Turbokjøret er i gang på Stortinget. Innen nasjonalforsamlingen tar sommerferie fredag 20. juni skal rundt 200 saker behandles.
Blant dem er et forslag fra Fremskrittspartiet om å endre på reglene for Oljefondet. Partiet vil åpne opp for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investere i våpenprodusenter som produserer komponenter til kjernevåpen.
– Forslaget dreier seg om begrensningen som ligger på Oljefondets investeringer når det gjelder våpenprodusenter. I dag kan Oljefondet investere i våpenprodusenter, men ikke produsenter som produserer komponenter til atomvåpen. Den begrensningen mener vi er riktig å oppheve nå, sier Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsperson og første nestleder i Fremskrittspartiet.
MINI-CV
Navn: Hans Andreas Limi (64).
Stilling: Stortingsrepresentant og nestleder i Fremskrittspartiet.
Bakgrunn: Bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI. Kontorsjef, senere generalsekretær i Fremskrittspartiet 1986–94. Thon Holding 1994–2000. Steen & Strøm 2000–05. Etableringsdirektør i ICA Norge 2005–2011. Selvstendig konsulent 2012–13. Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet fra Akershus siden 2013.
Aktuell: Vil endre investeringsreglene for Oljefondet.
– Dobbeltmoral
– Hvorfor tar dere opp dette nå?
– Vi må gjøre alt vi kan for å styrke forsvarsindustrien både i Norge og Europa. Vi trenger å øke kapasiteten og øke produksjonen. Da vil det være et viktig signal at Oljefondet også kan ta posisjon i den typen selskaper.
– Blir det mer ammunisjon til Ukraina ved at Oljefondet kan kjøpe stort sett amerikanske forsvarsaksjer i annenhåndsmarkedet?
– Nei, sannsynligvis ikke direkte. Men det vil være et viktig signal at Oljefondet, som verdens største statlige fond, investerer i selskaper som produserer våpen og ammunisjon. Samtidig vil det helt sikkert også være gode investeringer for fondet.
– Dessuten er det litt dobbeltmoral at den norske stat kjøper F-35-kampfly fra Lockheed Martin, samtidig som at Oljefondet er utelukket fra å investere i samme selskap.
– Overrasket over Høyre
Ingen av de andre partiene støtter forslaget.
– Vi hadde vel forventet at i hvert fall Høyre ville støtte forslaget. Men det gjør de altså ikke. Vi blir stående alene.
– Er du overrasket?
– Ja, både partileder Erna Solberg og andre i Høyre har tidligere gitt signaler om at de støtter vår holdning.
De øvrige partiene viser til behandlingen av en egen stortingsmelding om Oljefondet og til en uttalelse fra finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Stoltenberg viser til at det etiske rammeverket for fondet skal ha bred oppslutning og legitimitet. Han advarer mot å skape forventninger om hyppige endringer av enkeltkriterier. En bred gjennomgang av retningslinjene ble sist gjort i 2020 og lagt frem for Stortinget av Solberg-regjeringen i 2021.
«Jeg mener det er for tidlig å sette i gang en ny, bred gjennomgang nå», skriver Stoltenberg.
– Fullskala krig
– Har du forståelse for at man ikke kan endre disse reglene hvert femte år?
– Det er grunn til å minne om at vi har hatt en fullskala krig i Europa siden 2022. På grunn av Ukraina-krigen er vi i ferd med å bruke opp det vi har på lager, spesielt ammunisjon. Da er det helt overordnet viktig at vi klarer å øke produksjonen, og så langt så ligger vi langt etter.
– Forslaget vi har fremmet, er bare ett av en rekke forslag for å styrke vår handlekraft og gjennomføringsevne for å ivareta vår og Europas sikkerhet.
– Å tjene penger på atomvåpen klinger nok dårlig i ørene til mange velgere. Enig?
– Ingen liker atomvåpen, men de er der, og de er en viktig garanti for vår sikkerhet, svarer Limi.
Airbus, BAE Systems, Boeing, BWX Technologies, Fluor Corp, General Dynamics, Honeywell, Huntington Ingalls, Jacobs Solutions, L3Harris, Larsen & Toubro, Lockheed Martin, Northrop Grumman og Safran er de 14 selskapene Oljefondet ikke kan investere i på grunn av kjernevåpenproduksjon.
– Disse selskapene driver ikke bare med atomvåpen, men produksjon av komponenter som kan utgjøre en liten del av den totale produksjonen.
