I desember ble det klart at Morrow Batteries mottar 1,5 milliarder kroner fra Innovasjon Norge. Omtrent én måned senere annonserte selskapet at de sier opp mellom 50 og 60 ansatte, og utsetter planene for neste fabrikk.
Det er svært dårlig nytt for Arendal kommune, som allerede er i en kritisk, økonomisk situasjon.
I 2021 signerte Arendal og Morrow en opsjonsavtale, som innebærer tre tomter i Eyde Energipark, hvorav en brukes til renovasjonsanlegg. Morrow kjøpte umiddelbart den ene tomten, med opsjon om å kjøpe den andre. Grunnen til at to tomter ble klargjort var Morrows uttalte planer om å sette opp flere fabrikker i Sørlandsbyen.
Men fristen for å utløse opsjon på den andre tomten har kommet og gått, og Morrow har utsatt planene for nye fabrikker.
– Problemet er at kostnadene løper for kommunen, som noen må ta ansvar for, sier medlem Anders Kylland (FrP) i bystyret.
Arendal har nemlig hatt ansvar for tilrettelegging av tomtene, og sitter nå på både gjeld og en ferdig planert tomt, uten at Morrow tar over. Flatsprengningen er blant annet finansiert gjennom et kortsiktig lån på 63 millioner kroner. Av grunnboken fremkommer det at DNB har pant på 100 millioner kroner i tomten.
– Den gjelden forfaller ganske raskt, da det er tatt hensyn til at opsjonen skal tiltres, sier Kylland.
200 millioner i spill
Samtidig er det kjøpt en annen tomt, for 200 millioner kroner, som skal brukes for et nytt renovasjonsanlegg. Men dersom Morrow ikke tiltrer opsjonen, og bygger en ny fabrikk, er det nye anlegget unødvendig. Det har Agder Renovasjon fastslått i flere omganger.
De 200 millionene vil i så fall være penger ut av vinduet. Kjøpet er finansiert ved et lån som det også betales renter og avdrag på.
– Jeg heier på Morrow, jeg håper at de lykkes. Men investeringene er gjort før Morrow gjør det. Men de store pengene på investeringssiden er et problem. Vi kan gjerne planlegge for at prosjektene realiseres, men vi kan ikke bruke så store summer før Morrow har vist at de er liv laga og tiltrer opsjonene, sier Haagen Poppe (H).
Han er partiets gruppeleder i bystyret og første stortingskandidat for Aust-Agder.
– Man spiller ganske høyt med innbyggernes penger, kommenterer Kylland.
– Nok er nok
Utviklingen er ingen liten sak for Arendal, som i budsjettet for 2025 beskriver den økonomiske situasjonen som «kritisk» og skal kutte minst 50 årsverk neste år.
– Vi har tappet alt av frie fond. Selv da er vi rundt 100 millioner kroner i minus. Vi må bruke de neste to årene på å dekke inn det underskuddet. Hvis vi ikke klarer det, er det ROBEK (register for kommuner i økonomisk ubalanse, red.anm). Pr. nå mangler vi rundt 35 millioner kroner på å finansiere helsetjenester. Det er en svært kritisk tilstand, sier Poppe, og fortsetter:
– Forhåpentligvis kommer man til en avtale med Morrow, at de enten tiltrer tomten eller er med på å betale lånekostnadene slik at Arendal holder hodet over vannet. Det bør skje i løpet av de nærmeste tre månedene. Men vi må ha en plan B for den tomten. Vi kan ikke sitte å betale renter i all evighet. På et tidspunkt må vi si at nok er nok, og vurdere å selge til noen andre.
Da opsjonsavtalen ble signert beskrev ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) det som «det største siden olja ble oppdaget i Norge» overfor Agderposten. Han hadde ikke anledning til å stille til intervju i forbindelse med denne saken, men skriver i en SMS at kommunen har en «positiv» dialog med Morrow om utsettelse av opsjonen.
– Kan ikke være naive
Kylland, som gjentatte ganger presiserer at han ønsker at Morrow skal lykkes, har et annet syn på saken.
– Det er veldig komplisert, også for politikerne, å henge med i svingene her. Noe av utfordringen er at det er så lite rom til kritiske spørsmål, uten at man blir stemplet som negativ til Morrow. Vi vil jo gjerne at de skal lykkes. Samtidig kan ikke den politiske ledelsen være så naiv at man nærmest gjør alt Morrow ber om. Det går på bekostning av andre tjenester. Dette er investeringer som skal forrentes, sier han, og fortsetter:
– Man må ha to tanker i hodet samtidig. Vi ønsker at de skal lykkes, men det er et eller annet her som skurrer.
Lokalpolitikeren legger til at «alle var i eufori for tre år siden», men at stemningen nå har snudd. Innovasjon Norge-lånet ble imidlertid godt mottatt på Sørlandet.
– Hvis man skal se positivt på det lånet blir i alle fall pengene lagt ned lokalt, selv om dette ikke er noe FrP støtter.
Planla tre fabrikker
Finansavisen har vært i kontakt med Morrow, som også sier de har god kontakt med Arendal kommune, men ellers ikke vil kommentere saken.
Batteriselskapet har i tidligere kommunisert at de vil bygge ut tre gigafabrikker i sørlandsbyen, men snudde i januar i år. «For å unngå å ta på oss for mye, har vi satt bygging av neste fabrikken på vent. (...) Vi må vise at vi er klare for vekst, og utsetter andre prosjekter som på kort sikt ikke bidrar direkte til verdiskapingen», het det i pressemeldingen som ble sendt ut i den forbindelse.
Det var også i denne meldingen selskapet skrev at de sier opp mellom 50 og 60 ansatte.
Det er ikke bare kommuneøkonomien som potensielt påvirkes av utsettelsen. «I batteriproduksjon handler det mye om skala, og det blir ikke mulig å være konkurransedyktig før vi har åpnet neste fabrikk», har sjef Lars Christian Bacher tidligere sagt til Finansavisen.
I samme intervju sa han at lånet på halvannen milliard kroner var nødvendig for at fabrikken som nå er oppsatt skal være fullfinansiert. Bacher har samtidig fastslått at statlig støtte vil være utløsende for private investeringer, særlig med referanse til lånet.
