Eiendom Norge-konferansen: Boligprisene skjøt voldsomt fart i årets to første måneder, før det roet seg betraktelig i mars. Og med utsatte rentekutt, flere utleieboliger for salg og lavere investeringsvilje som en følge av geopolitisk uro, spår nå flere eksperter at boligprisene kan være i ferd med å flate ut – i hvert fall på kort sikt.
– Dette er tidenes mulighet for politikerne til å hjelpe de unge inn på boligmarkedet. Det er nå eller aldri, nærmest formaner Grethe Meier, adm. direktør i Privatmegleren.
– Da vil det være for sent
For med en valgkamp som er i ferd med å dra seg til, var både Sosialistisk Venstreparti (SV), Arbeiderpartiet (Ap), Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) invitert til Eiendom Norge-konferansen tirsdag. Men debatten handlet mer om formuesskatt og norsk næringsliv, enn om boligmarkedet.
Meier mener derimot at partiene som tør å komme med konkrete forslag og tiltak for å hjelpe unge inn i et stadig tøffere boligmarked, vil kunne høste enorme fordeler av det – i det som ser ut til å kunne bli en politisk thriller til høsten.
– I moderne tid er det gjort altfor lite for å hjelpe de unge, sukker hun.
– BSU-ordningen har vist seg å ikke være bra nok, og diverse tiltak via Husbanken har heller ikke monnet i særlig stor grad.
– Hvorfor er det så viktig å hjelpe de unge akkurat nå?
– Fordi vi har et lite vindu, på kanskje ett års tid, hvor boligprisene kan se ut til å stige mindre enn vi først fryktet. Men på lengre sikt vil prisene stige voldsomt igjen. Og da vil det være for sent, påpeker hun.
– Hva kan gjøres politisk?
– Hjelpe dem som har god betjeningsevne, men ikke nok egenkapital. De som ikke får hjelp hjemmefra sliter stort med sistnevnte. Boligprisene stiger raskere enn de rekker å spare. Derfor bør det innføres egne lettelser for dem når det kommer til egenkapitalkravet.
– Det bør i hvert fall forsøkes i noen år, og så kan man ta en ny vurdering etter det, foreslår hun.
Boligprisveksten over?
– Hva med risikoaspektet rundt dette? Skal bankene la dem kjøpe bolig med en enda større andel lån?
– Det kan innføres regler om at renten må bindes i noen år på halve lånet, for eksempel.
– Førstegangskjøpere «driter i» om deler av lånet har flytende eller fast rente. Det som er viktig for dem, er om de kan komme seg inn på boligmarkedet i det hele tatt, påpeker hun.
Meglertoppen spår at en økende mengde utleieboliger for salg, fortsatt høy rente samt stor makroøkonomisk usikkerhet som en følge av Trumps tollkaos vil føre til at den voldsomme boligprisveksten vi har sett hittil i år nå er over.
– Mitt største ønske er at vi utnytter dette vinduet til å hjelpe de unge. Med stadig færre leieboliger tilgjengelig som en følge av det massive nedsalget, vil også leiemarkedet bli tøft.
– Vi vil ende opp i en situasjon hvor den yngre generasjonen hverken har råd til å leie eller kjøpe i de store byene, og må bo hjemme i godt voksen alder. Det er ikke bra for samfunnet, poengterer hun.
Ber om egne Oslo-regler
Meier trekker også frem Kapital Eiendoms sak om de 156 tidligere utleiegårdene i Oslo som er blitt omgjort til borettslag for salg i løpet av de to seneste årene:
– Der har du nesten 6.000 boliger som kommer for salg. Og det skjer i løpet av de neste tre årene. Mange av disse er små leiligheter, som hadde passet utmerket for førstegangskjøpere. Men mange av de unge blir rett og slett stengt ute av markedet som en følge av boliglånsforskriften, selv om de tjener bra.
I hovedstaden er det ifølge henne «klin umulig» å kjøpe sin første bolig uten foreldrebanken i ryggen.
– Det er veldig synd, og skaper ekstreme forskjeller i samfunnet. Vi trenger noen egne regler og virkemidler som kun er rettet mot de unge i Oslo, foreslår hun.
