic Buy Out Forum, en konferanse som arrangeres av advokatfirmaet Wiersholm i samarbeid med Norsk venturekapitalforening (NVCA).
– Vanskelig å børsnotere
Rundt 600 deltakere fikk servert resultatene av en undersøkelse blant medlemmene.
– Mange fondsforvaltere vil konkurrere om de samme pengene, og tre av ti fondsforvaltere mangler kapital akkurat nå, sa Ellen Amalie Vold, daglig leder i NVCA.
Strand-Nielsen hevder at denne kapitalmangelen ikke har rammet FSN Capital. Men han bestrider ikke beskrivelsen av kapitalskvisen.
– Investorene mangler likviditet til nye investeringer fordi det er veldig vanskelig å selge eller børsnotere selskaper i dag. Kjøperne er der bare ikke, sier Strand-Nielsen.
– Lukkingen av vinduet for børsnoteringer er et paradoks. Det er et problem, og det er et bransjeproblem. Pensjonsfond og andre institusjonelle investorer har skutt inn milliarder i store private equity-aktører som Blackstone, KKR og CVC. Disse store selskapene er helt avhengige av at børsvinduet er åpent, for det er i praksis deres eneste exit-mulighet, sier Strand-Nielsen.
– Dette gjør at investorene i økende grad ser på mellomstore spillere, som oss og enkelte andre norske aktører.
– Overrasket
– Når åpner dette børsvinduet, da?
– Det må du snakke med meglerhusene om, men jeg er egentlig overrasket over at det ikke har åpnet allerede. Vi har flere selskaper som vi ønsker å børsnotere. Derfor er jeg litt overrasket over at ikke appetitten på friske selskaper er større blant institusjonelle investorer. Det ville ha tilført friskt blod til porteføljen, sier han.
– Hvordan slår de høye rentene ut for FSN Capital, helt konkret?
– Det innebærer at mer av kontantstrømmen i selskapene går til å betjene gjelden i selskapene. Det er ikke kritisk, men det spiser jo av den cash-flowen man skulle ha brukt til å nedbetale gjeld. Når du har 300-400 ekstra basispunkter i gjeld, så slår det ut på verdien når man skal eie noe i fem eller ti år. Det er vanskeligere å kjøpe i dag og få god avkastning enn det var da vi hadde nullrente, svarer han.
– Da stoler ingen på deg
Det har kommet kritikk mot at private equity benytter teoretiske modeller for å sette verdi på porteføljen, i stedet for data fra konkrete transaksjoner.
– Er private equity et pyramidespill basert på fiktive verdsettinger?
– Investorene ser på hva vi faktisk selger selskapene for. Hvis du hele tiden selger for et lavere beløp enn det du har oppgitt underveis, da er det ingen som stoler på deg, og ingen vil investere hos deg. Investorer skal ha igjen alle pengene sine, og det som teller, er hva de faktisk får tilbake av cash når alt er ferdig.
– Så ikke noe pyramidespill?
– Nei, absolutt ikke. Bransjen har funnet andre mekanismer for å gi likviditet til de investorene som ønsker det, såkalte continuation vehicles. Det innebærer at én eller flere investeringer blir tatt ut av et fond, og lagt inn i et nytt, med nye investorer.
– Da får investorene i det eksisterende fondet valget mellom å ta pengene av bordet eller å investere videre i det nye fondet. Det gir markedsprising av selskapene, og investorene som vil ha cash, får det.
To FSN-selskaper ligger i slike spesialfond: Veiskiltprodusenten SafeRoad og Nordlo, et selskap som selger IT-service.
