– Vi kan se tilbake på to år med en grei ordreinngang. Det bidrar til at bransjen preges av optimisme og fremtidstro, sier daglig leder i bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft, Asle B. Strønen til Finansavisen.
I løpet av fjoråret ble det bestilt 34 nybygg til en samlet kontraktsverdi på 19,3 milliarder kroner.
Antallet skip det ble inngått kontrakter om levering av var det samme som i 2023, da totalverdien endte marginalt høyere; 20,1 milliarder kroner.
Ved årsskiftet består nybyggingsordreboken ved de norske skipsverftene av 69 fartøyer til en samlet verdi av 44,4 milliarder kroner. På samme tid i fjor var status 59 skip og 37,5 milliarder kroner.
Snittpris på 650 mill.
Gjennomsnittsprisen på fartøyene som nå er under utrustning er nær 650 millioner kroner. Men det er betydelige variasjoner, fra store kabelleggings-, havvind- og subsea-skip i milliardklassen til mindre servicebåter beregnet på bruk i havbruksnæringen.
– Det gledelige i fjor var at vi fikk en fin fordeling med noen store og mange mindre nybyggingsoppdrag og en god spredning på verftene, sier Strønen.
Den store vinneren er, ikke uventet, den italienskeide verftsgruppen Vard med sine tre anlegg i Møre og Romsdal; Langsten, Brattvaag og Søviknes. Vard kapret flere bestillinger på store servicefartøyer for havvindsektoren i fjor og på kabelleggingsfartøyer i 2023.
Ved halvårsskiftet i fjor, pr. 30. juni, satt Vard alene med en samlet ordrereserve på 25 milliarder kroner. Dette inkluderte imidlertid også bestillinger ved de Fincantieri-eide Vard-verftene i Romania, Vietnam og Brasil, som ikke omfattes av statistikken Norske Skipsverft utarbeider.
Ulstein Verfts ordrebok teller fem skip, derav fire servicefartøyer for havvindinstallasjoner og en kabellegger.
Kjøper skrog
Mens de norske verftene tidligere også bygde skrogene, overlater de fleste nå denne delen av byggeprosessen til utenlandske underleverandører, mens utrustning, sammenstilling og ferdigstillelse skjer i Norge.
– Takket være denne arbeidsdelingen er det fortsatt mulig for norske verft å vinne store oppdrag i internasjonal konkurranse, sier Strønen.
Unntakene er Fitjar Mek. Verksted på Stord, Salthammer Båtbyggeri i Tomrefjorden og Sletta Verft i Aure, som fortsatt tar hånd om skrogproduksjonen selv.
Strønen tror på et nytt, brukbart år for bransjen med flere nye kontrakter også i 2025:
– Vi ser at det er behov for en gradvis fornyelse av offshore serviceskipsflåten, og da spesielt innenfor subsea-nisjen. Flere rederier har valgt norske verft som leverandører av denne typen nybygg og vektlegger erfaring, kvalitet og kompetanse ved inngåelse av kontrakter, sier Strønen.
I november doblet Åge Remøys Rem Offshore i Fosnavåg ordreboken etter en kjempekontrakt med DeepOcean og bestilte et nytt subseaskip i milliardklassen ved Myklebust Verft.
«Leveringspresisjon og kvalitet er viktige parameter for oss i vurderinger rundt å bygge i Norge. Vi følger naturligvis med på det som skjer i Kina vi også, men tror vi har et godt og konkurransedyktig oppsett her hjemme. Det mener vi denne avtalen er et godt bevis på», sa Rem Offshore-sjefen Lars Conradi Andersen til Finansavisen i forbindelse med kontraktsinngåelsen.
Etterlyser regelverk
For halvannet år siden presenterte Norske Skipsverft sammen med Menon Economics en bekymringsmelding. Med støtte i en rapport konsulentfirmaet hadde utarbeidet ble det konkludert med at nær en tredjedel av skipene som norske rederier hadde bestilt i utlandet etter 2015 kunne vært bygget ved norske verft.
Ifølge bransjeforeningen har myndighetene lenge favorisert utenlandske verft ved offentlige fartøysanskaffelser. Norske Skipsverft har vært sterkt kritisk til det offentliges fartøysanskaffelser, som organisasjonen mener gjøres fragmentert og uten en helhetlig tilnærming.
Utformingen av anbudsreglene innebærer ifølge organisasjonen at «grønne» fartøysprosjekter sendes rett til utenlandske skipsverft.
«Vi kan ikke med vår beste vilje forstå at våre myndigheter synes at det er greit når underliggende etater vekter pris 100 prosent, for eksempel i prosjektet med hydrogenfergene over Vestfjorden», sa Strønen i juni 2023. Han tilføyde at næringen savnet klare politiske føringer for denne typen anskaffelser.
Nå er Vestfjorden-fergene plassert i Norge, men organisasjonen etterlyser fortsatt et regelverk som vektlegger HMS, ytre og indre miljøpåvirkning og bruk av bærekraftig energi i produksjonen i forbindelse med offentlige fartøyanskaffelser.
Norske Skipsverft representerer 23 verft fra Stord i sør til Troms i nord. Medlemmene spenner fra Norges største verftsgruppe til mindre service- og reparasjonsverksteder.
