Kapital har ikke satt seg før aksjesjef Knut Hellandsvik er i gang. På solid sunnmørsdialekt skyter han ut salgsargumenter for de to forsvarsfondene som DNB Asset Management nå planlegger å rulle ut.

– Du har sikkert fått med deg Jens Stoltenbergs uttalelse på NHO-konferansen om at det er etisk riktig å investere i forsvar? Og at dersom Høyre og Fremskrittspartiet får viljen sin, kommer Oljefondet til å lempe dramatisk på eksklusjonslisten av forsvarsaksjer? Så du artikkelen i Financial Times i helgen om hvor mye Europa skal investere i forsvar?

Aksjesjef Hellandsvik tar en liten pause.

– Det er klart at slik Kongsberg Gruppen KOG har gått, dét er helt crazy.

Opp 200, 300 og 1.100 prosent

I Norge flommer avisene over av artikler om kjente investorer som har tjent rått på nettopp Kongsberg Gruppen. Aksjen er opp 300 prosent på tre år og mer enn 1.100 prosent de fem siste årene. I sistnevnte periode har forsvarsindeksen MSCI World Aerospace and Defence steget med 200 prosent.

“Kappløp blant kapitalforvaltere: Alle vil inn i europeisk forsvar”, skrev Financial Times rett før påske og utdypet at den økende investorinteressen for europeisk forsvar kom etter at USA stanset militærstøtten til Ukraina. I første kvartal i år har The Stoxx Europe Total Market Aerospace & Defense lagt på seg over 30 prosent, mot den bredere Stoxx Europe 600s knappe ti prosent.

– Mange ønsker direkteeksponering

I denne sektoreuforien skal norske DNB Asset Management også prøve seg i håp om å få ta en del av den attraktive forvalterhonorarkaken. Nyheten ble kjent i slutten av mars. I denne saken forteller Hellandsvik om bakgrunnen, og hvordan fondene skal bygges opp.

– Det er tydelig at forsvar er et område som engasjerer, og at mange ønsker direkteeksponering mot dette temaet, sier sjefen for det hele. 

– Det er veldig få aktive fond med fokus på forsvarsaksjer. De fleste er ulike passivt forvaltede ETF-fond, sier Hellandsvik, som selv også er medforvalter for det aktivt forvaltede fondet DNB Global.

“DNB European Defence”, et aktivt forvaltet fond, ble lansert for institusjonelle investorer 24 april, mens indeksfondet “DNB Sikkerhet og Beredskap” er under planlegging.

Har toget gått?

Spørsmålet for investorene er om det er mer å hente i forsvarssektoren etter den enorme oppgangen. Og hvis man går for indeksfondet, hvorfor velge DNBs versjon i en knallhard konkurranse? Selv i indeksfond gjøres det utvalg og justeringer. 

Et annet moment er om man i det hele tatt skal putte pengene i bransjefond. Det er mange eksempler på denne typen fond som er kortlivede og med svakere avkastning enn markedet over tid, det viser blant annet undersøkelser fra Morningstar. “Investorer brenner seg på bransjefond” og “Tema- og bransjefond: – Trendy og spekulative”, har vært overskrifter i Finansavisen og Kapital.

Vil “DNB European Defence” havne i floppkategorien – eller ende opp som sin storebror DNB Teknologi, som har levert en snittavkastning på 18 prosent årlig de siste 20 årene? 

Fra 45 til 47 fond

Vi møter Hellandsvik i DNBs hovedkontor i Bjørvika. Selv om klokken bare har rukket å bli åtte, har 54-åringen vært i gang en times tid – oppdatert seg på nattens tall, vært på morgenmøte og tenkt på forvaltningsstrategier for de over tusen milliardene DNB Asset Management har i forvaltningskapital. Rundt halvparten er aksjer. Milepælbeløpet ble passert i fjor høst og feiret i Høymagasinet – på Akershus festning.

Vi blir geleidet til ett av møterommene i toppetasjene, hvor investorer inviteres. Da stiller forvalterne med et arsenal av argumenter for å overtale dem til nettopp å velge ett av DNBs 45 fond, som nå skal utvides til 47.

Syv til åtte prosent = god snittavkastning

Det har vært gylne år for globale fond med høy dollarkurs og Magnificent Seven-aksjene, som har gitt mange årlig avkastning på både 20, 30 og 40 prosent. Det er historisk høye tall. 

– De siste par årene har vi fått veldig mange nye investorer som kun har opplevd the high days. Når man tenker i det lange løp, oppnår man en avkastning på syv til åtte prosent i snitt i aksjemarkedet. Det er faktisk god snittavkastning. Det virker som om de fleste kundene har skjønt det, men den store testen blir dersom vi får en stor nedgang på børsen, vedgår Hellandsvik.

I 2025 har mye endret seg i aksjemarkedet med stort fall i blant annet teknologiaksjer og dollarkursen. Det hele toppet seg før påske da Donald Trump startet tidenes handelskrig. Siden har børsene hoppet og sprettet mer enn påskeharen i den nylig tilbakelagte høytiden.

– Ikke bare er kuler og krutt

Midt i dette uoversiktlige børslandskapet rulles nå de to forsvarsfondene ut.  

– DNB European Defence er et aktivt forvaltet fond med Europa som nedslagsfelt og med en referanseindeks som heter MSCI Europe IMI Smart Security & Defence Custom Index, sier han.

DNB Sikkerhet og Beredskap skal være et globalt indeksfond. Der skal DNB i samarbeid med en av sine indeksleverandører sette opp en skreddersydd indeks fordi det ikke finnes en spisset nok indeks for denne typen produkt. 

– Det er viktig å si at det ikke bare er kuler og krutt når man tenker forsvar. Forsvar er en enormt stor industri, som mer og mer innbefatter teknologi. Det er mange nye forsvarsaksjer som i prinsippet er teknologiaksjer. Ellers inkluderer det sektorer som aerospace, romfart, sikkerhet og beredskap. Fondet ekskluderer selskaper som produserer våpen som, med normal bruk, bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.

Norbit og Kitron aktuelle

Hellandsvik sier at de kommer til å se på hele verdikjeden når de skal velge aksjer. 

– Det kan ofte være en underleverandør som har en mer attraktiv verdivurdering enn store forsvarsaksjer, som kanskje har gått 300 prosent på kort tid. De norske selskapene Norbit NORBIT og Kitron KIT kan være aktuelle kandidater for vårt aktivt forvaltede forsvarsfond.

Stian Ueland skal forvalte det aktive fondet, mens indeksteamet, som ledes av Eivind Aukrust, skal forvalte indeksfondet. Begge har lang bakgrunn fra Oljefondet.

Kostnaden for DNB European Defence vil være den samme som DNBs aktivt forvaltede aksjefond på typiske 1,15 prosent. Forvaltningskostnadene på indeksfondet er ikke klart ennå, men det blir mye lavere enn det aktivt forvaltede fondet. Generelt ligger kostnadene for indeksfond på 0,2 prosent. 

Bortimot dobbel prising

Timing er som kjent everything i aksjemarkedet – og også noe av det aller vanskeligste, eller umulig, som man gjerne sier. Verdiene av selskapene i indeksen MSCI World Aerospace and Defence er nå priset til 42 ganger forventet resultat de neste tolv månedene, sammenlignet med litt under 23 ganger for verdensindeksen MSCI World. Det skrev Analysesjef Jarle Sjo i Norcap i et innlegg i DN i påsken. Han antydet at DNB er vel sent ute med å lansere fondene.

– Det er nok flere enn Sjo som tenker dere kanskje er ute i det seneste laget?

– Aksjene har gått veldig mye i det korte bildet, men verden har forandret seg enormt mye i løpet av de siste to årene, forsikrer Hellandsvik, som for ordens skyld tidligere var sjefen til Sjo. Sistnevnte sluttet på grunn av uenigheter dem imellom om hvordan DNB Norge-fondet skulle forvaltes, skrev Finansavisen i 2019. 

– En multi-year trend

Hellandsvik utdyper “forsvaret” sitt med noe det skrives mye om – opprustningen av europeisk forsvar. 

– Fra 1990 til 2022 har Europa brukt 1,6 prosent av BNP på forsvar. I samme periode har USA brukt 3,9 prosent. Vi har et enormt underskudd på å investere i eget forsvar. Dette skal endres de neste ti årene, sier forvalteren. 

Han nevner at Tyskland har vedtatt en pakke på 400 milliarder euro de neste ti årene, og at EUs Rearm Europe skal bruke 800 milliarder euro på forsvar. 

– Dette er en multi-year trend. Det kommer helt sikkert til å være bobler. Det gjelder å velge de riktige aksjene, blant annet sørge for at prisingen på aksjene henger på grep i forhold til inntjeningspotensialet.

Kjernekraftfond ned fire prosent

– Hvorfor skal man velge DNB fremfor utenlandske forvaltere som også har satt opp forsvarsfond nå?

– Vi er godt vant til tøff internasjonal konkurranse på alle våre fond med et globalt investeringsunivers og har vist at vi kan levere vel så godt som våre konkurrenter. DNB Teknologi og DNB Miljøinvest er gode eksempler på dette – begge i verdenstoppen innen sine respektive nisjer. I tillegg er det mange norske fondsinvestorer som setter pris på nærheten til en forvalter som sitter i Norge, som de har bedre tilgang til enn en forvalter som sitter i utlandet.

Før jul startet DNB et indeksfond som investerer i kjernekraft. Til nå har DNB fått inn rundt 550 millioner kroner i forvaltningskapital som hovedsakelig kommer fra eksterne investorer. 

Fondet er ned omtrent fire prosent siden oppstarten for fire måneder siden. Hellandsvik sier de er godt fornøyde med interessen. Han ønsker ikke å svare på hvilke mål de har for avkastning eller nivå på forvaltningskapitalen. 

“Interessen var svært dårlig”

– Det er en del eksempler på bransjefond som har gått på trynet innen shipping og fornybar energi, for eksempel. Hvorfor skal dere lykkes med fond innen kjernekraft og forsvar?

– Vi prøver å ha fond vi tror kundene vil ha og som vi har tro på. I løpet av de seks årene jeg har vært sjef har vi startet ni nye fond og bare lagt ned ett fond. Det var DNB Navigator, som investerte i shipping og oljeservice, sier han. 

Pressen skrev om kriseavkastning på minus 40 prosent i 2020 da fondet ble lagt ned. 

– Fondet hadde levert god meravkastning. Avkastningen gikk mer enn tigangeren i perioden fra 1999 til 2007, sier han. 

I januar 2024 skrev Finansavisen at shippingindeksen på Oslo Børs hadde gått syvgangeren etter at DNB la ned DNB Navigator, som hadde eksistert i 23 år.

– I etterpåklokskapens lys kan man vel si at det ikke var lurt å legge ned fondet akkurat da, gitt utviklingen i den senere tiden, uttalte Hellandsvik på det tidspunktet. 

Nå sier han at problemet var at interessen for fondet var svært dårlig – etter at disse sektorene i sum var ned nesten 70 prosent siden toppen i 2007. 

– Mer volatilitet

Hellandsvik forteller at DNB har holdt på med sektorfond siden 1980-tallet med fondet som i dag heter DNB Miljøinvest. 

– Det er ofte mer volatilitet i et sektorfond enn i et bredt fond fordi det er mangel på diversifisering. Man er mer eksponert mot ett tema. I perioder vil investorene tenke at det er gode muligheter innenfor en viss sektor som et supplement til globale indeksfond som man skal eie i en evighet, sier han.

Han trekker frem at finans eksempelvis har vært en av de beste sektorene de to siste årene. 

– Europeiske banker har slått Magnificent Seven siden 2022 og frem til i dag med ganske stor margin. Helsefond gjør det typisk bedre enn markedet i nedgangskonjunkturer. Gitt de enorme endringene verden opplever, tror vi forsvar, sikkerhet og beredskap samt kjernekraft byr på svært interessante investeringsmuligheter i lang tid fremover.

– Sannhet med modifikasjoner

– Diverse undersøkelser, som SPIVAs (S&P Indices versus Active), viser at indeksfond slår de aktivt forvaltede fondene over tid. Er det noen vits for investorene å ha aktivt forvaltede fond?  

– Jeg tror det er en sannhet med modifikasjoner. Det å drive med aktiv forvaltning er ekstremt konkurranseutsatt i forhold til en indeks og andre aktive forvaltere. Det vil alltid være noen som gjør det bedre, og noen som gjør det dårligere over tid. Det som har vært veldig spesielt den siste tiden, har vært konsentrasjonen av Magnificent Seven, som utgjør 25 prosent av verdensindeksen. Hvis du ikke har hatt den riktige vektingen på de selskapene, har det vært vanskelig å slå referanseindeksen.

– Forvaltere sier stadig at det har vært spesielt en periode. Hvis man går tilbake i SPIVA og ser på ulike år, vil man hvert år se at antall aktive forvaltere som ikke slår sine respektive indekser, ligger stabilt rundt 90 prosent over en tiårsperiode. Hva er din kommentar til det? 

– Vi har nok av eksempler på aktive fond som har gjort det betraktelig bedre enn sine respektive indekser, så her må man nesten se på hvert enkelt fond. Det som er helt sikkert, er at et indeksfond aldri vil slå referanseindeksen grunnet forvaltningshonoraret. Et aktivt fond gir deg i alle fall muligheten til å slå en indeks. Vi tilbyr begge typer fond og tror de begge har en plass i markedet.

“Presterer svakere et år eller to”

Forvalteren påpeker at konsentrasjonen av Magnificent Seven er i ferd med å falle fordi de aksjene har gjort det relativt dårlig de siste månedene. 

– Vi ser at aktive forvaltere begynner å gjøre det bra igjen. Jeg tror konsentrasjon har vært noe av den viktigste grunnen til underperformance for globale fond. I Global-fondet har vi hatt en tilt mot Europa i et par år nå. Nå får vi betalt for det, men det var tøft i fjor da USA dominerte, vedgår han.

Hellandsvik sier det er mange eksempler på at aktive fond har knust indeks i DNB.

– For å investere i aksjer bør man tenke fem til ti år. Det er the name of the game at man underperformer et år eller to. Selv om DNB Teknologi gjorde det litt dårligere enn indeksen i fjor, var fondet fortsatt opp 40 prosent i norske kroner. I år ligger de omtrent åtte prosent foran referanseindeksen, sier han og passer på å legge til en suksess til:

– Vårt Disruptive Opportunities-fond var vel verdens femte beste fond i fjor – opp over 70 prosent. DNB SMB-fondet, som Dag Hammer kjører, har levert nesten 200 prosent meravkastning på ti år. Det er mange eksempler på meravkastning. Hvis du kjøper et indeksfond, fjerner du muligheten til å skape meravkastning.

Hans “eget” fond, DNB Global, har steget 96 prosent på fem år og 195 prosent på ti år, og det har slått sin referanseindeks på både tre og fem år.

– Fondet er et godt eksempel på samspillet mellom sektorspesialistene i våre bransjefond og generalistene. Til sammen er vi 13 forvaltere som bidrar til aksjeplukkingen i fondet der Linnea Munthe, Marius Mello og jeg følger de resterende sektorene samt sektorallokering og selve porteføljekonstruksjonen.

– De fleste dro rett til puben

Hellandsvik har vært gjennom mange opp- og nedturer i markedet. Noe av det som har gjort mest inntrykk var under finanskrisen.  

– Da Lehman gikk konkurs i 2008, jobbet jeg i Morgan Stanley i London i nabobygget til Lehman. Det var en veldig spesiell dag å se våre bransjekollegaer i hundretall spasere sjokkert ut av bygget med eiendelene sine. De fleste dro rett til puben. Samtidig visste vi ikke hvorvidt vårt eget firma ville overleve, sier han.

I DNB-jobben har Hellandsvik lite direkte kontakt med småinvestorer. Men via rådgivere i banken får han nå høre at flere enn før er bekymret, og at de må bruke mer tid på å berolige dem ettersom markedene har falt.

– De fleste er langsiktige. Det har jo vært nok grunner til å selge de siste fem årene, hvis man ser tilbake med for eksempel pandemi og Russlands invasjon av Ukraina. Men igjen og igjen har det vist seg at det har lønt seg å bare sitte stille. 

Likevel: Flere selger enn før.

– I prosent er det lave tall, men i kroner og øre er det en del. De institusjonelle investorene ligger relativt rolig. Forvaltningskapitalen vår er fremdeles over tusen milliarder kroner.

Nettosalg i Global Indeks

De to største fondene i DNB Asset Management er DNB Teknologi og DNB Global Indeks.

– Global Indeks har vært standard spareprodukt i Norge innen aksjer. Der er det tatt ut penger. Men Europa har gjort det bra. Vi har hatt god flyt inn i DNB Europa Indeks-fondet vårt og indeksfondene for Norden og Kjernekraft.

Primært har han egne midler i DNB Global.

– En del av bonusordninger er at forvalterne blir låst opp i egne fond. Vi synes det er veldig fornuftig at vi er aligned med våre andelseiere, sier Hellandsvik, som selv har et tosifret millionbeløp i ulike DNB-fond med mesteparten i DNB Global.

Vurderer krypto 

DNB ser også på mulighetene for et kryptofond. Utfordringen er å finne ut hvordan de skal tilnærme seg dette, siden folk kan kjøpe krypto selv. 

– Det blir kanskje mer en verdikjedetilnærming, hvis vi gjør noe med det. Krypto har vokst enormt de siste ti årene. Vi tror at krypto kommer til å bli viktigere over tid. Trump-administrasjonen er veldig positiv til krypto – det er også den nye lederen for SEC (Security and Exchange Commission, red. anm.), Paul Atkins. Vi ser flere land som investerer i krypto på et nasjonalt nivå. Vi ser også etterspørsel fra kunder som spør etter et slikt type fond.

– Hater usikkerhet

Hellandsvik har tette bånd til USA med amerikansk kone. Han har bodd åtte år i landet, hvor han både har studert og jobbet.

– Trump 2.0 har nok overrasket alle. Man husker Trump 1.0. Selv om tollsatsene ble tatt opp var det en meget god periode for aksjemarkedet – på tross av pandemien. Nå prioriterer han å rydde opp i statsfinansene og handelsbalansen. Deregulering og lavere skatter er andre prioritet. Budsjettunderskuddet er nå så stort at USA betaler mer i rentekostnader enn de bruker på forsvarsbudsjettet. Det er unsustainable, sier han.

Hellandsvik påpeker at det geopolitiske har overrasket stort. USA har “basically” vendt ryggen til Europa. 

– Det har vært et sjokk. I tillegg har de foreslåtte tollsatsene vært dramatisk mye høyere enn det de aller fleste hadde forventet. Det har vært mye frem og tilbake og utsettelser. Kombinasjonen av alt har skapt usikkerhet. Aksjemarkedet hater usikkerhet, og jeg tror vi må belage oss på en periode med høy volatilitet. Men det kombinert med mye nervøsitet åpner muligheter for langsiktige aksjeplukkere som oss på utkikk etter aksjer på tilbudssalg, avslutter han.

Hvilke følelser investorene får for forsvarsfondene – og tilbyderen DNB Asset Management – vil nok avkastningen avgjøre.