Norske kommuner hadde nesten 4 milliarder kroner i underskudd i 2024, ifølge tall fra KS. Mer interkommunalt samarbeid og standardisering av tjenestene kan være løsninger for å spare penger.

Går du inn på en McDonald's-restaurant i Oslo, Steinkjer eller Barcelona, møtes du av de samme effektive systemene for bestilling, matlaging og avfallshåndtering. Dette sikrer at kundene får en forutsigbar opplevelse uansett hvor de befinner seg.

I norske kommuner er situasjonen en helt annen. Tjenestene varierer sterkt fra kommune til kommune, og de fleste steder løses ikke en gang grunnleggende administrative oppgaver likt. Det fører til unødvendig ressursbruk og ineffektiv drift.

Hvorfor skal 357 kommuner drifte egne IT-tjenester, regnskapsavdelinger, sentralbord og arkivløsninger?

Standardisering, fellestjenester og interkommunalt samarbeid ser vi altfor lite av i norske kommuner. Sett i lys av kommunenes pressede økonomi er dette bekymringsverdig. En rapport fra regjeringen peker nemlig på at kommuneøkonomien er under press. De siste ti årene har utgiftene til helse og omsorg økt betydelig. Innen 2040 vil andelen innbyggere over 80 år dobles, og ifølge KS vil hver tiende innbygger i 319 kommuner i år 2050 være 80 år eller eldre. Hvis ikke kommunene finner smartere driftsmåter, vil utgiftene eksplodere.

Les også

Arendal i krise – blør penger på Morrow

En måned etter Morrow mottok milliardlån utsatte de nye fabrikkplaner. Utsettelsen tapper allerede kriserammede Arendal kommune for millioner av kroner.

Så, hva kan kommunene lære av McDonald's' måte å organisere sine restauranter på? Deres suksessoppskrift bygger på tre grunnprinsipper:

• Standardisering – Alle restauranter bruker de samme prosessene og systemene, noe som gir lave kostnader og forutsigbar kvalitet.
• Lokal tilpasning – Hver restaurant kan justere menyen etter lokale preferanser, som McSpicy i Asia eller McFlurry med Non Stop i Norge.
• Effektive innkjøp – Global samordning gir stordriftsfordeler, samtidig som lokale leverandører benyttes der det er hensiktsmessig.

Hvis flere norske kommuner tok i bruk lignende prinsipper, kunne de spart milliarder. Hvorfor skal 357 kommuner drifte egne IT-tjenester, regnskapsavdelinger, sentralbord og arkivløsninger?

McDonald’s er selvsagt ikke det eneste selskapet som har organisert driften på denne måten. Norske kommuner kan også hente inspirasjon fra andre private selskaper som har lykkes med effektivisering uten å miste kvalitet.

Les også

Joda, vi lider av norskesyken

De offentlige utgiftene i Norge er vesentlig høyere og resultatene og effektiviteten betydelig lavere enn hos sammenlignbare land. Utgiftsnivået er ikke bærekraftig på sikt, sier regjeringen. Men finansministeren virker uinteressert.

Ikea benytter felles innkjøp, logistikk og digitale systemer på tvers av land, men hvert varehus tilpasser sortimentet til lokale behov. Dette gir lave priser og stor fleksibilitet. Coop opererer som en medlemsorganisasjon der kjedene får fordeler av felles innkjøp og markedsføring, men butikkene har frihet til å tilpasse varesortimentet. Sparebankene samarbeider om IT-plattformer og compliance-løsninger, samtidig som hver bank beholder sin lokale profil.

Men bildet er ikke helt svart blant norske kommuner. Flere kommuner har allerede innsett fordelene med samarbeid og effektivisering:

• Agder-kommunene har etablert felles innkjøpsavtaler for velferdsteknologi, som har resultert i betydelige besparelser.
• 15 kommuner i Agder samarbeider om IKT Agder IKS, og det gir klare fordeler i form av både kostnadsbesparelser, tilgang på kompetanse og høy kvalitet på IT-tjenestene.
• I Værnesregionen samarbeider en rekke kommuner om responstjenester for velferdsteknologi. Kommunene sparer penger, samtidig som de er sikret døgnåpne, forsvarlige tjenester.
• Cirka 70 prosent av kommunene deltar i formalisert samarbeid om innkjøp. De små kommunene tjener mest på det, ifølge en rapport fra Inventura.

Disse eksemplene viser at enkelte kommuner søker sammen om komplekse oppgaver, men at standardiserbare funksjoner knyttet til administrasjon fortsatt sjelden inngår i samarbeid. Til tross for gode erfaringer, samarbeider 90 prosent av kommunene ikke om oppgaver som drift av sentralbord, lønn, regnskap, arkiv og dokumentsenter, ifølge Kommunal Rapport.

Les også

Investerer Oslos kraftoverskudd med skyhøy risiko

For første gang på 20 år gikk Oslo kommune med underskudd. Samtidig pøser kommunen penger inn i grønne prosjekter. – Vi må tørre å stå i det, sier investeringssjefen.

For å sikre bærekraftige kommunale tjenester i fremtiden, må vi legge til rette for smartere drift. Dette betyr:

• Felles administrative løsninger – kommunene bør gå sammen om tjenester som IT-drift, regnskap, arkiv, sentralbord og innkjøp.
• Standardisering av drift – bruke felles prosedyrer og systemer, samtidig som det tillates lokal tilpasning.
• Interkommunalt samarbeid – kommunene må våge å samordne flere tjenester for å oppnå stordriftsfordeler.
• Lære fra privat sektor – effektivisering betyr ikke tap av kontroll, men bedre ressursutnyttelse.

McDonald's viser oss at standardisering og effektivisering kan gå hånd i hånd med fleksibilitet. Norske kommuner må lære av dette og tilpasse modellen til egne behov. Slik kan vi frigjøre midler til det som virkelig teller – gode tjenester til innbyggerne.

Grete Kvernland-Berg

Partner i PA Consulting