– Av industriselskapene er det helt klart Hydro som blir hardest rammet av den nye USA-tollen, sier Nordea-analytiker Hans-Erik Jacobsen.
President Donald Trump har i lang tid varslet nye tollsatser, og sent onsdag kveld ble katten sluppet ut av sekken. Det har lenge vært kjent at det ville bli en aluminiumtoll på 25 prosent, og nå viser det seg også at det blir 25 prosent toll på alle europeiske biler i USA.
Det er en cocktail med flere ingredienser som gjør at det nye tollregimet trekker Hydro hardt, ifølge Jacobsen.
– Kronen styrker seg kraftig mot dollaren, og det er negativt for Hydro.
– Hydro er en betydelig produsent av aluminium til biler og bildeler gjennom nedstrømsapparatet sitt, og den nye tollen vil ramme bilindustrien.
– I tillegg kan disse nye tariffene føre til lavere vekst i verdensøkonomien, som igjen kan gå ut over aluminiumforbruket, sier Jacobsen.
Av de store selskapene på Oslo Børs, var Hydro blant de som ble hardest rammet torsdag. Midt på dagen var aksjen ned 3,1 prosent til 56,76 kroner. Hydro-aksjen faller for åttende dag på rad, og i denne perioden har 20 milliarder kroner i markedsverdi radert ut.
Kraftig negativt
For en uke siden sa DNB Markets-aksjestrateg Paul Harper at man burde satse på konsumaksjer og droppe råvareselskaper som følge av dollarsvekkelsen. Et av selskapene Harper trakk frem var nettopp Hydro, som nå er ned nesten 14 prosent den seneste uken.
Kronen har det seneste døgnet styrket seg ytterligere mot dollar. Torsdag må man ut med 10,30 kroner for én dollar, mens kursen var over 11,40 kroner tidligere i år.
– Dette er kraftig negativt for selskaper med kostnader i kroner og salgsinntekter i dollar, slik Hydro har, sier Jacobsen.
Han viser til at aluminiumsprisen i norske kroner nådde en topp på rundt 30.600 kroner pr. tonn i slutten av februar. I dag er prisen rundt 26.000 kroner.
– Et prisfall på 15 prosent på kort tid vil selvfølgelig påvirke inntjeningen.
– De nye tollsatsene gjør også at det er en viss risiko for at aluminiumet som tidligere gikk til USA nå finner andre veier inn til for eksempel Europa. Det kan også ha en negativ priseffekt. Usikkerheten nå er derfor veldig stor, sier Jacobsen.
Økt usikkerhet
Ifølge informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro, var mye av det som kom fra USA i går kjent fra før. Den store overraskelsen var biltollen på 25 prosent.
– Vi leverer en del til europeisk bilindustri, og det er nå økt usikkerhet rundt hva som skjer med denne industrien. Hvis dette påvirker produksjonen av europeiske biler, vil det også kunne påvirke våre leveranser til dette segmentet. Det er imidlertid for tidlig å si noe om disse effektene, sier han.
Da Hydro i vinter la frem årstall, var det spesielt forretningsområdet Extrusions som skuffet. Her blir det presset aluminium gjennom maskiner for å produsere alt fra bildeler til vinduskarmer og lyktestolper. Rundt 20.000 av selskapets 32.000 ansatte jobber i dette forretningsområdet.
«Den europeiske etterspørselen etter ekstruderte produkter falt med 8 prosent i fjerde kvartal, drevet av lavt salg og lav produksjon av elbiler over hele Europa, og spesielt i Tyskland. I tillegg ser det ut til at etterspørselen i bygg-, anlegg- og industrisegmentet har stabilisert seg på et moderat nivå,» sa Hydro-sjef Eivind Kallevik i midten av februar.
– Mange land har snakket om at det vil komme mottiltak til den nye USA-tollen, og en handelskrig vil kunne påvirke verdensøkonomien negativt. Det vil ramme både Hydro og flere andre industrier, sier Molland.
Lite import
Av andre industriselskaper som vil bli påvirket av den nye tollen, trekker Nordea-analytiker Jacobsen frem Elkem.
– Mange av Elkems produkter brukes i aluminium- og stålindustrien. Så i den grad de nye tariffene gir lavere økonomisk aktivitet, vil Elkem også bli negativt påvirket, sier han.
Ifølge IR-direktør Odd-Geir Lyngstad i Elkem kom rundt 13 prosent av selskapets omsetning i fjor fra USA.
– Det er for tidlig å si i hvor stor grad tollsatsene vil påvirke oss. Elkem eksporterer en rekke produkter til USA fra blant annet Canada, Paraguay, Island og Norge. Disse landene fikk relativt lave tollsatser sammenlignet med andre land vi konkurrerer med for leveranser til USA. I så måte, og gitt at USA er nettoimportør av produktene våre, forventer vi at prisene i USA vil øke mer enn økt toll på produkter fra Elkem, sier han.
Jacobsen ser videre for seg at Yara blir mindre påvirket. Selskapet har en stor fabrikk i Canada, men den har knapt eksport til USA. Det er også svært lite eksport fra Yaras europeiske fabrikker til USA.
– Importen til USA utgjør mindre enn 5 prosent av Yaras inntekter og leveranser. Vi følger situasjonen tett og vurderer fortløpende mulige konsekvenser for vår virksomhet og gjødselmarkedet generelt, men det er for tidlig å si noe konkret om dette ennå, sier Sunniva Ihle, direktør for myndighetskontakt og kommunikasjon i Yara.
Ikke bra
For Hexagon Composites er dette ganske uproblematiskKnut Flakk, Hexagon
Når det gjelder Hexagon Composites, som har store planer om å levere komposittanker og drivstoffsystemer til den amerikanske motorprodusenten Cummins, blir også påvirkningen liten, ifølge analytikeren.
– Hexagon Composites har fabrikker i USA, så denne etterspørselen vil bli dekket av lokal produksjon, sier han.
Det bekrefter styreleder Knut Flakk i Hexagon Composites.
– Det som skjer er ikke bra. Dette kan fort føre til en handelskrig, og det reduserer aktivitetsnivået i verdensøkonomien. Men for Hexagon Composites er dette ganske uproblematisk.
Etter at Hexagon solgte forretningsområdet Ragasco i fjor, har ikke selskapet lengre produksjon i Norge.
– Vi har stor produksjon i USA, og alle de viktige underleverandørene ligger også der. Samtidig betjener den europeiske produksjonen det europeiske markedet, sier Flakk.
