– Det er jo fint å være tilbake på listen, men det som er aller viktigst er å slå et slag for norsk verdiskaping og vise at man kan bygge opp virksomheter, hvis man jobber hardt. Hvis gründere lykkes, så lykkes Norge! sier han til Kapital.

Se tabell over nykommere på årets liste over Norges 400 rikeste nederst i saken.

Mye armer og bein

Første gang han ble omtalt i Kapital i denne sammenheng var for 22 år siden. Da skrev vi at minilagerkongen hadde overlatt tømmene til Selvaag Gruppen, men at han fortsatt hadde eierinteresser i City Self Storage. Dette var hans aller første selskap, og således den første byggestenen i det europeiske forretningsimperiet som Ameln, og hans kompanjong Lasse Høydal, har skapt gjennom over 30 år. I dag består det av rundt 50 selskaper – i syv land.

En rød tråd gjennom porteføljen er self-storage, eiendom og mobilitet. Ameln liker å prøve nye ting. Overfor Finansavisen har han tidligere vedgått at han er lett å lede til nye investeringer med kjente partnere - sogar i nye bransjer - og han innrømmer at det noen ganger kan bli litt ad hoc og litt mye armer og bein. Pluss veldig mye reisevirksomhet, naturligvis. Nærmest et liv i konstant bevegelse.

Hør bare: Arbeidsuken hans begynner ofte i London. Derfra går turen videre, enten til Paris eller til Sør-Frankrike, og så runder han gjerne av i Sverige før han tar helg hjemme i Drammen, nærmere bestemt på Reistad gård i Lier. På slike rundturer besøker han selskaper, snakker med ansatte og kunder, deltar i styremøter og gjør jobbintervjuer.

– Etter sommeren har jeg som regel et par uker hjemme i Norge, før jeg begynner å reise igjen. Fra neste uke blir det full rulle: Jeg besøker alle selskapene våre. Jeg er styreleder i nesten alle, så det er nok å gjøre. England “sover” i august, men fra september går det for fullt, forteller Ameln til Kapital.

– Ekstremt risikabelt

Gründerreisen hans startet i Seattle tilbake på 90-tallet. Ved siden av MBA-studiet jobbet han på et self-storage-anlegg. Han feide gulv, vasket korridorer og utførte vaktmestertjenester.

– Da jeg snakket om dette tilbudet hjemme i Norge, skjønte ingen hva jeg mente. Jeg innså at konseptet rett og slett ikke fantes i Europa.

Da han begynte å undersøke, fant han ut at det var helt blankt. Null og niks.

– Men å gå i gang med noe slikt selv, var ekstremt risikabelt. Ingen banker eller eiendomsfolk hadde tro på ideen. Den eneste som trodde på meg, var kompisen min Lasse Høydal – han hadde selv brukt self-storage i USA, forteller Ameln, som husker godt skuffelsen ved at de ikke fikk noen til å låne dem penger til å gå i gang med mini-lagervirksomheten.

– Hvorfor var finansiering så vanskelig i starten?

– Vi hadde ingen sikkerhet og gikk med underskudd i flere år. Vi leide eiendommer og konverterte dem, så det vi hadde på balansen var bare stålplater og dører. Ingen banker tar det som sikkerhet. Og banker tar ikke sjanser – verken da eller nå.

På den annen side: – Det som var fint med at ingen ville låne oss penger, var jo at vi var nesten gjeldfrie hele tiden.

Kjeledress, ikke hvit skjorte

Da Ameln kom hjem med en MBA-grad trodde den nyutdannede økonomen at han skulle sitte på et fint kontor, iført hvit skjorte.

– I stedet måtte vi på med kjeledress, kjøpe stålplater, ståldører, spikerpistoler og driller – og bygge de første anleggene selv, helt fra bunnen. Det var en tøff realitetsorientering fra læreboka til virkeligheten, forteller han.

– Hvor tøffe var de første årene?

– Beintøffe. Vi hadde nesten ingenting – verken ferie eller penger. Vi sov i lagerrommene i sovepose, fordi vi jobbet så seint. Opp klokken sju igjen, minnes Ameln.

Han tok ingen ferie de første fem årene. Det tok seks–sju år før regnskapene bar ordentlig.

– Det var så vidt vi hadde penger til mat. Men jeg hadde bestemt meg – det var gått prestisje i det. Jeg hadde fortalt alle at jeg skulle bygge et stort selskap, så for meg var det ikke noe alternativ å gi opp.

– Når begynte det å løsne?

– Etter sju–åtte år hadde vi 50 millioner kroner i leieinntekter og 20 millioner i positiv kontantstrøm. Da kunne vi begynne å kjøpe eiendommene vi opererte i. Etter hvert kom også verdiene frem, og i 2003 var jeg på Kapitals liste med 200 millioner i formue. Det meste lå i lagerbygg som vi selv brukte.

– Hva var det du så i self-storage som alle andre overså?

– Jeg sto i det daglig og pratet med kundene: småbutikker, større selskaper, banker som lagret dokumenter og privatpersoner. Etterspørselen var bred. Men uten etablert prisnivå var det krevende. Noen syntes vi var altfor billige, mens andre mente det var dyrt. Man må “lære opp” markedet når noe er helt nytt.

– Hvis du skulle du startet self-storage i dag, ville det blitt i Norge eller ute?

– Ute. Sverige er forbilledlig: pragmatisk kultur, raske prosesser, mye privat kapital. De fjernet formuesskatten og fikk investorene tilbake. Derfor ser man de store svenske tech-suksessene.

Fortsatt gründer

Amelns egen historie har gjort ham til en utrettelig forkjemper for dem som vil skape noe selv og vilkårene som møter dem.

– Jeg var gründer for 30 år siden, men er også gründer i dag. Vi har vært med på å starte over 20 selskaper i seks land, så for oss er gründervirksomhet ikke noe man bare gjør når man er ung. Det er ingen grunn til å stoppe. Er man eldre har man mer erfaring, mer kapital og bedre kontakter. Det er svært viktig med en co-founder. Det er tøft å starte opp nye ting, og med en forretningspartner er alt litt mer gøy og litt lettere.

– Hvor butter det for de fleste?

– Det største problemet med å starte ny virksomhet er at mange ønsker å starte noe som er absolutt helt nytt. Et helt nytt produkt, eller en helt ny service. Det tar ekstremt lang tid å få gjennomslag for nye ting, forteller Ameln. Han mener det er bedre å se etter en etablert industri og heller gjøre det litt bedre enn konkurrentene.

– Lener du deg litt fremover i skoa og har litt bedre service, vil kunden oppfatte deg som 100 prosent bedre enn konkurrentene. Det skal ikke så mye til, sier han og kommer med følgende eksempel:

– Jeg hentet skjortene mine på renseriet her om dagen. Hadde jeg fått en enkel SMS om forsinkelse, ville jeg spart to timer. Små tweaks kan løfte servicen enormt – litt lengre åpningstider, eller at bilbutikken ringer lojale kunder. Slike enkle grep skaper lojalitet og mersalg.

– Hvordan opplever du rammevilkårene for entreprenører i Norge?

– Norge er lite. Kapitalen går ofte til eiendom, ikke tidligfase. I London, Paris og Madrid er det enorme miljøer og mange spesialiserte investorer. I Norge finnes ikke den bredden.

– Handler det om lite kapital, eller mangel på kreativitet?

– Det er først og fremst antall mennesker. Færre folk gir færre spesialiserte investorer. Derfor er det alvorlig når investorer flytter ut. Ringvirkningene er store. Til slutt mangler du investorer på ditt felt, og må uansett ut.

Og hvis man så skulle lykkes i å få et selskap opp og stå; hvordan får man solgt og cashet inn?

– Vi har aldri aktivt sett etter exitmuligheter. Vårt fokus var utelukkende å skape gode selskaper med god positiv kontantstrøm. Da vi hadde oppnådd dette, kom kjøperne automatisk. Dette har vært tilfellet helt til idag. Kjøperne banker alltid på døren når du har et godt selskap.

Paradoksalt nok så går etterspørselen etter minilagre opp når økonomiske nedgangstider slår inn. Det forklarer Ameln ved at folk nedskalerer og flytter til mindre boliger, eller de selger en fritidsbolig og må oppbevare møbler og gjenstander før de kjøper noe nytt. Også bedrifter velger å redusere sine eiendommer, og trenger da midlertidig lagerplass.

Spol tilbake fem-seks år

Ameln har ikke holdt tilbake i den politiske debatten før valget. Han har i klare ordelag fortalt hva han mener er galt, særlig med dagens skattepolitikk. “Velkommen til den Ap-styrte bygården” og “Sosialistenes barteskatt” er tittelen på to debattinnlegg han har skrevet i Finansavisen i høst.

– Er du bekymret for norsk omstilling etter oljealderen?

– Ja, hvis fokuset blir å konsumere oljeformuen i stedet for å bygge, ender vi som en råvareøkonomi. Vi selger landet bit for bit, mens naboene bygger nye industrier. Det går an å ha velferd og samtidig gjøre det mer vennlig for investorer å bli.

– Hva bør endres konkret?

– Rull tilbake til skattesystemet for fem–seks år siden. Da var det fortsatt høy skatt, men under smertegrensen. Folk flyttet ikke. Fjern exit-skatten. Folk må få flytte uten å pådra seg en enorm potensiell skattegjeld.

– Har du vurdert å flytte ut selv?

– Jeg eier fire private boliger i utlandet, og jeg kunne flyttet når som helst de siste ti årene. Men jeg tenkte at selv Arbeiderpartiet ville være moderate og skjønne verdien av å ha et sterkt norsk næringsliv med norske eiere. Dessverre har Arbeiderpartiet blitt dratt mot venstre. For å regjere må de akseptere stadig mer av SV, og nå også Rødt, sin fiendtlige holdning til norsk eierskap og norske eiere. Det er bare trist, og kun mulig på grunn av massive oljeinntekter.

Hele listen over Norges 400 rikeste publiseres i Kapital nr. 34/35 og på Kapital.no torsdag 18. september.