Nominasjonen av Kevin Warsh som ny Fed-president ble mottatt som en god nyhet av finansmarkedene. Warsh har fartstid som Fed-direktør og hadde tidligere et rykte som en rentehauk. Dette reduserte frykten for ekstra stimulans av den allerede hete amerikanske økonomien. Dermed sank også frykten for en raskere økning i langrentene.
Men det er langt fra sikkert at markedene tolker Warsh riktig, advarer Jan von Gerich, sjefanalytiker i Nordea Markets. I en kommentar peker han på viktige utspill fra Warsh – utspill som kan tyde på at han i hvert fall ikke vil bidra til å bremse økonomien.
Vil ha store endringer
«Fed må forlate dogmet om at inflasjonen skapes av at økonomien vokser for raskt og arbeiderne får for mye lønn», sa Warsh i november.
«Inflasjon skyldes at regjeringen bruker for mye og trykker for mye (penger, journ. anm.)», lyder Warshs forklaring.
Videre har Warsh anbefalt et langt smalere mandat for pengepolitikken, og vil ha bort hensyn til klimaendringer, diversitet og inkludering, og han vil ha en mye mindre sentralbankbalanse.
Federal Reserve (Fed) bør heller ikke bry seg om global koordinering, men tvert imot fjerne reguleringer for amerikanske banker. Endelig har han tatt til orde for mindre guiding fra Fed, for eksempel ved å fjerne sentralbankens renteprognoser.
Farlige forslag
Noen av disse forslagene er farlige, mener von Gerich, som mener at Warsh i praksis baserer sin politikk på at produktivitetsveksten vil hindre inflasjon.
Å følge denne linjen, og samtidig mer eller mindre ignorere løpende data, vil nærmest sikre langvarig høy inflasjon, tror von Gerich. I så fall vil det kreves kraftige renteøkninger for å få inflasjonen under kontroll igjen.
En langt slankere sentralbankbalanse kan gi store utslag i rentemarkedene. Dette kan motvirkes av kraftig deregulering av bankene, medgir von Gerich. Likevel vil trolig risikopremien i rentemarkedet stige, og Fed vil få en tøffere jobb hvis en ny krise skulle ramme markedene.
– Brattere rentekurve
Hvis Warsh skulle følge opp egne uttalelser om store rentekutt fra Fed, vil effekten bli motvirket av en eventuell innstramming i sentralbankens balanse. Dermed vil lavere korte renter neppe slå mye ut i lavere lange renter, tror von Gerich.
«Nettoeffekten vil bli en brattere rentekurve», konstaterer han.
En brattere rentekurve er i praksis ensbetydende med at markedet tror inflasjonen vil stige, og betyr samtidig at USA må betale mer for sin høye og stigende statsgjeld.
– Økt risikopremie
Forslaget om mindre tydelig Fed-guiding får også pepper fra Nordea-økonomen. Resultatet vil bli at Fed oftere overrasker markedene.
«Det kan gi økt volatilitet i finansmarkedene, som også vil gi høyere risikopremier for alle aktivaklasser», konkluderer von Gerich.
Kombinasjonen av lavere korte og høyere lange renter kan gi en boost til aksjemarkedet, særlig hvis Warsh også får gjennom dereguleringer. Dollaren vil samtidig trolig fortsette å svekke seg, fordi lavere korte renter trolig betyr mer enn høyere vekst.
«På lengre sikt kan aksjemarkedet lide under høyere usikkerhet, særlig hvis inflasjonen viser tegn til å stige uten at Fed kan reagere på det, og også dollaren vil lide av de samme grunnene», konkluderer von Gerich.
Får ikke gjennomslag
Derfor tror han heller ikke at Warsh får gjennomslag for alle sine forslag.
Flertallet av Feds rentesettere vil trolig fortsatt være motstandere av store og raske rentekutt. Først på litt lengre sikt kan man vente at en ny Fed-president eventuelt klarer å få flertallet til å endre kurs, mener von Gerich.
Derimot har Warsh bedre utsikter til å endre Feds guiding og til å stramme til sentralbankens balanse.
«Men det er ikke gitt at endringer Fed gjennomfører i en periode med klart positive renter og en økonomi i god fart, overlever ved en ny krise», tror von Gerich.
I sum lander Nordea-strategen derfor på at en oppnevning av Warsh kan føre til mange endringer, men neppe til flere rentekutt på kort sikt.
«Vi har derfor ikke travelt med å endre vår prognose om uendret Fed-rente i år», oppsummer han.
