Kornelia Minsaas deler flittig både sparetips og gode forbruksvaner i sosiale medier, eksempelvis på Instagram, hvor hun har rundt 15.000 følgere. 30-åringen ble for alvor kjent for nettopp dette da hun for noen år siden var frontfigur for DNB i sosiale medier.

Men selv om Minsaas i det offentlige maner til rasjonelle valg og veloverveide beslutninger, følte hun seg selv nylig presset til å kuppe sin nye bolig, som hun kjøpte i januar:

– Markedet er rett og slett så hett at jeg følte at jeg ikke hadde noe annet valg, sukker hun.

Og da hun like etter skulle selge sin egen bolig, endte budprosessen i en enda mer kaotisk affære.

Man ender opp med å bruke kortere tid på å kjøpe bolig til mange millioner, enn man gjør på å kjøpe nye vintersko

Kornelia Minsaas, spareøkonom

Budtriks i alle retninger

Da Minsaas' nye bolig ble lagt ut på Finn, tok hun raskt kontakt med megleren og fikk ordnet en privat visning. Men på visningen var det også en annen interessent. I tillegg var det visstnok flere andre som allerede hadde skrevet seg opp på liste.

Minsaas hadde sett flere boliger bli kuppet den seneste tiden, og var dermed redd for at også denne skulle bli det. Dermed valgte hun å legge inn et kuppebud, 320.000 kroner over prisantydning.

Selgeren godtok budet, og ny bolig var med det i boks.

Så var det tid for å selge den gamle boligen:

I samråd med megleren ble de enige om å legge ut leiligheten til en pris de mente var realistisk å selge for, da de ikke ønsket å operere med en såkalt lokkepris. Oppmøtet på visningene var relativt bra. Men da klokken nærmet seg tolv dagen etter siste visning, hadde det ikke kommet noen bud.

Så, like etter, kom det et såkalt «lukket bud» på prisantydning, hvor megleren altså ikke fikk lov til å videreformidle budet til de andre interessentene.

TRANGT I DØRA: Boligmarkedet i hovedstaden preges av stor etterspørsel, lav tilbudside og ditto hektiske budrunder. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg

På den måten kunne budgiveren unngå å sette i gang en budrunde. Med en relativt kort akseptfrist, følte Minsaas at hun ikke hadde noe annet valg enn å godta budet, som tross alt tilsvarte over 120.000 kroner pr. kvadratmeter.

Men den taktiske budgiveren endte likevel ikke opp med boligen:

For i borettslaget hvor Minsaas solgte, eksisterer det en såkalt forkjøpsrett. Det betyr at forkjøperne med best ansiennitet har mulighet til å tre inn i det høyeste budet, og overta boligen til denne prisen.

Én av interessentene valgte å benytte seg av dette, og sikret seg med det boligen.

– Rent sirkus

– Boligmarkedet i Oslo er ekstremt kaotisk om dagen. Det er helt Texas. Og budprosessene er minst like ille. Man rekker knapt tenke seg om før man må ta en beslutning, forteller Minsaas, tydelig oppgitt.

– Man ender opp med å bruke kortere tid på å kjøpe bolig til mange millioner, enn man gjør på å kjøpe nye vintersko, legger hun til.

For knappe to uker siden la daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem et nytt lovforslag som blant annet vil forby hemmelige bud. Siden den gang har Vedum og Sp gått ut av regjeringen, og Jens Stoltenberg (Ap) har tatt over hans ministerpost.

– Hva skjer med det nye lovforslaget nå? spør Minsaas seg.

Hun kaller dagens marked for et «rent sirkus», og etterlyser mer oversiktlighet.

– Hvilke tiltak mener du bør innføres?

– Det er mye som kan gjøres. Et eksempel kan være å innføre strengere regler mot lokkepriser og mer åpenhet rundt hvordan prisantydningen er satt.

– Mange blir demotiverte når de ser boliger bli solgt langt over, og vet ikke helt hva den realistiske prisen egentlig er.

Les også

Mener meglere bevisst bruker lokkepriser

I et galopperende boligmarked ser meglertoppen flere kuppforsøk. – Selgere kan tape penger selv i et hett marked, fremhever hun – og advarer mot dårlige meglere og utstrakt bruk av lokkepriser.

Minsaas foreslår også at bud over prisantydning bør aksepteres. På presisering fra Finansavisen om at det er full avtalefrihet i Norge, fremhever Minsaas at meglere bør bli enda flinkere til å sørge for at de har satt en prisantydning de «vet» selger kommer til å godta.

– Vi bør også roe ned tempoet. Det kan gjøres ved at boligene ligger lenger ute for salg før budrunde, at minstetiden for budfrister økes og at visningene varer lenger, foreslår hun.

Ulikt kunnskapsnivå

30-åringen, som i dag jobber som spareøkonom i Lendo, oppfordrer også nordmenn, spesielt unge, til å orientere seg godt i boligmarkedet før de kjøper sin første bolig.

– Kunnskapsnivået i boligmarkedet er svært skjevfordelt, og de med mest kompetanse kan dra stor nytte av det. Vi må sørge for at folk forstår hva de kjøper, slik at de ikke blir lurt. Mange ender opp med å overbetale for boligene, fordi de ikke vet bedre, mener hun.

For mange kan det virke overveldende å skulle sjekke tilstanden på det elektriske anlegget, rørene, hvordan økonomien i borettslaget er, og så videre.

– Ring styrelederen i borettslaget. Spør megleren om det er noe du ikke forstår. Sjekk hva strømregningene har ligget på. Ta med deg en venn eller et familiemedlem med kunnskap på visning. Det er mange måter å utligne informasjonsgapet på, poengterer økonomen.

SPØR: Minsaas oppfordrer uerfarne på boligjakt til å rådføre seg med bekjente med mer kunnskap enn dem selv. Foto: Øivind Ekås

Etterlyser tiltak for unge

Minsaas kaller det «ironisk» at hun selv endte opp med å kuppe sin nye bolig, og med det bli en del av nettopp det sirkuset hun mener vi bør unngå. Likevel er hun særdeles bekymret på førstegangskjøpere og studenters vegne.

– Fremtidsutsiktene i boligmarkedet ser dessverre svært dårlig ut for de unge. Eksempelvis BSU (Boligsparing for ungdom, journ. anm.) er fullstendig utdatert. Man kan maksimalt spare 300.000 kroner frem til man er 33 år gammel. Det vil jo snart ikke være nok egenkapital til å kjøpe seg en parkeringsplass en gang, sukker hun.

Spareøkonomen kaller det også et paradoks at man ikke får fullt lån og stipend om man tjener mer enn 224.709 kroner i året som student.

– På den måten blir det enda vanskeligere for unge å ha spart opp nok egenkapital til å kjøpe seg bolig når de skal ut i arbeidslivet. Hvorfor skal man straffes for å ville jobbe ved siden av studiene og ta ansvar for egen økonomi, spør hun.