Ekspertutvalg:Roser Stoltenbergs skattegrep

Flere av Stoltenbergs skattegrep får tommel opp av regjeringens ekspertutvalg. Også de vil stramme inn i formuesskatten.

PublisertPubl. 3. feb. 11:00 | OppdatertOppd. 3. feb. 13:19
Article lead
EKSAMEN: Professor Ragnar Torvik (tv) har sammen andre økonomer evaluert regjeringens økonomiske politikk. Han gir god karakter på skattepolitikken. Her med finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Arkivbilde.  Foto: NTB

Finanspolitikkutvalget, regjeringens eget ekspertutvalg, bruker mye plass på den norske skattedebatten i årets uttalelse. 

De ser positivt på at et flertall på Stortinget har stilt seg bak en skattekommisjon, som skal legge grunnlaget for en potensiell skattereform. Dette er nettopp hva utvalget har etterlyst i sine tidligere årlige vurderinger av den økonomiske politikken i Norge.

«For å stå seg over tid, bør forliket baseres på faglige prinsipper. Det innebærer at endringene må utformes slik at kostnadene ved skattesystemet blir lavest mulig», mener utvalget.

Dessuten må et forlik inkludere lavere skatt på arbeid, først og fremst for å stimulere til økt arbeidsinnsats.

Utvalget roser videre finansminister Jens Stoltenbergs (Ap) forsøksordning om arbeidsfradrag for unge – populært kalt skattelotteriet. Skattekommisjonen er også Stoltenbergs iniativ. 

– Forbedre formuesskatten

Videre må formuesskatten «forbedres», uavhengig av nivået på skatten, ifølge utvalget. 

De mener alle formuesobjekter bør verdsettes likt, altså at rabatter fjernes – og at alle formuesobjekter bør verdsettes til markedspris. 

Det vil i så fall gi en kraftig økning i statens proveny, som utvalget mener bør brukes på å redusere formuesskattesatsen. Fordelingshensyn kan videre ivaretas gjennom bunnfradrag og progressive satser. 

Samtidig kommer utvalget med et spark til de som ønsker å fjerne formuesskatt på aksjer og driftsmidler, også kjent som arbeidende kapital, slik også Stoltenberg gjorde i valgkampen. Samtlige borgerlige partier gikk til valg på slike løfter i fjor. 

«Kapital kan ikke deles inn i «arbeidende» og «ikke-arbeidende» kategorier. Nesten alle former for kapital er i siste instans produktive,» heter det i rapporten. 

Deres poeng er videre at særbehandling av noen formuesobjekter kan føre til tilpasninger og vridninger i skattesystemet. Det gjelder også boliger. 

«Skattefordelene for bolig bør gradvis reduseres, og på sikt fjernes», mener utvalget.

For en tenkt formue på 21,5 millioner kroner i Norge vil effektiv formuesskattesats sprike mellom 0,25 og 1,1 prosent, avhengig av om formuen består av primærbolig (lavest sats) eller bankinnskudd og sekundærbolig (høyest effektiv sats).

Lav skatt i Norge

Utvalget fastslår at samlet kapitalbeskatning i Norge er lavere enn OECD-snittet. Unntakene er særlig Tyskland og Sverige. 

Årsaken er først og fremst at eiendomsskatter gjennomgående er langt høyere i andre land, som ikke har formuesskatt. Dessuten har nesten alle andre land, utenom Norge og Sverige, betydelig arveavgift.

Hele 24 av 37 OECD-land har skatt på arv, og «mange» har skatt på eiendom, skriver utvalget. Samtidig har bare tre land – inkludert Norge – formuesskatt. Hoveddelen av norsk kapitalbeskatning kommer fra formuesskatt. 

Utvalget skriver de ikke vil ta stilling til nivået på kapitalbeskatningen av i Norge, men: 

«Dersom kapitalbeholdning skal skattlegges på om lag samme nivå som sammenlignbare land, uten skatt på arv eller vesentlig økt eiendomsskatt, må en moderat formuesskatt fortsatt inngå,» heter det i rapporten. 

Endring i fritaksmetoden 

Utvalget mener fritaksmetoden og aksjonærmodellen bør fredes i en eventuell skattereform. Det inkluderer skjermingsfradraget. Selskapsskatten bør holdes lav, ettersom utvalget mener den gir større samfunnsøkonomisk tap enn utbytteskatten.

Samtidig stiller de seg delvis bak en betydelig endring i fritaksmetoden. 

Fritaksmetoden har ført til at store, latente gevinster er bygget opp i ulike aksjeselskap. Det medfører at enhver endring i utbytteskatt i praksis vil få tilbakevirkende kraft, da det treffer gevinster som er holdt tilbake gjennom varierende satser.

«Varierende utbytteskattesatser kan skape opsjonsverdier av å utsette utbytte i håp om lavere fremtidig skatt og dermed stimulere til lobbyvirksomhet for å senke fremtidig utbytteskatt,» skriver utvalget. 

Begrepsforklaringer

Fritaksmetoden: Skatteregel som gjør at selskaper ofte slipper skatt på utbytte og gevinster fra aksjer i andre selskaper, for å unngå kjedebeskatning. 

Aksjonærmodellen: Skatteregler for personlige aksjonærer der utbytte og aksjegevinster skattlegges, men med fradrag for en beregnet «normalavkastning».

Skjermingsfradrag: Fradrag som gjør at en del av avkastningen på aksjer (tilsvarende risikofri/normal avkastning) kan tas ut skattefritt.

Finansavisen har tidligere omtalt et forslag om å knytte beregnet skatt på urealiserte gevinster til skattesatsen på opptjeningstidspunktet. Utvalget foreslår at et slikt system utredes. 

«Dersom et slikt system ikke lar seg gjennomføre i praksis, mener utvalget at stabilitet i utbytteskattesatsen bør prioriteres høyt i et skatteforlik,» heter det i rapporten. 

– Bort med unntak

Merverdiavgiften bør kun brukes til å skaffe staten inntekter, og ikke til å vri forbruk og investeringer. Det betyr samme sats for alt. Om alle reduserte satser og fritak fjernes, anslår utvalget at det vil øke statens proveny med 45 milliarder kroner. 

Inntekten bør splittes mellom å kompensere gruppene som slike unntak i utgangspunktet skulle tilgodese, og lavere skatt på arbeidsinntekt, mener utvalget. 

Budsjetthøsten ble preget av omkamp om grunnrenteskatten for vannkraftverk, der Stortinget fikk stoppet regjeringens forslag om å senke terskelen. Utvalget støtter Stoltenbergs forslag. 

Utvalget mener videre at fisketillatelser for villfisk bør tildeles etter auksjoner.

Etter den kaldeste januarmåneden på 16 år, slår Finanspolitikkutvalget fast at Norgespris på strøm er uheldig. Sammen med strømstøtten bidrar Norges pris til økt forbruk og økte markedspriser. Støtte til husholdningene burde heller gjøres uavhengig av forbruket, slik at husholdningene fortsatt hadde incentiver til å tilpasse sitt forbruk.