Kun noen uker etter at eiendomsmegler Pål Ivar Lauritzen hadde lagt ut Drammen-gården for salg i juni i fjor, var den markert som solgt på Finn.
Og av en fersk tinglysing tirsdag, fremgår det at en sprek 82-åring har spadd frem 40 millioner kroner for prakteiendommen.
Da jeg kjøpte gården i fjor sommer var ryggen fin, men nå er den vond igjen. Så det var jo jævlig typiskHenry Steen Harrfeldt (82)
Solgt etter bitter arvestrid
Gården var av det svært slitne slaget da grunnleggeren av entreprenørselskapet Obas, Erik Ottesen, kjøpte den for 20 år siden. Han la ned utallige timer i å bygge opp igjen eiendommen. Ottesen var en av Drammens rikeste.
Da han i 2018 døde på gården, overtok hans datter, eiendomsmegler Nina Widerøe eiendommen. Hun endte i en bitter arvestrid med broren om verdiene i Obas, som skal ha vært på hele 400 millioner kroner, men vant til slutt saken og arvet med det 33,5 prosent av aksjene i selskapet.
Hun arvet også gården, og det var var altså Widerøe som nå solgte eiendommen videre.
Kjøperen er 82 år gamle Henry Steen Harrfeldt.
Han har i mange år drevet sin egen trykkeribedrift, og er også ifølge Drammens Tidende, som omtalte salget først, godt kjent i det norske bilmiljøet. Blant annet eier han en McLaren 720S Spider, som ble kjøpt for 4,5 millioner kroner i 2019, samt flere andre, verdifulle biler.
På sine yngre dager var han også profesjonell speedway-sjåfør i England.
«Skolen var et fengsel for meg, jeg skulket eksamen og har ingen utdannelse. Så tok jeg over et trykkeri og solgte det mange år senere. I dag kan jeg ikke klage. Jeg har både drømmebilen og ei kone jeg nesten aldri krangler med», uttalte han til TV 2 i 2020.
– Ikke lønnsomt
– Jeg har nå bodd her i halvannen måned, forteller Harrfeldt til Finansavisen.
Han forklarer at planen er å drifte gården som før – med utleie av jorda til en bonde.
– Problemet er at det ikke er noe lønnsomt å drive gården. Jorda kaster lite av seg – kun rundt 70.000 kroner i året.
– Og skogarealet viste seg å være mye mindre enn jeg trodde. Men det spiller ikke så stor rolle for meg, forteller han lystig.
Harrfeldt sier han kjøpte gården fordi den var så fin og moderne. Hovedhuset er bygget i 2015, og en del av de andre bygningene er fra 2007. Deler av bygningsmassen ble også pusset opp i perioden 2016 til 2023.
– Det er en flott gård. Det var ikke noe gammalt drit jeg kjøpte, det hadde jeg ikke orket, ler han.
I annonsen ble Lerpeveien 299 beskrevet som en «staselig landbrukseiendom med praktfullt våninghus og elegante gårdsbygg, med en beundringsverdig standard».
Fikk ryggproblemer etter kjøpet
Selv er han opprinnelig fra Tynset, hvor omtrent hele slekten har vokst opp på ulike gårder. De seneste årene har han selv holdt til i en enebolig på Kjelsås i Oslo.
– Jeg trives godt her oppe på gården. Det eneste som er synd, er denne forbanna snøen som har kommet nå. Jeg har nesten ikke tid til å snakke med deg, for jeg holder egentlig på å frese snø. Men snøfreseren, som har gått som en kule i 30 år, bestemte seg for å krangle nå rett før du ringte. Jeg skal prøve å fikse den.
– Så du er fortsatt handy på dine eldre dager, altså?
– Ja, relativt. Men jeg er blitt verre i ryggen nå nylig etter en operasjon. Da jeg kjøpte gården i fjor sommer var ryggen fin, men nå er den vond igjen. Så det var jo jævlig typisk. Men jeg klager ikke, altså.
Barberer formuen
Selv om selve driften av gården ikke kan sies å være særlig lukrativ, følger det med en stor fordel hva gjelder ligningsverdien og påfølgende barbering av formuen ved kjøp av slike landbrukseiendommer.
Finansavisen har gjennom en rekke artikler fremhevet hvordan landbrukseiendom er Skatte-Norges siste skjulested. For i landbruket er takstene og ligningsverdiene på eiendommene marginale. Finansdepartementet har også uttalt at de hverken har planer eller ønske om å tette dette skattehullet.
Eiendommen Harrfeldt nå har kjøpt, har en ligningsverdi på kun 746.550 kroner. På den måten kan han «skjule» over 39 millioner kroner – eller hele 98,13 prosent – i formue – dog gitt at han kjøpte den uten lån.
– Jeg har ikke peiling på de greiene der. Men jeg har en flink revisor som hjelper meg, så jeg satser på at det ordner seg. Jeg er jævlig spent på skatten. De siste årene har jeg betalt rundt 1,5 millioner årlig i skatt via selskapet mitt, så jeg tror ikke det kan bli særlig verre enn det nå.
Han påpeker dog at utgiftene til strøm og forsikring er betraktelig mye høyere på gården, enn da han bodde i eneboligen i Oslo.
