Hvorfor er nordmenn så sykt glad i hytte?

For å besvare dette spørsmålet trenger vi en forsker. Marianne Elisabeth Lien er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på hytter og er medforfatter av boken Hytta – fire vegger rundt en drøm om nordmenns forkjærlighet til nettopp hytta. Boken bygger på et større forskningsprosjekt om emnet. Lien skriver til Kapital et par relevante setninger derfra: 

– Hytta er ikke bare en bygning. Hytta er en del av familien. En vi er glad i, og kanskje litt lei av. En som har fulgt oss lenge, og som også har et forhold til hvert av våre søsken, våre foreldre og våre barn. En som inviterer til rekreasjon og hvile, men også stiller krav: har du tatt vare på meg? Har du egentlig sjekket hvordan det står til med råte, med taket, med pipa og husket du å stenge vannet før du dro? 

Og:

– Forestillingen om den “virkelige hytta” synes aldri å gå ut på dato. Til tross for at de færreste hytter i dag er uten strøm, er ideen om at hytta skal være primitiv, med vannbæring og vedhogst, høyst levende. Drømmehyttene for salg er nostalgi og nytelse i salig blanding, en high-tech komfortsone, forkledd som trekkfull tømmerkoie, skriver Lien. 

Snart skal vi kjøre oppover. Hva er den feteste fjellhyttebilen å stå i kø med?

Både vi og du vet at en lokal alt-mulig-mann med med stor kaffekopp og traktor med snøplog rydder hytteveien såpass bra at et adekvat fremkostmiddel for familien nærmest kunne vært bysykkel. Likevel er det digg med 4x4 printet på bakluka av en to-komma-et-eller-annet tonns metallklump med CarPlay, isofix og Webasto. Derfor konfererte vi med Finansavisen Motor og dets biljournalister om råd.

Her er den uoffisielle topplisten hva gjelder ultimate luksussnøploger, om budsjettet ikke er noen begrensning:

• BMW XM (fordi den er deilig vulgær, en ladbar hybrid med V8)
• Ferrari Purosangue (superluksus-sports-SUVen med fire dører og V12-motor – har ikke hengerfeste, men who cares?)
• Mercedes-Benz G580 (elektrisk Gelandewagen, nylig kåret til årets elbil 2024 av Finansavisen Motor)
• Porsche Macan (elektrisk Porsche som er enda mer vintervennlig enn Taycan)

Hvordan er det å spise på det nye stedet til Bjørn Rune Gjelsten på Hafjell?

Vilt herlig! I et halvt århundre har Pellestova ligget som et Soria Moria for langrennsfolket på Øyerfjellet, men etter at Gjelsten overtok den nedslitte fjellstua, bygget ut og pusset opp for et beløp som nærmer seg milliarden, fremstår stedet gildere enn noen gang. 

Nyeste tilskudd er Slakteriet, en fine dining-restaurant det er verdt å reise langveisfra for å oppleve. Fjelltelegrafen går: Det er stadig lange lister for å få et av de få bordene her. 

Det nye bygningskomplekset, tegnet av Ram Arkitektur, kneiser elegant mot fjellheimen og inneholder slakteri, butikk og restaurant – alt med samme navn. Her byr både bygg og mat på seg selv, og om kvelden fremstår restauranten med åpent kjøkken og vedfyrt peis som “en lun og inviterende lomme i det enorme landskapet”, slik arkitektene selv omtaler det. Menyen til sjefskokk Rubén Martínez er binær – her har du to valg: En stor meny med ti retter eller en “liten” med seks retter. Fellesnevneren er at begge inneholder det mest eksklusive som naturen utenfor har å by på, og at noe av det mest langreiste ikke har kjørt lenger enn fra Gjelstens 900.000 dekar store jaktparadis i Værdal. 

Kapitals utsendte fikk ikke umiddelbart vann i munnen da vi leste om roastbiff av elg, reinsdyrhjerte med sopp eller rødbete fra Brimse på menyen. Men etter å ha konsumert dette, sammen med retter som sjøkreps, villkveite, konfitert potet med kaviar, reinsdyr med jordskokk, tyttebær og brunost, samt multer fra Hafjell med bjørkesirup og røkt tjukkmjølk – for ikke å snakke om noen dyrt utvalgte viner – var vi nærmest som trollbundet. Troféveggen med ledig plass fikk uungåelig sine lystige kommentarer utover kvelden. Gjelstens Slakteriet har tilsynelatende kommet for å få legendestatus. 

Og når håndplukkede venner og forretningsforbindelser av eieren snart flytter inn i naboleilighetene på Pellestova – som langrennsfantom, hedgefondforvalter og Norges tredje rikeste, Ole Andreas Halvorsen, som har kjøpt den råeste av dem alle med en estimert prislapp på hundre millioner kroner – kan det være lurt å ikke dvele dersom man ønsker å booke et bord. Ikke ulikt Askeladden har Gjelsten gjennomgått sine prøvelser, men Kapital kan melde om en foreløpig lykkelig slutt: Hobbyprosjektet i fjellheimen ser ut til å smake mer enn millionene det koster for fangstmannen. Sammen med sin Solveig nøt han selvberget fangst under en eventyraften på Slakteriet. 

Jeg fant, jeg fant!

Apropos Hafjell, hva er fett å ha på seg i og rundt skibakken nå?

Stilinspirasjon til årets vinterferie på hytta kan vi stille med. Sjekk eksempelvis her. 

Hvor finnes de dyreste fjellhyttene i Norge?

Jo, det skal du nå få vite. Kapital har fått en oversikt fra Prognosesenteret, som viser de dyreste tinglyste fjellhyttene solgt i løpet av det siste året. Se egen faktaboks. 55 slike hytter er solgt for over 12 millioner i den aktuelle perioden.  

Av de tradisjonelle alpinstedene er det noen som er mer populære enn andre, og prisene er deretter. Spesielt ett fjellområde skiller seg ut. Av de 50 dyreste omsatte fjellhyttene det siste året ligger hele 17 av dem på Hafjell. Gjennomsnittlig salgspris for disse hyttene er 21,3 millioner kroner. På delt andreplass finner vi Geilo og Kvitfjell med ni solgte fjellhytter. Snittprisen her er på henholdsvis 18,6 og 22,4 millioner kroner.

Blant de mindre attraktive stedene hva gjelder det dyrere segmentet finner vi Sirdal og Gaustablikk. På Gaustablikk finner vi kun én av de 50 dyreste omsatte hyttene det siste året. Denne satte til gjengjeld prisrekord i området. Hytta har seks soverom, eget kinorom og fire bad fordelt på et gulvareal på 361 kvadratmeter, og ble solgt for 21,5 millioner kroner i april i fjor.

Den aller dyreste hytta som er solgt det siste året, er for ordens skyld ikke i oversikten, da denne ikke er tinglyst ennå. Lille julaften i fjor kunne Finansavisen avsløre at hedgefondforvalter Ole Andreas Halvorsen doblet prisrekorden på fjellet etter å ha sikret seg to luksusleiligheter i Bjørn Rune Gjelstens luksusprosjekt på Hafjell. Ifølge avisen svir “Tigergutt” av til sammen 100 millioner kroner for sitt Pellestova-krypinn. Kapital erfarer at flere andre har kjøpt kostbare leiligheter som ligger an til å komme inn i toppsjiktet av listen, men som ennå ikke er tinglyst. 

Hvem er det som kjøper og selger disse dyre fjellhyttene?

Jasså, du er litt nysgjerrig? 

Hytta som topper listen, ligger på Hafjell. Det 450 kvadratmeter store og luksuriøse krypinnet hadde en prisantydning på svimlende 65 millioner kroner. Da den ble solgt i desember i fjor var det til rekordpris blant de tinglyste hyttene – dog med god rabatt. Den nye eieren, en dansk julegave-gründer ved navn Nikolai Kiim, måtte ut med 49 millioner kroner for å sikre seg herligheten.

Nummer to på listen ble solgt off market for ganske nøyaktig et år siden. Også den satte prisrekord i form av å være den dyreste hytta solgt på Kvitfjell – ever. Selger var investor Tore Eiklid, som også har kjøpt leilighet av Gjelsten på Pellestova. Hytta ble solgt for 38 millioner kroner til den USA-bosatte hedgefondforvalteren Svein Engh og hans kone. Den 488 kvadratmeter store hytta har blant annet syv soverom, to kjøkken, fire stuer og dobbeltgarasje. I tillegg kan tomten bebygges med ytterligere 400 kvadratmeter.

Beveger vi oss nederst på pallen, uten at det blir noe særlig mindre luksus av den grunn, finnes et av de dyreste hyttekjøpene på Geilo noensinne. Den Sveits-utflyttede milliardærarvingen Thomas Neslein bladde like før jul opp 35 millioner kroner for hytta til eiendomsinvestor Arve Nyhus. Også denne ble solgt off market, som det sies på fagspråket.

Med andre ord: Det er mange kjente fjes som har solgt og kjøpt hytter i det kostbare segmentet det siste året. Blant annet sikret Wiersholm-advokat Harald Hellebust seg en 360 kvadratmeter stor hytte på Hafjell i desember i fjor. Private equity-topp Trond Bjørnøy har kjøpt i samme nabolag. Han betalte 29,8 millioner kroner for en hytte i nærheten en måned tidligere.

Tidligere Vow-sjef Henrik Badin bladde på sin side opp 24 millioner kroner for en leilighet midt i alpinbakken i Hemsedal. Rett i nærheten har også vingründer Petter Wulff “flyttet inn”. Han måtte ut med 22,5 millioner kroner.

Milliardær og tidligere Salmar-sjef Leif Inge Nordhammer har valgt seg Oppdal. Han gav 19 millioner kroner for en hytte der i oktober i fjor.

Se listen med topp 25 i faktaboksen ovenfor. Og en enda mer utfyllende liste finner du her.

ALT OM KJØP OG SALG

Hva er status på hyttemarkedet?

Alt det foregående skriveriet om dyre og flotte hytter fristet kanskje til å enten selge eller kjøpe? Eller oppgradere?

Etter et par kjølige år viser markedet for fritidsboliger nå tegn til bedring. Bruktmarkedet går imidlertid langt bedre enn nybyggingsmarkedet, og veksten er sterkest for de dyreste hyttene som så hele 15 prosent flere omsetninger sammenlignet med 2023.

– Dette segmentet er ikke så stort, men viser samme tendenser som vi har sett de siste årene, hvor mindre rentesensitive kjøpergrupper lar seg friste av de mest attraktive hyttene, sier hytteanalytiker Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret.

For hyttemarkedet som helhet er veksten på syv prosent i antall omsetninger, mens kvadratmeterprisen for fritidsboliger har økt med om lag fire prosent.

Jeg skal selge. Hva må jeg tenke på?

Godt spørsmål. Akkurat dette er utenfor Kapital Livsstils ekspertise, så vi viser til svarene vi har fått etter samtaler med hyttemegler-legendene Stig Svartor og Christian Haatuft. De er begge trolig godt vant med nikkers, mariusgenser, laft og store transaksjoner. På henholdsvis Hafjell/Kvitfjell og Geilo. Her følger deres respektive ekspertsvar. 

Først ut: Om du skal selge skal du i hvert fall ikke omtale hytten som et chalet. Et raskt Finn-søk på fritidseiendommer gav likevel 16 treff på dette franske lånordet som opprinnelig benyttes om hovedhuset på en sveitsisk bondegård (selv SNL har notert seg at “begrepet er ofte ukritisk benyttet om bygninger som ikke er utformet i tråd med chalet-stilens opprinnelige karakteristika”). Unntaket er om du skal annonsere mot utenlandske kjøpere. 

– Vi plukket opp ordet chalet i 2020 da vi solgte Geilohovda bak Dr. Holms. Inspirasjonen var Alpene, Verbier og Zermatt. Nå er det ordet brukt overalt og har blitt litt slitent, sier Christian Haatuft. 

Ord blir fort små. For uavhengig om man bruker fjonge adjektiv eller ikke, er prisen utrolig viktig. 

– Det er fire parametere som skal stemme når man priser en hytte: beliggenhet, standard, innhold og pris. Disse må matche – hvis ikke, blir de liggende ute lenge. Det er fort gjort å prise feil, sier Stig Svartor. 

Trenger man virkelig stylist før salg?

Vi tyr til hyttemegler Svartor for svar på dette spørsmålet. 

– Jeg anbefaler alltid å bruke en stylist til å pynte. Vi har akkurat hatt et bra samarbeid med en selger av en firmaleilighet på Hafjell. Den var naken og hadde feil farge på mye. Vi malte ikke, men byttet lamper og kjørte full styling. Den ble solgt etter fire dager for 8,5 millioner kroner, svarer Svartor. 

Hvilke hytter er lettest å selge?

Godt spørsmål. “Mr. Geilo”, Christian Haatuft, har en klar formening om hva svaret på dette er, sett fra Geilo som ståsted og hyttested: 

– De letteste objektene å selge på Geilo nå er nye tomannshytter, sentrumsnært på Geilo. De går for fem–seks millioner kroner, og det blir budrunde hver gang. De er på rundt 100 kvadratmeter. Det er hytter hvor alle i familien kan gjøre noe – gå på ski, stå alpint eller gjøre noe i sentrum. Typiske kjøpere er de som har fått litt arv og skal kjøpe hytte, sier “Mr. Geilo” til Kapital. 

Hvilke hytter er vanskeligst å selge?

Ikke alt er like enkelt, naturlig nok. Christian Haatuft svarer også her:

– Kjøperne vil ha mer komfort enn tidligere. De hyttene som ligger off, men ikke kult nok off på vidda, og som mangler strøm, vann og enkel tilgang, er tøffere å få solgt. Da kan det lønne seg å legge inn vann og avløp, men ikke strøm – det blir for dyrt. Store og svært energikrevende hytter sliter vi med salgsmessig. Det er en trend i tiden at man bygger mindre, men heller med høyere kvalitet, forteller Geilo-megleren. 

Hva er det smarteste å gjøre før et hyttesalg?

Et meget relevant spørsmål, ettersom det trolig er i alle selgeres egeninteresse å få det meste for sitt kjære fjell-krypinn. Haatuft svarer oss igjen: 

– For å øke salgsprisen er det smarteste man kan gjøre å være godt forberedt når bilder skal tas. Foto er det aller viktigste. Gjør det som om du skal ha gjester – make the most of it. Vi anbefaler ikke å pusse opp kjøkken og bad før salg. Man bør også rydde i boder og vise at det er plass til de nye eierne. Ta ut endel inventar. Det er bildene folk ser på både når de vurderer å komme på visning, og når de skal by – og eventuelt by mer. Hvis man selger med inventar, anbefaler jeg å lage inventarlister. Det blir ofte diskusjoner i etterkant. Det kan være en hytte til ti millioner kroner, og så blir det diskusjoner om en lampe eller et lite bilde man fikk av tante Else til bryllupet, mener megler Haatuft. 

Og hva er det dummeste man kan gjøre før et hyttesalg?

Haatuft fortsetter: 

– Noe av det dummeste man kan gjøre før et salg, er å la den eldre generasjonen pusse opp for den yngre. Det går ofte galt. Hvis man vurderer å gjøre dyre oppgraderinger, som kjøkken og bad, er det bedre at nye eiere gjør det. De vil sette sitt preg på det hele, forteller han. 

Hva er stilen som gjelder nå?

Det er en smakssak, men fra et meglerperspektiv har vi fått svar fra henholdsvis Svartor og Haatuft. En gladnyhet for noen er kanskje at vegg-til-vegg-teppet skal være tilbake. 

– Stilen som teller nå, er mørkt panel og tømmer. De hyttene som er lyse og har mer dansk stil – eller sjøstil, om du vil – er vanskeligere å selge. Hvis man har et slikt salg nå, må man prisjustere. Det hender det kan være verdt å pusse opp før en visning, men ofte er det slik at hvis man begynner med én ting, baller det på seg, og da lønner det seg ofte ikke, melder megler Svartor fra Privatmegleren Lillehammer. 

Haatuft har en litt annen oppfatning om tonen på beisen:

– Det mørkbeisede har blitt betydelig lysere, selv om det fortsatt er tonet. Noe annet som har kommet, er vegg-til-vegg-tepper på soverommene. Jeg, som har vokst opp på 70-tallet, vet jo hvor digg det er. Ellers er det gode kvaliteter med plassbygde kjøkken i mørk eik, solide håndtak og ikke minst bedre dører i alle rom. Det er også mer fokus på naturen utenfor. Man bygger med store vindusflater. Logg Arkitekter lager noen flotte hytter som gir en kontinental følelse, men hvor man har beholdt det tradisjonelle med kraftige stokker, rapporterer Haatuft fra Geilo. 

Hva er det råeste man kan ha?

Vi spurte Geilo-megler Haatuft videre om dette, og her er svaret: 

– For en uke siden var jeg innom en hytte. Da tenkte jeg: “Shit, her var det noen som ikke kikket ned i lommeboken.” Det var jevnt over gjennomført to the detail. Ingenting stakk seg ut, men alt som var valgt, var virkelig rått. Den som ever strakk det lengst, var John Fredriksen på Dr. Holms. Alt var i eik, med spesialsnekkere fra London. Det var kona som sto bak. Det var så sinnssykt gjennomført. For å se noe slikt, må man faktisk til London, sier Haatuft. 

Dere mistet meg når vi passerte tosifret antall millioner for en hytte. Hva får man for fem millioner kroner, som egentlig er ganske mye allerede?

Leseren er king, og kongen befaler. Kapital sjekket på Finn.no. Kapital serverer resultatet her:

Og resultatet er at det kommer helt an på hvor du vil. På populære Hafjell strekker ikke en håndfull millioner kroner lenger enn til et eldre krypinn på 63 kvadratmeter. Her kan du med andre ord ikke være kravstor når det kommer til plassen, men du befinner deg til gjengjeld midt i alpinbakken. 

Er du villig til å bevege deg litt unna rikingenes lekegrind, strekker pengene langt lenger. For samme prislapp, altså fem millioner kroner, kan du få du en gedigen toppleilighet på Beitostølen, en dobbelt så stor hytte på Flå eller et nesten tre ganger så stort palass på Os.

DO IT YOURSELF-KATEGORIEN

Hvor mye koster det egentlig å bygge ny hytte fra scratch?

Vi fyrte avgårde noen spørsmål om emnet til hytteprodusenten LHM Gruppen. De leverer “nøkkelferdige hytter i tradisjonell laftestil”. 

– Det varierer veldig. Å spørre hva det koster å bygge en hytte blir litt som å spørre hva det koster for en bil? Det kommer helt an på hva kunden ønsker. Noen ganger prises hytta med alt av møbler, graving, og alt som er, mens andre ganger leverer vi bare en ren hytte, uten bad og kjøkken og sånt.

Det svarer prosjektansvarlig i LHM, Cato Menkerud.

– Kvadratmeterprisen er på cirka 60.000 kroner, så kommer alt av inventar, graving og tomt i tillegg. Men jo større hytta er – jo lavere blir gjerne kvadratmeterkostnaden.

– Hva er det kuleste man kan bestille?

– Det morsomste er når noen ringer og sier at de har lyst på noe vi aldri før har bygget, noe de kan være stolte av når de får besøk. Det kan være de ønsker en hytte med kinorom, golfrom, spa-anlegg og garasje med plass til to–tre biler. Det synes jeg er de morsomste bestillingene.

– Hva koster det å bygge en sånn hytte?

– Vi har vært opp imot 100.000 kroner pr. kvadratmeter. Vil du ha diamanter på blandebatteriet ditt så skal du få det, men da blir det tilsvarende dyrt. Det er mange som ønsker en høy standard på hytta.

Finnes det bøker som er relevante for hyttefolk, til inspirasjon?

Absolutt, men du får ikke bonuspoeng om den første boken du kommer på er Lars Myttings velkjente salgssuksess Hel ved fra 2011. Den har ganske mange allerede. Likevel, den må jo bare nesten med på listen. Og skal man først la seg fascinere av vedhogst, kan man like så godt begynne å snekre. Da vil Snekkerboka fra 2020 av Lars Fossum (forfatteren er kjent fra oppussingsprogrammet “Sommerhytta” på TV2) sikkert passe tålelig greit. 

Om du heller er gearet på chalet-stilen, har det amerikanske luksusforlaget Rizzoli nylig sluppet en kaffebordsbok med tittelen Living the Alps. 

Tilbake i Norge igjen, kan man skaffe seg en prydbok fra Nasjonalmuseets tidligere utstilling “Drager og laft”, som dekker nettopp “norsk stil” i arkitekturen mellom årene 1850 og 1920. Laft og drager er inkludert. Kanskje også du blir inspirert til å bygge en stavkirke-replika på egen tomt, slik som Kapital i januar omtalte at den amerikanske milliardæren Timothy Mellon har gjort? 

Jeg trenger en ny spade for å skuffe snø. Hvilken?

Til å rydde utedassen eller uteplassen? Vel, nå spør du litt feil. La oss kalle en spade for en spade. Det du faktisk trenger er en snøfreser. ABC Startsiden sammenfattet i januar det siste av snøfreser-tester på nettet. Der ble bensindrevne Cub Cadet XS3 (33.000 kroner) og elektriske Ryobi RY36STX61A-260F (27.000 kroner) trukket frem som gode kandidater. 

Har dere også noen anbefalinger på gode viner, som vi kan kjøpe med opp på veien?

Ja. I denne saken skriver Finansavisens vinekspert, Ole S. Berg, om noen av flaskene som kan være vinterens diggeste vin.

Hva gjelder på brettspill-fronten nå?

Vi tar dette raskt: Bananagrams (billig, portabel og forenklet tolkning av Scrabble til under 200-lappen), Secret Hitler (et mer omfattende rollespill, som til tross for navnet fort kan bli veldig morsomt til 900 kroner), Ryktet går (hviskeleken til 500 kroner) eller Sunrise Lane (som lar deg leke eiendomsutvikler til 500 kroner). Så finnes jo også Trivial Pursuit fortsatt i mer nåtids-rettede utgaver. 

Vi sliter med å få med kidsa på hytta. Brettspill er ikke nok.

Du tenker kanskje at i år er det “pauseboksen” som gjelder, at du skal bekjempe tenåringsild med ild og slipper løs dine totalitære planer om å prakke “nettfri hytteferie” og “nettbrettregler” på ungene.

Gi opp. Ingen kjører fire timer i bil for å ha det kjedelig. De vil ha det gøy. Akkurat som deg. Og hadde noen fristet med en uke i isødet med totalforbud på bordeaux og valpolicella, hadde trolig du også valgt bypåske i år. Her er i stedet syv teknologiske ting som kan hjelpe å overtale barna til å være med på vinterferien og som er moro for hele familien: 

Ski inn i dataalderen med teknologiselskapet Carv, som har tatt bakkeski inn i dataalderen, med et skiteknologisystem som festes til skistøvlene og gir sanntidstilbakemeldinger om skiteknikken din via en app på smarttelefonen. Start bakketreningen tidlig eller lag en konkurranse ut av det, om hvem som carver finest i familien, sammenlign resultater og bli en bedre skikjører. Prisen er 250 dollar. 

Kjør virtual olympics. Meta Quest 3 som kom i fjor er VR-hodesettet som for alvor har gjort teknologien relevant. Den visuelle opplevelsen imponerer, med høyere oppløsning og større synsfelt enn forgjengeren. VR er moro for alle aldre, med en rekke interaktive spill, inkludert PGA-spillet Golf+ som er den beste golfsimulatoren for deg som ikke får bygge om garasjen. Den er ypperlig til å se sport, film og du kan prøve nye ting du ikke kan. Som å være dørvakt for en kveld. Prisen er fra 5.300 kroner. 

En bærbar storskjerm. Projektorer er tradisjonelt ingen tech-kategori å rope hurra for, men med årene er det kommet en rekke små og hendige du kan ta med deg rundt. Samsung The Freestyle er en av dem – en brukervennlig sak med innebygde strømmetjenester som kan projisere bilder på opptil 130 tommer. Med 360-graders lyd og autofokus kan du få hjemmekino inne – eller utekino for naboene under stjernehimmelen. Koster 9.900 kroner, men er i skrivende stund på salg flere steder til rett under 7.000 kroner. 

Beats og rails. I årevis har den yngre garde puttet diverse lydprodukter inn under hjelmen. POC Obex Connect tar sikkerheten et steg videre med Harman Kardon-høyttalere. Garantert å være best i parken, om ikke triksene sitter helt.

“Park lyfe”. På samme måte som gapende hull i feeden på Strava er blitt din indre motivator, er actionkamera en god grunn til å komme seg ut. Et hjemmelaget hopp, en DJI Mini drone (3.700 kroner), et GoPro, pudder og pølser på bålet, så trender ungen fort på TikTok. 

Hold varmen. Å se yngstemann mestre ski er stas, men en lang dag i bunnen av barnebakken kan være en kald fornøyelse for de voksne. Derfor finnes Stormrider iWarm fra Sail Racing med innebygde varmeplater som kan justeres med telefonen. Jakken har en vannsøyle på 10k og proppfull av dun. Det er en kjent sak at de tøffeste klærne er utviklet for sjøen. Koster 8.400 kroner.

Teknologisk stavsprang. Lei av skistaver som flagrer alle veier? Yardsales' staver kommer med magneter. Det gjør bæringen av verdens mest frustrerende kombo litt enklere. Prisen er 1.600 kroner. 

Vet dere om noe annet kult nips man kan kjøpe til hytta?

Om vi gjør! 

Hva med en rimelig fet termos i titan? Det japanske merket Snow Peak, som produserer mye high-end turutstyr (som brukes mye av de som også ikke er på tur hele tiden, men bare vil være litt fjonge), selger en slik for 185 dollar. Greit, så er det kanskje litt kostbart for en termos, men til gjengjeld holder den kaffen din varm og dumper rett nedi midtkonsollen i din Taycan. 

Ooni, selskapet som har gjort en relativt storeslem her til lands med sine små pizzaovner, har nå utvidet sortimentet med en kjøkkenmaskin. Den koster rett under 9.000 kroner og ser relativt sleek ut, så den burde passe inn i din moderne hytte. Den har digital styring og masse funksjoner – hele 58 forskjellige hastigheter. Man skal jo tross alt ha bedre utstyr på hytta enn hjemme?  

Et fonduesett. Fordi ost smeltet ost er digg og gir alpevibber. Et must på hytta. Avbildede leveres av Staub og koster 1.640 kroner.