Hvert år på denne tiden kommer kanskje den aller viktigste rapporten om hva ståa er i det internasjonale kunstmarkedet. Det er kunstmessen Art Basel og den sveitsiske storbanken UBS som publiserer harde fakta og gir et unikt innblikk i store og små trender.
Hovedkonklusjonen for 2024 viser at det globale kunstsalget falt med hele 12 prosent. Den viktigste årsaken til fallet er at man har opplevd en nedkjøling i markedet for samtidskunst. Der har det først og fremst manglet store ikonsalg, og det er tilbudssiden som har sviktet. Markedet for samtidskunst er ned i nesten alle regioner i verden. Det skriver The Art Newspaper, som gjengir hovedfunnene fra Art Market Report.
– Det har vært et veldig utfordrende år generelt, sier Clare McAndrew, grunnlegger av forskningsfirmaet Arts Economics og forfatter av rapporten.
Tredje største fallet
Fallet på 12 prosent er det tredje største i det globale kunstmarkedet de siste 15 årene. Det er kun overgått av finanskrisen i 2009 (minus 36 prosent) og covid-19-pandemien i 2020 (minus 22 prosent) og er på nivå med nedgangen på 12 prosent som ble registrert i 2012.
Omsetningen falt i nesten alle regioner, med Kina som hardest rammet, med en nedgang på 33 prosent. Salget i USA, verdens største kunstmarked, falt med ni prosent. I Frankrike og Italia var nedgangen ti prosent. Til tross for utfordringer knyttet til Brexit, var nedgangen i Storbritannia mer moderat med fem prosent. Landet har beholdt sin posisjon som det nest største kunstmarkedet, refererer The Art Newspaper.
Risikoaversjon blant kjøpere
Som rapporten viser, speiler fjorårets nedgang i stor grad dynamikken fra 2023, da det totale salget falt med fire prosent. Det året ble de høyeste priskategoriene aller mest påvirket på grunn av “vedvarende geopolitiske spenninger, økonomiske utfordringer og endret kjøpsadferd”.
Den tidligere boomen i samtidskunstsektoren ble hardt rammet, med auksjonssalg som falt med 36 prosent til 1,4 milliarder dollar – det laveste nivået siden 2018. I en tid med tilbakevending til mer etablerte navn, bemerker McAndrew en økende risikoaversjon blant kjøpere.
“Flere gallerister fortalte om en mangel på nysgjerrighet blant kundene,” sier hun til The Art Newspaper. “De sier at de tidligere kjempet med samlere om verker i kunstneres atelierer. Nå vil alle kjøpe noen de allerede har hørt om. Appetitten på det ukjente er borte.”
Rapporten bemerker også at gallerier i økende grad er avhengige av sine tre mestselgende kunstnere, som følge av “mer selektive kjøp fra samlere”.
Mer aktivitet i lavere prisklasser
Selv om verdien av salgene har gått ned, økte handelsvolumet med tre prosent, noe som reflekterer større aktivitet i lavprissegmentet – særlig for verk priset under 50.000 dollar.
Auksjonshusene solgte i fjor 20 prosent mindre målt i verdi, men bare fire prosent mindre målt i volum. En lignende trend ble observert i gallerisektoren. Dette kan tyde på at et mer balansert og demokratisk økosystem – som man snakker om i kunstbransjen – er i ferd med å vokse frem. Forhandlere med den laveste omsetningen (under 250.000 dollar) hadde størst salgsøkning med en vekst på 17 prosent, mens de med en omsetning over ti millioner dollar opplevde en nedgang på ni prosent.
Likevel blir disse små gevinstene svekket av sterkt synkende lønnsomhet i store deler av kunst- og antikvitetsmarkedet. Grunnen er at prisene på nærmest alle aspekter ved bransjen – fra frakt til husleie – har økt, ifølge rapporten som The Art Newspaper har sammenfattet hovedpunkter fra.
En positiv utvikling, ifølge McAndrew, er den økte salgsandelen for kvinnelige kunstnere i primærmarkedet. Den steg med tre prosent sammenlignet med året før.
Må fri til andre rikinger
Selv om kunstmarkedet opplever regelmessige svingninger, viser rapporten også at det i det siste tiåret har slitt med å nå høyden fra 2014 – til tross for en betydelig økning i rikdom blant samlere, særlig milliardærer.
Hva skal man tro om fremtiden? En forhandler siteres slik i rapporten: “Unge eksisterende samlere kjøper ikke lenger malerier. Med samtidskunstens boble som har sprukket, er det en sterk avhengighet av eldre samlere som foretrekker modernisme og etterkrigskunst... (men) mange av disse samlerne er i 60- og 70-årene, så jeg er bekymret for hvordan kunstscenen vil se ut om ti år.”
Løsningen? Fri til andre rikinger, som trenger hjelp til å kjøpe kunst – og skjønne at de faktisk bør putte pengene i kunst.
“Det finnes en høy andel rike personer uten erfaring med kunstkjøp. Utfordringen for forhandlere blir å nå disse – i stedet for å kun fokusere på dagens samlere.”
