Krigen i Midtøsten:Inntjening kan skyte i været

Yaras inntjening gikk i taket under energikrisen for fire år siden. – Det kan hende vi får en litt lik situasjon denne gangen, sier analytiker Hans-Erik Jacobsen.  

Publisert 3. mar. 15:11
Article lead
PRISOPPGANG: – Gjødselmarkedet har strammet seg kraftig til siden før helgen, sier analytiker Hans-Erik Jacobsen i Arctic Securities. FOTO: Iván Kverme

Da Russland invaderte Ukraina for fire år siden, føk energiprisene til himmels. Spesielt de rekordhøye gassprisene førte til at Yara-resultatene mangedoblet seg i 2022. 

Resultatet før skatt endte det året på 3.639 millioner dollar, eller rundt 35 milliarder kroner gitt dagens dollarkurs. Året før var resultatet før skatt 739 millioner dollar, eller 7 milliarder kroner.

Nå har USA angrepet Iran og i løpet av kort tid har gassprisen steget over 70 prosent. Til tross for prishoppet til 57,60 euro pr. MWh i Europa, ligger gassprisen fortsatt milevis under toppene for fire år siden.

– Kan dette igjen føre til at Yaras inntjening stiger kraftig?

– Det er mange faktorer som vil påvirke dette. Det vil uansett avhenge av hvor mye Yaras totalkostnader går opp i forhold til hvor mye gjødselprisen stiger, sier analytiker Hans-Erik Jacobsen i Arctic Securities.

30 prosent

Jacobsen dekker flere av de store, norske industriselskapene sammen med Jeppe Baardseth i Arctic. Når det gjelder Yaras voldsomme inntjeningsvekst i 2022, omtaler han den som veldig spesiell. 

– Når europeiske gasspriser blir veldig høye, kan Yara importere ammoniakk fra egne anlegg andre steder i verden. Denne ammoniakken kan så brukes til å produsere gjødsel ved egne anlegg. Dette er en mulighet mange av Yaras konkurrenter ikke har, sier Jacobsen.

Dette førte til at store deler av Europas gjødselproduksjon ble stengt ned i 2022.

– Nå er vi nok en gang i en situasjon med krig, og det er flere ting som kan skje. Krigen kan ødelegge viktige gjødselanlegg i regionen, det kan medføre at gassproduksjonen går ned og det kan påvirke muligheten til å eksportere gjødsel på skip fra Gulfen.

Ifølge Jacobsen kommer rundt 30–35 prosent av all nitrogenbasert gjødsel som handles globalt fra denne regionen. Gjødselen fraktes ut med skip gjennom Hormuzstredet, som nå for alle praktiske formål er stengt siden Iran truer all trafikk der.

Kraftig prisoppgang

– Gjødselmarkedet har strammet seg kraftig til siden før helgen, men foreløpig er volumene ganske små. Markedet er nå i en situasjon med stillstand fordi Gulfen er en så stor eksportør av gjødsel. Både distributører og tradere er usikre på hva som skjer, og avventer derfor situasjonen, sier Jacobsen. 

Han viser til at det likevel er gjort ureakjøp fra Egypt til 620 dollar pr. tonn, tilsvarende en prisoppgang på rundt 25 prosent siden før helgen.

– Hvis det blir mangel på enten gjødsel eller gass på grunn av krigen i Midtøsten, vil de globale prisene øke kraftig, sier Jacobsen.

– Det kan derfor hende at vi får en situasjon litt lik den vi hadde under invasjonen av Ukraina. Dette vil trolig ikke gi en varig, men kun midlertidig, effekt, sier Jacobsen.

Yaras enorme inntjening under energikrisen varte bare i et år. I 2023 endte resultatet før skatt på 191 millioner dollar, tilsvarende bare 5 prosent av resultatet året før.

Avhengig av skipstrafikk

Yara er ikke det eneste selskapet som følger ekstra nøye med på hva som skjer i Midtøsten om dagen. Også Hydros inntjening kan – akkurat som i 2022 – bli kraftig påvirket.

Tirsdag sendte QatarEnergy ut en melding om at selskapet stanser produksjonen av enkelte nedstrømsprodukter i Qatar, inkludert urea, polymerer, metanol, aluminium og andre produkter. QatarEnergy leverer gass til Hydros joint venture aluminiumsverk Qatalum i Qatar. 

«Konsekvensene for aluminiumproduksjonen ved Qatalum er foreløpig uklare, og Hydro arbeider med å innhente mer informasjon,» skriver Hydro.

– Denne fabrikken utgjorde 13 prosent av Hydros justerte nettoresultat i 2025. Samtidig ligger rundt 9 prosent av verdens aluminiumsproduksjon i området. Alle disse smelteverkene er avhengig av at skipene kommer inn gjennom Hormuzstredet med råvarer og ut med aluminium, sier Jacobsen.

Selv om Hydros norske aluminiumsproduksjon er dekket med langsiktige vannkraftkontrakter, har Hydro også en stor nedstrømsvirksomhet (Extrusions) i både Europa og USA. 

Denne virksomheten har de seneste årene slitt tungt med svak etterspørsel og elendig inntjening. I november besluttet Hydro å stenge ned fem fabrikker i Europa. Tirsdag ble det kjent at et sjette anlegg i Frankrike, med rundt 80 ansatte, blir lagt ned.

– Hydro bruker betydelige mengder energi i sitt nedstrømsapparat, og mye av dette er gass, sier Jacobsen.

Yara-aksjen er tirsdag ned 1,8 prosent til 477,80 kroner, mens Hydro-aksjen faller 1,3 prosent til 89,16 kroner.  

Legg til MittFa

NY
Lag din egen nyhetsfeed

Informasjon om bruk av AI