Tidligere denne måneden kom Finanspolitikkutvalget med krass kritikk av regjeringens økonomiske politikk. Og som i fjor var årets utvalg svært skeptisk til regjeringens aktive næringspolitikk fordi staten ikke er egnet til å plukke vinnere.
Derfor foreslås det blant annet en pause i havvindsatsingen, stans i støtten til ulønnsom kraftutbygging og avvikling av regjeringens batterisatsing. Det siste punktet får en kald skulder av adm. direktør Arne Fredrik Lånke i Elinor Batteries, som i disse dager debuterer på Energy Storage Summit i London.
– Jeg synes utvalgets konklusjoner virker å være dårlig fundert. Det virker ikke som de har satt seg inn i batteribransjen eller hva slags virkemidler som er etablert for denne. De har heller ikke tatt i betraktning at batterier er definert som en strategisk viktig industri på europeisk nivå. Jeg tror både finansministeren og statsministeren er oppmerksomme på dette, og hvorfor det er slik, sier han.
LEGGE NED: Finanspolitikkutvalgets leder Ragnar Torvik. FOTO: Eivind Yggeseth
– Jeg tipper det er brukt noen skattepenger på dette utvalget også, så kanskje det er utvalget som bør skrotes først, legger Lånke til.
Raskest voksende
Elinor Batteries ble etablert høsten 2022 og holder til i Trondheim. Lars Helge Helvigs investeringsselskap, Valinor, står bak selskapet, som ifølge hjemmesiden «bygger Europas mest konkurransedyktige og bærekraftige batterifabrikk i Midt-Norge».
Helvig har tjent seg styrtrik på å bygge vindparker, og har også vært tungt investert i selskaper som Zaptech, Norsk Solar, Huddlestock og Kyoto. Sistnevnte ble i fjor solgt til det danske investeringsfondet Glentra for 860 millioner kroner.
– Her i London møter vi en masse selskaper som satser stort på det som er verdens raskest voksende kommersielle energiteknologi. Det er innlysende for meg at Norden må forsøke å spille en rolle i den pågående revolusjonen som energilagring representerer, sier Helvig.
I London presenterer Lånke og Helvig sitt nye batterilagringssystem som har fått navnet Orkan. Ifølge de to kan Orkan lagre 30 prosent mer energi pr. enhet enn dagens vanlige løsninger. Teknologien som ligger bak battericellene som brukes er utviklet av kinesiske eksperter som har vært i teten i utviklingen av den såkalte LFP-teknologien gjennom to tiår, hevdes det.
LFP, eller Lithium Jernfosfat, er blitt den viktigste batterikjemien for energilagring, og spiller også en viktig rolle i elbiler. Én av årsakene er at disse batteriene ikke trenger kobolt og nikkel, og derfor er rimeligere og mer bærekraftige.
Leverer nå
– Vi har en litt annen strategi enn mange andre europeiske selskaper. Vi arbeider sammen med verdensledende batteriteknologer i Morlus Technology. Det gjør at vi kan levere allerede nå, sier Lånke.
Elinors plan har hele tiden vært å sette opp en såkalt gigafabrikk i den grønne industriparken Eiktyr i Orkland kommune, cirka en halv times kjøring fra Trondheim sentrum. Selskapet ligger litt bak de opprinnelige planene, men nå er målet å ta en eventuell investeringsbeslutning mot tampen av 2025 eller i begynnelsen av 2026, og å komme i produksjon i løpet av 2028.
Det er i første fase planlagt en kapasitet på ti gigawattimer (GWh) og videre ekspansjon til 40 GWh etter 2030.
– Vi mener vi har en battericelle som overgår alt annet i markedet med tanke på kombinasjonen av energitetthet, effekt og rask lading. Nå er det viktig å bygge en solid markedsposisjon før vi tar en investeringsbeslutning på fabrikken i Orkland, sier Elinor-sjefen.
Bruke med omhu
Når det gjelder all kritikken batterisatsingen i Norge har fått, nå sist av Finanspolitikkutvalget, sier Lånke:
– Jeg er naturligvis enig i at man må bruke offentlige midler med omhu og at man bør ha relativt teknologinøytrale ordninger. Når det er sagt så er det vel få ferske bransjer der det er anvendt mer privat kapital i forhold til offentlige midler, så jeg vil ikke si at vi har sett noen tydelig batterisatsing i Norge.
Han viser til at risikoavlastningen til oljebransjen er mye større, selv om det er en moden næring i Norge. Staten refunderer som kjent 78 prosent av kostnadene som går til leting etter olje og gass.
– Virkemiddelapparatet er nokså teknologinøytralt innrettet. Batteriprosjekter har vunnet frem i en del sammenhenger, spesielt i EU-sammenheng, fordi markedspotensialet er så stort, privat kapital har stilt opp og Norge har mange spennende aktører, sier Lånke.
