Nesten 70 prosent av strandsonen i Norge er fortsatt ubebygd, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Likevel spres det et bilde i media av at kysten er «overbygd og rasert», skal vi tro uttalelser fra Fremskrittspartiet (FrP).
– Trenger virkelig kommunen å godkjenne at du bygger en liten platting, spør kommunalpolitisk talsperson for FrP, Per-Willy Amundsen, seg.
Mer makt til kommunene
Han mener det er en myte at tilgjengeligheten til strandsonen for allmennheten er i ferd med å forsvinne. Sammen med resten av partiet tar han nå til orde for å rydde opp:
– FrP vil fjerne det generelle byggeforbudet i strandsonen og gi hver enkelt kommune frihet til å vurdere hva som passer best for dem.
Partiet mener ifølge Amundsen at terskelen for hva som utløser søknadsplikt i strandsonen er «latterlig lav».
– Og det høye antallet innvilgede dispensasjoner viser hvor meningsløst og byråkratisk regelverket er blitt, fremhever han.
– Dyrt og tidkrevende
Senest i juni advarte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mot å gi for mange dispensasjoner i strandsonen.
– Når nesten ni av ti får ja til å bygge likevel, sier det seg selv at reglene er for strenge og unødvendige, poengterer Amundsen.
– Det blir bare en unødvendig utgift, og en tidkrevende omvei for folk som ønsker å gjøre noe på sin egen eiendom, legger han til.
FrP mener derfor det er på høy tid med en mer realistisk og balansert strandsonepolitikk.
– Det må bli mulig å drive med helt vanlig vedlikehold, sette opp en bod, skifte et tak, eller reparere en brygge, uten å måtte søke om dispensasjon og betale dyre summer.
Tungrodd byråkrati
I 100-metersbeltet langs sjøen er det i utgangspunktet et byggeforbud, som beskrevet i plan- og bygningsloven.
Dette forbudet gjelder oppføring, riving, endring og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep.
Det er imidlertid mulig å søke om dispensasjon fra dette forbudet, og kommunen kan i enkelte tilfeller gi tillatelse til tiltak i strandsonen gjennom arealplaner eller dispensasjoner.
– Vi vil heller fjerne det generelle byggeforbudet helt. Slik det er i dag, kan man ikke gjøre noe som helst uten å måtte søke om dispensasjon.
– Terskelen for hva man må søke om er altfor lav, og regelverket er unødvendig komplisert, mener Amundsen.
Han fremhever at det kun er de som har både tid, penger og energi som har mulighet til å stå i lange kamper for å få godkjent «noe de egentlig burde ha fått tillatelse til fra dag én».
– Vi vil allmenngjøre strandsonen. Med dagens regelverk presses prisene i været, og resultatet er at bare de rikeste får råd til å kjøpe.
– Kostnader til både arkitekter og advokater baller fort på seg, og det oppleves også i mange tilfeller som en belastning å kjempe mot et tungrodd byråkrati.
– Mer religiøse enn paven
– Hva tenker FrP om milliardærer på Bygdøy som blir tvunget til å fjerne gjerder eller sette opp porter i strandsonen for å sikre fri ferdsel?
– Vi er helt for allemannsretten. Det skal være fri ferdsel langs kysten. Men å måtte søke om å sette opp en liten bod 80 meter unna strandlinjen, langt inne på egen tomt, er «helt dust».
Amundsen, som selv er fra Harstad, poengterer også at det ikke gir mening at regelverket skal være, og håndheves, like strengt landet rundt.
– Gi lokalpolitikerne større muligheter til å styre i eget reir. I dag er det i mange tilfeller slik at det ikke hjelper om man får grønt lys av kommunen, da Statsforvalteren ofte setter ned foten og har det siste ordet.
Nylig fremmet FrP rundt 30 forslag i Stortinget, som ifølge dem selv ville gi befolkningen mer frihet og råderett over egen eiendom.
– Dagens byråkratiske prosesser er strukket så langt at det sannsynligvis er i strid med eiendomsretten.
– Miljøavdelingen hos Statsforvalteren oppfører seg mer religiøst enn paven. Det eneste de sier er nei, nei, nei, sukker Amundsen oppgitt.
