– Førsteårsstudenter får normalt ikke internship i selskapet, men mange års erfaring har lært meg å skille mellom de virkelig sterke kandidatene og de mer gjennomsnittlige. Magnus havnet ganske tydelig i den første gruppen, sier tidligere finansdirektør Bjørn Erik Næss om møtet med Prøsch i 2006.

20 år senere sitter Prøsch i et av møterommene hos Boston Consulting Group, like ved Nationaltheatret i Oslo. Jobbtittelen klinger Managing Director og global partner i konsulentgiganten. Brevvekslingen, som trolig var med på å bane vei, kommer vi nærmere tilbake til.

Magnus Steinsvoll Prøsch er en av årets utvalgte i Kapitals kåring av 40 under 40. Se hvem andre som er på listen her.

Underveis har Prøsch tatt mastergrad ved prestisjetunge Oxford, fullført en MBA ved Insead, vært investeringsdirektør i flere private equity-selskaper og bygget en solid finans- og konsulentkarriere med en lidenskap for rådgivning, både eksternt og internt, aktivt eierskap og kapitalallokering.

– En ting jeg tidlig har erfart, er at suksess sjelden er lineær. Fremgang kommer ofte først etter en rekke tilbakeslag, og det finnes ingen garanti for hvor mange av dem som må tåles før noe løsner, sier Prøsch.  

– Skal jobbe hardest

Det nærmer seg 20 år siden han begynte som konsulent, et yrke som lenge vært gjenstand for både beundring og kritikk. Kjent for å jobbe i kulissene, setter konsulentene tydelige spor som en fast leverandør til både styrerom og departementer. BCG, med 37.000 ansatte globalt, regnes for å være et av de mest prestisjetunge firmaene. Rundt 200 av hodene holder til på Oslo-kontoret, som ifølge de siste regnskapstallene dro inn rundt 1,2 milliarder kroner i 2024.

Sentralt står Prøsch som leder selskapets satsing på corporate finance og strategi i Norge. I Norden er han ansvarlig for kapitalmarkedsstrategier og hvordan selskaper jobber mot kapitalmarkedene. Han leder porteføljestrategi og kapitalallokering i Europa, Midtøsten og Sør-Amerika. Og på globalt nivå er han fagansvarlig for aktivt eierskap. I tillegg er han ansvarlig for all rekruttering her til lands.

39-åringen fra Nøtterøy tilskriver ikke posisjonen medfødt talent, men peker på en tidlig erkjennelse av egne styrker og begrensninger.

– Jeg har spurt meg selv: «Er du smartest?» Nei. «Mest karismatisk?» Nei. «Hva skal du være best på?» Jeg skal jobbe hardest, og jeg skal ikke gi meg. Det var en tidlig selvrefleksjon.

Magnus Steinsvoll Prøsch er en av årets utvalgte i Kapitals kåring av 40 under 40. Se hvem andre som er på listen her.

«The benefit of the doubt»

Én ting går igjen når Kapital tar kontakt med Prøschs sjefer opp gjennom: «Vi skulle egentlig ikke ansatte.» Ikke en så ung. Ikke en uten mastergrad. Ikke akkurat da. Likevel gjorde de det.

Hva er det med nøttlingen som får beslutningstakere til å gjøre unntak?

– Magnus har gjennom karrieren bevisst oppsøkt utviklingsmuligheter og utfordret seg selv. Han er tydelig ambisiøs, og evner å kombinere egen utvikling med et sterkt lagfokus. Kombinasjonen av driv, modenhet og evne til å løfte andre har gjort at han tidlig fikk ansvar og spennende muligheter, sier Odd Arne Sjåtil, kontorsjef og managing partner i BCG Norge.

Prøsch erkjenner at han har vært bevisst i egne valg, men mener historien også handler om mennesker som har turt å satse på ham.

– Jeg har gjort mitt på forberedelser, men jeg har også fått muligheter og fått «the benefit of the doubt». Når noen viser meg den tilliten, kjenner jeg ekstra på at jeg må leve opp til den, sier Prøsch, og det er tydelig at det har vært med på forme hans lederstil:

– Jeg kan ikke hjelpe de som har hjulpet meg, for de trenger ikke min hjelp – men jeg kan «pay it forward». Jeg føler et ansvar for å gi tillitt og hjelpe neste generasjon talenter til å fatte valg som ikke bare er objektivt riktige, men riktige for dem.

Endringsmuskel

Mye har skjedd i konsulentbransjen siden Prøsch først startet. Inntoget av kunstig intelligens har på kort tid satt tydelige spor. Prosesser som tidligere tok dager, kan nå gjøres på timer, hvilket betyr det økt produktivitet og nye inntektsmuligheter. Samtidig har det kanskje aldri vært viktigere for konsulentene å holde seg relevante.

– I starten av karrieren ble suksess målt i antall sofistikerte ord i en rapport. Det var nesten sånn at hvis klienten ikke helt skjønte hva som stod så var det bra, fordi da var du «smartere» enn dem. Det er helt hull i hodet. Vi må levere verdi, og det får du når selskapet gjør noe annerledes i morgen enn i dag.

Løsningen er atferdsendring, og det får du ved å jobbe med mennesker, ifølge partneren. Det er her menneskelige konsulenter spiller en viktig rolle. Men vi står overfor store omstillinger, tror Prøsch.

– Jeg tror utdannelse er i ferd med å forandre seg betydelig, og erfaring blir viktigere. Man kan ikke belage seg på en grad fra 2009 for resten av livet. Når jeg ansetter prøver jeg å se etter motoren – hva er det som driver folk og gjør at de vil fortsette å lære.

– Hva vil skille de gode fra de gjennomsnittlige kandidatene?

– Det å kunne snu seg raskt. Vi trenger endringsmuskelen. Det er den som gjør deg adaptiv i fremtiden, og som kommer til å definere vinnere og tapere de neste tre til ti årene.

Powernaps på toalettet

Det er ikke bare på jobb Prøsch må snu seg raskt rundt. Med tre små barn hjemme er han bevisst på viktigheten av å finne balansen mellom jobb og privatliv. Men det har tatt litt tid å komme dit – å kunne lede seg selv som BCG kaller det internt. På et tidspunkt tidligere i karrieren fikk Prøsch smertelig erfare at ambisjon uten grenser fungerer dårlig i lengden.

– Jeg spriket for mye geografisk. I 2015 ledet jeg et internasjonalt prosjekt og det ble mye reising. Morgenfly fra Oslo til København, videre til Bangkok og rett inn i heldags workshop.

– Så det ble ikke noe søvn?

– Jeg droppet lunsjen, låste meg inne på et toalett og tok powernaps med hodet på toalettrulldispenseren. Det fungerte – en stund. Men det var åpenbart ikke bærekraftig, sier Prøsch som presiserer at det var selvvalgt.

– I dag er jeg eldre og klokere. Ambisjonsnivået er fortsatt høyt, men forståelsen av hva som faktisk gir varig prestasjon har endret seg. Man lever og lærer.

Et uvanlig brev

Allerede på første året på NHH skilte nordmannen seg ut. Brevet han sendte, nevnt innledningsvis, var bare ett av mange. Ung og ambisiøs, og noe naiv, ifølge ham selv, forsøkte Prøsch å ta kontakt med toppledere på den gammeldagse måten.

– Jeg hadde knapt fullført ett år på NHH og visste jo ingenting. Likevel hadde jeg en litt naiv tro på at jeg kunne bidra i næringslivet, og sendte ut minst ti brev til ledere i store selskaper, forteller Prøsch en smule forlegen.

Ingen responderte, med ett unntak: Daværende finansdirektør i Aker Solutions, Bjørn Erik Næss, kalte unge Prøsch inn for en prat som har satt spor.

– Noe av det første Bjørn Erik sa til meg var: «Enten er du en fyr med skikkelig store baller, en drive og som tør å satse, eller så er du en fyr uten bakkekontakt i det hele tatt.» Og han ønsket å finne ut av hvilken av delene som stemte.

– Og hva konkluderte han med?

– Det sa han ikke, men han ga meg et internship. Innsatsen Bjørn Erik og de andre la i meg, nærmest uten å få noe igjen, har gjort at jeg også har lyst til å gi videre til neste generasjon naive optimister.

Magnus Steinsvoll Prøsch er en av årets utvalgte i Kapitals kåring av 40 under 40. Se hvem andre som er på listen her.

– En upolert diamant

Med en lang karriere som finansdirektør i flere store konsern som DNB, Orkla og Carlsberg, og i dag styreleder i Argentum, har Bjørn Erik Næss møtt på utallige andre opp gjennom årene. Selv om han ikke erindrer de eksakte ordene han brukte i møte med Prøsch, er det tydelig at også Prøsch gjorde inntrykk på ham.

– Magnus utmerket seg ved første kontakt og fremsto allerede da som faglig sterk. Samtidig opplevde jeg ikke at han oversolgte seg. Han hadde en fin balanse mellom å ha stor tro på egne evner og samtidig være jordnær. Det var ingen arroganse der, han hadde helt klart bakkekontakt.

Industrikonsernet vurderer egentlig ikke førsteårsstudenter til internhips. Og normalt går ansettelser via HR, ikke toppledelsen. Men det var noe ved Prøsch som fanget finansdirektørens interesse.

– Når du ser tilbake i dag – var det allerede da tydelig at dette var en person som kom til å nå langt?

– Ja, både henvendelsen og samtalene indikerte at dette var en person med betydelig talent. Jeg så i Magnus det jeg vil kalle en litt upolert diamant, sier Næss.

– Gjennomsnittlig – på sitt beste

Den tidligere finansdirektøren var ikke den eneste som så den noe uslepne edelstenen. I 2008 statte Prøsch bena sine hos BCG for første gang. Han hadde en fersk bachelorgrad fra NHH i lomma, men BCG ansetter i praksis kun kandidater med mastergrad. Likevel ble han innkalt til intervju, formelt til et internship. Det som fulgte ble en intervjuprosess over to dager.

– Etter 12-13 samtaler, med nesten hele kontoret, sa kontorsjefen: «Vi skal gjøre noe vi ikke har gjort før – vi gir deg et fulltidstilbud, selv om du bare har bachelor.» Det satte jeg stor pris på.

Overgangen til jobbhverdagen hos den anerkjente konsulentgiganten ble brå. Selvtilliten til 21-åringen fikk fort en realitetssjekk. Prøsch beskriver perioden i dag som humbling.

– Jeg kom inn og tenkte at dette kan jeg, men det ble veldig fort moderert. Jeg var mye mer umoden og mindre erfaren enn de andre. Jeg skjønte raskt at her er jeg «at best average».

Året etter dro han til Oxford for å ta en mastergrad. Men det kom heller ikke gratis. Han fikk først mange avslag, men ga ikke opp, noe han er veldig glad for i dag.

– Bare å komme inn og stå foran mursteinene som har stått der i hundrevis av år. Det gjorde inntrykk å føle at man bare er en bitte liten del av historien.

For den ultimate Oxford-opplevelsen forsøkte han seg på den sagnomsuste roklubben Oxford University Boat Club. Det ble ikke førstelaget, men han rodde 20–25 timer i uken ved siden av studiene på en college-båt. Prøsch fikk tilbud om å gå videre med doktorgrad dersom han ønsket det. Det var et veivalg som han beskriver som avgjørende.

– Skal jeg bli akademiker eller praktiker? Jeg falt ned på det siste, og reiste tilbake til BCG.

En sokratisk tilnærming

I årene som fulgte jobbet Prøsch tett mot private equity-miljøer, før han tok steget over på eiersiden som investeringsdirektør i Herkules Capital og senere i oppkjøpstopp Frode Strand-Nilsens FSN Capital. Det var her fundamentet ble lagt for arbeid med aktivt eierskap, som han i dag har globalt fagansvar for hos konsulentgiganten.

– Jeg lærte hvor store verdier det ligger i godt eierskap og hva som er forskjellen på en god og dårlig eier. Kjernen i godt eierskap handler om en sokratisk tilnærming: å lede gjennom spørsmål fremfor ordre. Det er vanskeligere å stille gode spørsmål enn å komme med meninger.

Han trekker frem Orkla, Ferd og Aker som eksempler på norske aktive eierskap i verdensklasse, som også får betydelig oppmerksomhet blant utenlandske kunder, forteller BCG-partneren. Samtidig peker han på en utvikling han mener bør bekymre flere.

– Aktivt eierskap er også geografisk betinget. Hvor eieren hører hjemme, påvirker i stor grad hvor kapital, oppmerksomhet og ressurser prioriteres. Jeg synes det er trist at listen over sterke, aktive eiere i Norge ikke blir lengre. Tvert imot er det stadig færre eksempler å trekke frem.

«Vil ikke ha en verdensmester»

Til tross for noen flørter med private equity-miljøet har Prøsch alltid funnet veien tilbake til BCG. I 2020 var det for tredje gang – denne gangen som partner. Der har han blitt siden. Med partnertilbudet fulgte ikke bare større ansvar, men også en skrekkblandet fryd.

– Som partner leder du ikke bare prosjekter, men team, styrerom og sjefer, ofte i flere geografier. Jeg lurte på om jeg kom til å klare det, men når jeg får den følelsen, vet jeg at jeg ender opp med å gjøre det, for jeg må bare prøve. Det verste som kan skje, er at jeg mislykkes og må finne meg en annen jobb, sier Prøsch som takker familien og kona for tryggheten de har gitt ham til å tørre og satse.

Barndomsdrømmen var uansett aldri knyttet til én stilling, det var mer grunnleggende følelse av å være nysgjerrig og i bevegelse.

– Det ble formet av faren min som alltid sa: «Jeg vil ikke ha en verdensmester.» Han mente ikke at jeg ikke skulle bli god, men at det var et slitsomt liv. I tillegg har jeg alltid søkt etter å lære – sikkert formet av morfaren min, fysikeren, som var nysgjerrig på alt. Sånn sett føler jeg at jeg lever ut drømmen med min fantastiske kone og tre flotte barn.

– Har du tips til andre unge som vil opp og frem?

– Vær interessert, engasjert og ta sats. Ikke neddiskonter deg selv – det kan andre gjøre, om det trengs. Det verste som kan skje, er at du ikke får det til. Og det kan man leve godt med.