The Economist:– Ønsker ikke kaos og revolusjon
Trump leder et revolusjonært prosjekt som tar sikte på å omforme USA, skriver The Economist.


Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
De hyperaktive første 100 dagene av Donald Trumps andre presidentperiode har vært de mest betydningsfulle av noen president i dette århundret. Trump leder et revolusjonært prosjekt som tar sikte på å omforme økonomien, byråkratiet, kulturen, utenrikspolitikken – ja, selve ideen om Amerika. Det vi vet, er at de fleste amerikanere ikke ønsker en revolusjon.
Mange liker tanken på å få produksjonen hjem igjen, men bare en fjerdedel sier de ville arbeidet i de nye fabrikkene. De liker ideen om rettferdig handel, men ikke kaos. Ingen ønsker inflasjon. Trump, som andre presidenter, kan se en knapp valgseier som en invitasjon til å posere for Mount Rushmore, men det gir ham verken rett til å styre med dekret, legge ned byråer opprettet av Kongressen, suspendere habeas corpus eller kjøpe Grønland.
Selv i det mest optimistiske scenariet for MAGA-revolusjonen har Trump allerede påført varig skade på USAs institusjoner, allianser og moralske autoritet. Og dersom han blir stoppet av investorer, velgere eller domstoler, kan han komme til å slå enda hardere tilbake mot institusjonene. Med det politiserte Justisdepartementet kan han forfølge sine motstandere og fyre opp under frykt og konflikt som gir ham handlingsrom. Utenlands kan han skape ødeleggende provokasjoner – for eksempel i Grønland eller Panama. Det finnes ingen vei tilbake til hvordan Amerika var for 100 dager siden. Nå gjenstår det bare 1361 dager.
Tyskland har investert mange hundre milliarder euro i sin grønne energiomstilling. Men fornybar energi kan ikke drive en avansert industrinasjon alene. Det begynner selv Berlin å merke.
Fremvoksende økonomier og lavinntektsland bruker i snitt 1,5 prosent av BNP på energisubsidier. Å redusere disse utgiftene kan frigjøre midler til investeringer og vekst. Men som protester i Kenya og Nigeria de siste årene har vist, er det vanskelig å fjerne dem.
Donald Trump drives i stedet av en uforklarlig hengivenhet overfor Russlands president Vladimir Putin, en irrasjonell fiendtlighet mot Ukraina og en dyp aversjon mot Europas allierte. Dette har ført til Trumps prorussiske holdninger. De tjener verken USAs interesser eller Vesten som sådan.