Har gigantiske batteriplaner uten statlig hjelp

Elinor Batteries skal med kinesisk hjelp bygge en batterifabrikk i Trondheim. – Vi har ikke som krav at det skal være store subsidier, sier adm. direktør Arne Fredrik Lånke.

Publisert 11. des. 2024 14:08
Article lead
JOBBER SAMMEN: Elinor Batteries skal samarbeide med et kinesisk selskapet om batteriproduksjon. Her er konsernsjef Xi Shen i Morlus Technology og adm. direktør Arne Fredrik Lånke i Elinor Batteries da avtalen ble undertegnet i sommer. FOTO: ELINOR BATTERIES

Finansavisen skrev tirsdag at nesten alle europeiske batterisatsinger enten er forsinket eller oppe til ny vurdering. Et par av unntakene er Elinor Batteries i Trondheim og Morrow Batteries i Arendal, som så langt går som planlagt, ifølge Bloomberg-analysen. 

Morrow er riktignok i pengeproblemer, og har søkt om 1,5 milliarder kroner i statlig lån. Elinor satser på sin side på et kapitallett oppsett og en kinesisk partner for å holde kostnadene nede. Så langt har batterisatsingen bare kostet 100 millioner kroner.

– Vi har inngått en lisens- og distribusjonsavtale med kinesiske Morlus Technology. Den avtalen innebærer at vi nå markedsfører deres batterier og batterisystemer. På sikt ønsker vi å produsere våre egne battericeller, men vi vil ikke gjøre en investering før vi er helt sikre på at den er lønnsom, sier adm. direktør Arne Fredrik Lånke i Elinor Batteries.

– Freyr ba staten om nesten 10 milliarder kroner i støtte, mens Morrow har fått over 600 millioner kroner og ønsker seg nå 1,5 milliarder kroner i statlig lån. Er dere avhengig av såkalt risikoavlastning for å lykkes?

– Nei, vi har ikke som krav at det skal være store subsidier på nasjonalt plan. Vi kan få en utfordring hvis andre europeiske land kommer opp med store subsidier til batterifabrikker, og Norge ikke gjør det. Det vil selvfølgelig gjøre det mye vanskeligere, sier Lånke.

Tosifret antall milliarder

Det er Lars Helge Helvigs investeringsselskap, Valinor, som står bak Elinor Batteries. Helvig har tjent seg søkkrik på vindkraft, mens hans satsing på Norsk Solar – nå Norsk Renewables – aldri ble noen suksess. 

Elinors plan har fra begynnelsen vært å sette opp en såkalt gigafabrikk i den grønne industriparken Eiktyr i Orkland kommune, cirka en halv times kjøring fra Trondheim sentrum. Selskapet ligger litt bak de opprinnelige planene, men nå er målet å ta en eventuell investeringsbeslutning mot tampen av 2025 eller i begynnelsen av 2026, og komme i produksjon i løpet av 2028. 

STORE PLANER: Slik skal Elinor Batteries' fabrikk i Orkland se ut. Illustrasjon: Elinor Batteries

Når fabrikken kommer i fullskala produksjon, vil kapasiteten være på rundt 40 gigawattimer. Det vil i så fall bety investeringer på et tosifret antall milliarder kroner.

– Hvorfor skal Elinor lykkes?

– Vi mener at vi med vårt oppsett har komparative fortrinn slik at vi kan konkurrere med alle de andre europeiske aktørene. Pr. i dag kan vi ikke konkurrere med Kina, men det handler om at overkapasiteten i markedet også skaper problemer for flere kinesiske aktører. Vi regner med at markedet vil være i balanse igjen om to–tre år, sier Lånke.

Stort fortrinn

Han viser også til at samarbeidspartner Morlus Technology, som selv om de er små i kinesisk målestokk og er en relativt ny aktør, har folk som kommer fra verdens største batterimiljøer innenfor såkalte LFP-batterier. 

– Etter vår mening har Morlus noen av verdens beste teknologer innenfor design av battericeller.

Han mener dessuten at Orkland er den beste lokasjonen for batteriproduksjon i Norden. 

– Tilgangen til fornybar energi vil gi oss en stort fortrinn når kravene til karbonfotavtrykket i batteriene strammes inn. I Trondheim-regionen er det rimelig og ren energi. I tillegg har vi Sintef, som har etablert en batterilab, og NTNU, med sin batteriutdanning og sine batterilaboratorier, i nærheten. NTNU skal også være vertskap for et nytt nasjonalt forskningssenter på batterier, sier Lånke.

– Noen vil lykkes

– Hva tenker du om alt det som har skjedd med Freyr, og de utfordringene Morrow har med å hente tilstrekkelig kapital?

– Jeg mener det var riktig å satse. Men det er viktig å være klar over at det er tøff global konkurranse i dette markedet.

Lånke hevder at både Freyr og Morrow har hatt investorer og gründere med stor risikovilje. De har samtidig satset i et marked som europeiske politikere har uttalt er ekstremt viktig og som er verdens raskest voksende energiteknologi. 

– Det er derfor skuffende at satsingene foreløpig ikke har gått som planlagt. Men det er for tidlig å felle en dom. Freyr har fortsatt aktiviteter, og Morrow mangler først og fremst penger.

– Det har vært mange store batteriprosjekter i Norden, noe som har løftet kompetansen. Selv om Northvolt og Freyr har fått mye oppmerksomhet, er det fortsatt mange titalls bedrifter som satser stort i forskjellige deler av denne verdikjeden. Det er en veldig spennende utvikling, og jeg er sikker på at noen av oss vil lykkes, sier Lånke.