Oslo Børs har hatt en uventet sterk start på året. Til tross for krig i Europa og at Donald Trump gjør alt for å få til en global handelskrig, er Oslo Børs så langt i år opp nesten 8 prosent. Og den sektoren som har gjort det aller best, er finanssektoren.
Av de 25 største selskapene på Oslo Børs, er det tre stykker som har steget over 20 prosent. På topp finner vi nesten selvfølgelig Kongsberg Gruppen med en oppgang på 26 prosent, men deretter følger Gjensidige Forsikring og DNB.
I tillegg er SpareBank 1 Sør-Norge opp over 15 prosent, Storebrand over 9 prosent. Blant de litt mindre selskapene er dessuten Protector Forsikring og SpareBank 1 SMN opp over 10 og 13 prosent. Alle sammen har med andre ord gjort det bedre enn det brede markedet.
– Hvorfor?
– Frem til begynnelsen av mars har norske banker blitt dratt opp av europeiske banker, som steg som følge av Trumps handelskrig, store tyske investeringer og annen storpolitikk som gjør at rentene kan forbli høye lenger enn tidligere ventet, sier Nordea-analytiker Ulrik Årdal Zürcher.
Færre rentekutt
– Vi har i år sett en rotasjon inn i Europa, og spesielt europeisk bank. Det har ført til at den europeiske bankindeksen er opp 30 prosent, sier bankanalytiker Roy Tilley i Arctic Securities.
For å forklare den voldsomme bankoppgangen peker begge analytikerne på at banker tjener på forskjellen mellom renten de betaler på innskudd, altså innskuddsrenten, og renten de krever på lån, utlånsrenten. Når styringsrenten øker, øker ofte utlånsrentene raskere enn innskuddsrentene, som gir bankene en større rentemargin.
I tillegg plasserer bankene egenkapital i sikre rentepapirer, så avkastningen på denne egenkapitalen blir høyere jo høyere renten er.
– Siden begynnelsen av mars har rentekurvene i Norge beveget betydelig på seg. Forventningene er nå at det skal komme tre rentekutt de neste to årene, som er to kutt færre enn hva som ble ventet for bare to uker siden. I Sverige indikeres det til og med at det kan komme en renteheving, sier Zürcher.
– Ser vi på DNB spesifikt, har den steget litt mer enn rentekurven skulle tilsi. Det kan være flere forklaringer på det, men det virker som om markedet venter enda høyere renter enn hva som er priset inn i markedet, legger han til.
Gode utbytter
Finanssektoren – og spesielt sparebankene – har i alle år vært en populær investering for flere av Norges rikeste personer. Gjennom Geveran Holding har John Fredriksen investert rundt 2,5 milliarder kroner i fire sparebanker og Storebrand.
Witzøe-familien sitter på verdier for over 400 millioner kroner fordelt på fem sparebanker.
– 2024 ble et godt år for bankene, som for alvor begynte å stige i oktober i fjor. Så langt i år har oppturen fortsatt, sier Tilley i Arctic.
Ved inngangen til oktober i fjor ble for eksempel DNB-aksjen handlet til litt over 210 kroner. Onsdag var DNB litt opp til 274 kroner.
– Norske banker betaler gode utbytter, og det er noe investorene setter pris på. Samtidig er det utsikter til at inntjeningen skal holde seg høy. I en verden som er litt urolig om dagen, er det mange som setter pris på den stabile inntjeningen som mange banker gir, sier Tilley i Arctic.
Ingen gratis lunsj
– Er det mer å hente i bankaksjene?
– Sammenlignet med våre kursmål, begynner det å bli litt dyrt nå. Vi tenker at mesteparten av oppsiden nå er tatt ut, og har derfor en holdanbefaling på veldig mange banker. Men det er ikke sånn at aksjer nødvendigvis faller fordi de begynner å bli litt dyre. Så lenge det finnes investorer som føler at bankaksjer er trygge og gir god direkteavkastning, kan de stige videre, sier Tilley.
– Det finnes fremdeles muligheter innen nordiske finansaksjer. Men etter den voldsomme oppgangen vi har sett, må investorene være selektive. Det finnes ikke lenger noen gratis lunsj, sier Zürcher i Nordea.
– Danske Bank er fremdeles en av våre favoritter, og selv om vi ikke har noen anbefaling på Nordea så mener vi at den ser billig ut gitt konsensusestimatene. DNB ser litt dyr ut, men konsensusestimatene er ikke justert for den nye rentebanen, og er ventet å bli hevet, legger Zürcher til.
2024 var toppen
Tilley har også Nordea og Danske Bank som sine favoritter, i tillegg til DNB. Da sistnevnte la frem årstall tidligere i vinter, kunne storbanken skryte av en bunnlinje på 46 milliarder kroner.
Det var en oppgang på 6 milliarder kroner fra 2023, og en økning på over 20 milliarder kroner i 2021, da Norges Bank forlot nullrentepolitikken og begynte å sette opp styringsrenten.
– Vi forventer at bankinntjeningen blir bra i år også. Likevel ser vi for oss at 2024 ble toppåret, og at egenkapitalavkastningen blir lavere i år enn i fjor fordi renten er på vei ned og fordi fjoråret også var preget av en del engangsgevinster for flere norske banker, sier Tilley.
DNBs rekordhøye inntjening i 2024 gjorde for øvrig at toppsjef Kjerstin Braathen tjente 16,9 millioner kroner i fjor.
