– Hvert år går 50.000 personer av på Finse, forteller Hylco Disselhorst på Hotel Finse 1222.

Antallet tilsvarer et sted mellom innbyggertallet i fyrstedømmet Monaco eller bydel Frogner i Oslo. 

Nederlenderen er ny direktør for hotellet, som har aner tilbake til før Bergensbanen ble åpnet av Kong Haakon i 1909. Nå har en gjeng profilerte investorer satt sin lit til at en utlending skal bidra til å ta hotellet tilbake til fordums, økonomiske glansdager.

– Vi kjører på med ulike aktiviteter: Foredrag, Finsejazz, yoga og morgenbading med bålpanne. Det er også åpent for bedrifter som kan ha konferanser her. På sikt satser vi på å ha helårsåpent. Potensialet er enormt, sier Disselhorst.

Sikkerhet og turisme

Der i enden av Finsevannet troner en sort bygningskropp med Hallingskarvet i ryggen og panoramautsikt mot Hardangerjøkulen – når været tillater det, vel å merke.

Opprinnelig var det som nå er hotell en bod som ble satt opp til rallerne. Siden ble det tiltenkt som en kombinasjon av sikkerhet (man regnet med at det ville bli problemer med toget) og turisme.  

Det gikk bra med toget, og vips fikk man et høyfjellshotell der midt oppe på viddene og som man nærmest kunne gå tørrskodd til. Ikke lenge etter ble hotellet utvidet. I 1914 åpnet verdens første innendørs skøytehall. Hit kom datidens idrettstopper Sonja Henie og Oscar Mathisen for å trene – men angivelig også for det sosiale. 

Polarhelter, nazister og Star Wars 

Til Finse og til hotellet har kongelige, nikkersadelen, toppolitikere og etterhvert også «vanlige» turfolk siden valfartet i over 100 år. 

Naturen er så vill og storslått at polarhelter har brukt Finse som treningsarena i forkant av ekspedisjoner. Tyskerne anså området som så strategisk at de prøvde å lage flyplass på breen under krigen og bodde på hotellet. Brakkene tyskerne oppførte er nå blitt til Finsehytta, som DNT åpnet på tampen av 1940-tallet.

I 1979 ble slagene på planeten Hoth i Star Wars-megasuksessen «Imperiet slår tilbake» spilt inn et stykke innover på andre siden av Finsevannet.

Fant opp turklassiker

Omtrent på denne tiden gjorde også Finse-legenden Trond Bach kunststykket å «finne opp» Rallarvegen, sykkelturen til Flåm som har blitt en klassiker, også for hvermannsen. Hvert år sykler rundt 25.000 strekningen på 53 kilometer.

Hver eneste 17. mai toger en stor gjeng oppover for å gå i tog på ski forbi Appelsinhytta og opp på Jøkulen, Hardangerjøkulens navn på folkemunne. 

Kapital toger opp for å sjekke hva som er så spesielt med dette forblåste stedet på Bergensbanen.

Kjennerne kjører til Hønefoss

Finse er den høyestliggende togstasjonen i Norge med sine 1222 meter over havet, derav navnet til hotellet. Man kommer bare dit med Vy, noe som gir Finse en stor grønn stjerne og mulighet til å reklamere for «verdens reneste reiseprodukt». 

Men det byr på både utfordringer og tidvis problemer for næringsdriften når nesten alt må fraktes med toget, selv om det finnes en «kjerrevei» man kan søke løyve om å få bruke. 

Etter at Norge tok syvmilssteg opp på popularitetsstigen som reisemål, kan man ikke regne med å få en plass på toget. Unntaket er selvfølgelig de kongelige, som har sin egen vogn, og som fortsatt er i bruk.

Godt plassert i plussvognen, hvor luksusen er passe sur kaffe, ruller vi avgårde: Sandvika, Asker, Drammen og dalene innenfor i varierende sneglefart i skog.

Kjennerne tar angivelig bilen til Hønefoss. Da sparer man halvannen time, eller en tredjedel.

Men ingen juksing i dag.

«Faen, jeg burde valgt andre sko»

Solen skinner fremdeles når det annonseres at vi ankommer Geilo. Men så kommer skyene. På Ustaoset sludder det. Det kunne vært april og målstreken i Skarverennet, som går fra Finse på en trasé på 38 kilometer. Når vi nærmer oss Finse, kan vi høre vinden ule.

Vi ankommer Finse ved europeisk lunsjtid. En av tre i følget forbanner skovalget når han ser at perrongen dekket med slaps. Semskede Tod's-kjøresko til fem K egnet seg bedre i hovedstaden.

Tar inn flaggene

Mr. Tod's tripper seg sånn noenlunde tørrskodd de få meterne fra toget og bort til inngangen til 1222.

Der står det en stor brande kledd i turklær.

– Velkommen. Vi har tatt inn flaggene. Det gjør vi når det blåser mer enn ti til tolv meter pr. sekund, sier Arne-Kristian Teigland, kun kjent som A K.

Han er aktivitets- og arrangementsansvarlig på hotellet og holder i alt fra morgenbading til turer og skrønehistorier.

Hardingen har vært på to sydpolekspedisjoner og er en av fem fastboende i denne utkanten i øst av Ulvik kommune.

Snøhetta gitt makeover

Vel innenfor er det lunt og varmt. Vi passerer et stort garderobeområde til høyre med tilstøtende tørkerom. 

– Skal vi ta en liten prat om resten av dagen før lunsj? spør Teigland.

Vi synker ned i en sofagruppe ved resepsjonen. Her sto det tidligere et langbord, hvor mang en tur er planlagt og øl er inntatt. Bordet har blitt flyttet til en krok. 

Det siste er det ikke alle som setter pris på, blir vi hvisket i øret. 

Men med nye eiere kommer endringer. 

Den siste gjengen satte arkitektkontoret Snøhetta på jobben. De har søkt å hente frem gamle detaljer, plukke opp farger fra naturen utenfor og gi det en moderne touch. Lite oppmerksomme gjester vil nok ikke legge merke til den store forskjellen. 

Finse Mountain

– Jeg tenkte jeg skulle vise dere Vesle Finsenut og Framheim, sier Teigland, som har fått en kopp kaffe i hånden.

Vesle Finsenut, også kalt Finse Mountain, er en knaus oppe i lia bak hotellet. Turen dit har blitt en suksess hos utlendinger, særlig amerikanere, de liker det engelske navnet. Men å være omtrentlig med hvor Star Wars er spilt inn, har Teigland skjønt at det ikke går.

– Fansen har som regel GPS-koordinatene.

Framheim er en replika av Roald Amundsens overvintringshytte fra Sydpolen-ekspedisjonen. Originalen i Antarktis var polarheltens base fra 1911 til 1912. Den var oppkalt etter polarskuta Fram.

– Høytrykkshelvete 

Den nye hotelldirektøren Hylco Disselhorst slutter seg til selskapet. Han unnskylder møkkaværet, men legger så til at vind er et slags varemerke for Finse.

– Vi skulle ha ansattdag i fjor vinter og skiseile på Finsevannet. Det var 25 minus, sol og vindstille. Det kalles høytrykkshelvete – av enkelte her oppe, sier nederlenderen.

Like etter kom blant andre finansminister Jens Stoltenberg til høyfjellshotellet. Etter det Kapital kjenner til er han nesten alltid på Finse i påsken, med varierende entourage av vakter, og en rekke andre faste gjester fordelt på de 45 rommene. 

– Mål å holde åpent

Alle velger suppe til lunsj. Den serveres i det de kaller Blåsalen på hotellet. Det er glissent denne torsdagen. Det er mellomsesong.

– Hotellet pleier å være stengt i desember. I år har vi fått forespørsler om to julebord. Da holder vi selvfølgelig åpent. Neste år er målet å holde åpent hele desember, sier Disselhorst.

Nederlenderen er gift med en norsk kvinne. Han møtte sin Cecilie da de jobbet sammen på det Atle Brynestad-eide cruiseskipet Seabourn. Siden har paret hatt driftsselskap og drevet Kinsarvik fjordhotell og Tyssedal hotell. 

Disselhorst håper å bruke kompetansen fra tidligere jobber til å trekke privatpersoner og bedrifter til hotellet. 

– Brylluper og jubileer bidrar veldig positivt. I juni hadde vi et stort bryllup. De la igjen to millioner kroner. Det er veldig lønnsomt. I fjor feiret Jan Guillou 80-årsdagen sin på hotellet, forteller han.

Kapital er også kjent med at flere profilerte finansmenn og deres bedre halvdeler har markert runde år på hotellet. 

Brukte dynamitt 

Sluddet har blitt til snø. Det blåser like mye. Vi har kledd oss for tur med Teigland. Mr. Tod's har hverken lue eller votter. 

Turfølget vandrer forbi og under en av broene rallerne laget. Den står like støtt etter over 100 år. Oppe i lia peker guiden vår på Finse Mountain og hvem som har hvilken hytte her og der. Det er forholdsvis enkle hytter. De få gangene de kommer for salg, legges de ut for en million eller to. 

Det er lite man får lov til å gjøre med det som opprinnelig ble oppført til jernbanearbeiderne. I retning mot Geilo har en eiendomscowboy sprengt en gammel hytte fra innsiden med dynamitt og oppført en ny. Han trodde han hadde funnet et smutthull som ikke forbød dét. Men nå har det visst blitt etterspill internt i kommunen. 

Håret henger pistrete ned i pannen på Mr. Tod's. Teigland gir ham et pannebånd i ull.

I Amundsens bu

Guiden vil vise oss Framheim, kopien av Amundsens treningsbu i et halvt års tid. Den ligger nede ved Finsevannet. På veien passerer vi det som kalles Boggien i kjelleren. Det var et bomberom. Nå er det disko. Det foreligger planer om å lage vinkjeller tilknyttet rommet. 

Teigland låser opp til Framheim, som er på størrelse med en romslig campingvogn, tror vi. Uten at vi egentlig vet.  

– Kokken laget pannekaker til Amundsen og gjengen hver morgen, forteller Teigland. 

Gammelost og sprit

I bua har han foredrag om polarhelten og serverer pemmikan laget av tørket kjøtt og fett.

– Kapital er oppvokst med at pemmikan er en blanding av nøtter, rosiner og sjokolade? 

– Det er snobbeversjonen, sier han. 

En gang serverte Teigland gammelost og sprit til en gjeng fra Oslo vest

– Besten min likte det. Men da gjorde ikkje denna gjengen. Da gjekk gale, flirer han.

Tørkerom og suite 

Vi er klissvåte når vi kommer tilbake på hotellet og går til tørkerommet for å henge opp klærne våre. Selv Snøhetta og titalls millioner hindrer ikke den umiskjennelige odøren fra slike værelser. 

Tørre og varme etter en pause i hver vår suite – som nok ikke hadde fått den betegnelsen i Alpene, men som er fin nok – stiller vi i matsalen. 

Delvis pendler fra Geilo

I spisesalen er det store og høye vinduer. Vi kan høre når vinden tar tak. Der får vi treretters. Vinen serveres av Robert Carlsson, som har ansvaret for mat og drikke på hotellet og er utdannet sommelier. 

Svensken ville opprinnelig til Alpene og stå på ski etter videregående, men behersket ikke språkene. Dermed ble det Trysil. Siden har han blitt værende i Norge. Nå har han bolig på Geilo og er delvis pendler. 

Kokkene har julemenyen klar, men den serveres ikke ennå når Kapital er på besøk. 

4.000 kroner pr. rom

Disselhorst forteller at hotellet alltid åpner 30. desember, og at nyttårsballet er en stor happening. Da er det gallaantrekk og polonese. Prisen er 2.000 kroner, pluss bar og overnatting. Sistnevnte kostnad kan komme opp i 4.000 kroner pr. rom. 

Hotelldirektøren har store vyer for fremtiden.

– Ofte er de som går av på Finse her bare en natt. Vi jobber med å få dem til å bli to netter. Vi kan kanskje få opp belegget med fire prosent i året. Målet er bikke 50 prosent i 2027. Nå ligger det på 42–43 prosent, sier Disselhorst.

Teigland arrangerer quiz samme kveld. Det går i musikk fra 1980-tallet. Flere lover å bli med på morgenbading i otta neste morgen.

Gjestene skrøner også 

Også gjestene skrøner litt på Finse. Kun noen få møter opp klokken syv. 

Etter frokost pakker vi sammen og venter på toget. Det er i rute. Det skjer ikke alltid. En konsulent som leier på Finse forteller at hun nylig har brukt åtte timer på togturen. To ganger. 

Vi henter matpakkene vi har bestilt i resepsjonen.

Teigland svinser innom. Han har vært i et møte om Rallarvegen og festuke i forbindelse med åpningen av neste års sommersesong på DNT-hytta.

– Kvinne 48 stå på hodet

– Nå skal jeg vaske Blåsalen. Det må være rent når kvinne 48 skal stå på hodet, sier han.

Denne helgen er det yoga på programmet med Rebecca Loos, som tidligere var fotball-legenden David Beckhams personlige assistent. Hun fikk massiv oppmerksomhet i mediene for en påstått affære med Beckham. Nå bor nederlandske Loos i Hemsedal med mann og barn og livnærer seg som yogainstruktør.

Når vognene ruller inn på stasjonen, er det første vi ser en gjeng med asiatiske turister med kameraer. Det blir med bildet for dem.