Det er ingen tvil om at nordmenn elsker Volvo. Siden 2002, da første generasjon Volvo XC90 ble vist, er det registrert over 16.600 stykker av svenskenes toppmodell i Norge, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Betrakter du perioden fra 2002 og frem til i dag, er faktisk Volvo det tredje mest populære bilmerket i Norge, kun slått av Volkswagen og Toyota.

Den elektriske arvtageren med nytt navn egnet til å forvirre dyslektikere – Volvo EX90 – viser at det kan bli store markedsandeler også fremover.

– Det er all grunn til å glede seg, var svaret da en tidligere journalistkollega som venter på sin EX90 spurte om pressebilens umiddelbare inntrykk.

Etter over 1.000 kilometer bak rattet, med én langtur på over 500 kilometer, er det mye trivelig å trekke frem, men det åpenbarer seg også noen aspekter som ikke er like hyggelige.

Hør episoden av Finansavisens Mil etter mil – en podcast om bil, der Volvo EX90 kjøres: 

Status, og mye av den

Først litt om det positive med denne syvseteren: Statusen du får. Her klatrer du opp en en stor og trygg bil – et svensk pengeskap på hjul. Dette er utrolig nok første gang Volvo tilbyr en bil med elektrisk rattstamme og servolukking av dører. Begge deler en selvfølge i Tyskland, men litt stas for lille Volvo.

Uansett, for kjøperne handler Volvo mer om familielykke – at du har verdifull last, at du kan ta med venner av barna på hyttetur og at du i tillegg håndterer en travel hverdag der pengene triller inn. Her lukter det vellykkethet på mange plan.

En potensiell EX90-eier kan antagelig prioritere kjøreegenskaper og gå for en Porsche Cayenne, men det sender et helt annet og mindre familievennlig signal.

Som med forrige generasjon XC90, hopper EX90 galant inn og overtar jobben. Hytta på Kvitfjell er varm når dere kommer frem, alle er glade og pene, barna er flinke og snille. Livet smiler til EX90-eiere.

Finnes det noen barnefamilier som ikke drømmer om en EX90?

Slik er den på innsiden

På innsiden presenterer Volvo et rent og elegant interiør med en undertone av skandinavisk design. Det er ikke påtatt eller voldsomt, men subtilt på en måte svenskene er gode på.

Bak noen av de tynne trepanelene er det lagt inn pyntelys som skinner igjennom på kvelden. Det er lekkert.

Stort sett hele interiøret er av den kvaliteten du og din perfekte familie fortjener, men noen få områder avslører at også Volvo må spare penger om dagen. På nedre del av dørene er plasten hard og billig.

Ellers tar det tid å lære seg infotainmentsystemet, som består av en ikke for stor skjerm mellom fører og passasjer. Den kan i utgangspunktet fremstå en anelse lite intuitiv, men inntrykket forbedrer seg når du bruker den aktivt. 

Systemet er derfor ikke et argument mot å kjøpe bilen, men det kan hende at for eksempel BMWs løsning fremstår litt bedre. Hos Volvo er det svært få fysiske knapper.

Noen biljournalister har ellers trukket frem at Volvos programvare ikke er helt stabil, men i løpet av Finansavisens tid med bilen, var det ingen irriterende feil å finne på infotainmentsystemet. Også Apple CarPlay fungerte utmerket.

Irritasjonen kommer snikende når du oppdager at EX90 kun har to knapper på førerdøren til å betjene bilens fire vinduer. Dette var noe Volkswagen i sin tid startet med på VW ID.3, og absolutt ikke noe Volvo burde tatt til seg.

Et annet element som trekker ned, er fartsgrensevarsleren. Denne viser ved flere anledninger fullstendig feil, noe som gjør funksjonen ganske så ubrukelig.

Rolig, rolig

Og om interiøret i nye EX90 er av det litt rolige slaget, må det sies at eksteriørdesignen er av samme art. De litt insektaktige frontlyktene, som fiffig nok åpner seg mekanisk når nær- eller fjernlysene tennes, har et interessant utseende.

Forøvrig er det ganske få designelementer å virkelig digge, men helheten i Volvos designspråk er i alle fall til stede. Brede hjulbuer og «muskelbunt»-uttrykk får du ikke her. 

Dette er ikke en prangende bil, men etter foreldremøtet legger nok noen av de andre merke til at det er familiemaktdemonstrasjonen fra Volvo du kjører.

Misunnelsen fra de andre i nabolaget vil være avmålt, men den vil være der.

Slik kjører den

Det er grunn til å tro at mange har lyst på Volvos toppmodell nesten uansett hvordan den kjører. Gleden for dem som faktisk har råd til å unne seg dette slagskipet, er at kjøreegenskapene må sies å være gode.

Husk at bilen veier heftige 2.793 kilo før noen av barnas mange slalåmski er lastet inn, så det er mye gods å flytte rundt på. Her har Volvo gjort en solid jobb med å finjustere understellet, der luftfjæring er standardutstyr om du velger utstyrsgraden «Ultra», som testbilen har. 

Velger du den enklere utstyrsgraden «Plus», koster understellet 30.000 kroner ekstra.

Styringen er forholdsvis kjapp og presis, uten å egentlig tilby store mengder tilbakemelding fra rattet. Det er kanskje akseptabelt tatt i betraktning at denne bilen ikke er tiltenkt hard kjøring der softisen lander på gulvet og jakthunden blir uvel.

Testbilen har den minst kraftigste motoriseringen som uansett består av to elektriske motorer. Dette kler EX90. 

Effekten fra motorene er på 408 hestekrefter og dreiemomentet på rause 770 Nm. 0 til 100 skal gå unna på 5,9 sekunder, som er kjapt nok. Firehjulsdrift er en selvfølge.

Er du rask på gasspedalen, kan bilen fremstå litt lat, men dette kan unngås ved å trykke på skjermen for å få firehjulsdrift aktivert hele tiden. Den bakre motoren vil uansett aktiveres om bilen selv synes det er nødvendig. Ellers brukes for det meste elmotoren foran.

Det finnes også en Performance-variant av EX90 med 517 hestekrefter, og da barberes 0 til 100-tiden med ett sekund. Den modellen, som har en aktiv differensial på bakakselen, forlanger Volvo 50.000 kroner ekstra for – neppe verdt pengene for småbarnsfamilier.

Luftfjæring er imidlertid lurt å ha med, for komforten er på et høyt nivå. Spesielt på motorvei kan EX90 sammenlignes med noe tungt og skinnegående. Gjerne et godstog. 

Litt trist er det at Volvo ikke tilbyr bakakselstyring, noe BMW iX og Mercedes-Benz EQS SUV kan skilte med. Selv ikke Volvos Performance-modell kan bestilles med dette hendige utstyret som gjør at en ellers stor og klumpete SUV ikke føles så diger på trange steder.

Så langt går den

Testbilen har en WLTP-rekkevidde på 614 kilometer og forbruk på 20,8 kWh pr. 100 kilometer. Rekkeviddetesten, som foregikk på varierte veier med små innslag av motorveifartsgrenser, ble parkert etter nærmere 520 kilometers kjøring. Om lag 450 av disse var i ett strekk uten stopp.

Da endte forbruket på akseptable 18 kWh pr. 100 kilometer, som indikerer at Volvo EX90 er en bil med forholdsvis troverdig rekkevidde. Det var fortsatt strøm igjen på batteriet etter endt kjøring. 

Det skulle også bare mangle når batteriet er på gigantiske 107 kWh (netto).

I Finansavisens «Mil etter mil – en podcast om bil» er Volvos nye elbiler mye diskutert. Senest den store sedanen ES90, som har 800 volt elektrisk arkitektur og ladeeffekt på mektige 350 kW.

«Hvorfor har ikke EX90 også dette?», spør en lytter.

Det fremstår kanskje litt merkelig at EX90 er nede på 400 volt og lader med maksimal effekt på 250 kW, men det kan knyttes til at SUV-en egentlig er ett år forsinket. Uansett er 250 kW til å leve med, og antagelig har de fleste EX90-eiere lader på hytta. Problem løst?

Plass og konkurrenter

En av de viktigste egenskapene ved en familiebil, er plassen du og barna kan boltre deg i. Hos Volvo er dette åpenbart viktig, for plassen er god nær sagt overalt. Med alle syv seter i bruk, kan du helle 324 liter bagasje bak tredje seterad, men det vokser til 697 liter når den tredje raden slås ned.

For de aller fleste vil dette være tilstrekkelig, og en liten bonus finnes under panseret – der det er plass til 46 liter. På kroken kan du trekke 2.200 kilo, og på taket er det lov å laste 100.

Om penger er viktigere enn status, seiler Kia EV9 opp som et spennende alternativ for dem med ønske om syv seter. Her får du tilsvarende plass, og bilen starter for tiden på 799.990 kroner med firehjulsdrift. Søstermodellen Hyundai Ioniq 9 ventes å komme til Norge senere i år, og vil antagelig plassere seg i samme prisområde som Kia.

Er det EX90 som gjelder, må du i alle fall ut med 897.357 kroner for den enkleste varianten «Plus». Utstyrsnivået «Ultra» gir en startpris på 977.357 kroner, og testbilen med «Pilot Assist»-pakke til 24.900 kroner, tonede ruter, hengerfeste og 22-tommers felger samt skvettlapper og vinterhjul ender på 1.080.120 kroner.

Da er det ikke så langt opp til en Mercedes-Benz EQS SUV med syv seter, men det er godt mulig at nordmenn flest drømmer om svensken.

EQS SUV ble lansert for tre år siden, men interessant nok er det registrert flere EX90 i Norge bare i 2025 enn EQS SUV-er totalt siden lansering. Prisen har vel litt å si, men å konkludere med at EX90 treffer godt i egalitære, lille Norge, er sikkert.