Taper 1,3 milliarder kroner:Ble likevel børsvinner
Iran-krigen tvinger Hydro til å stenge ned gigantanlegget i Qatar. Selv om 1,3 milliarder kroner forsvinner fra bunnlinjen, ble selskapet en av børsens vinnere onsdag.


Etter børsslutt tirsdag kom den endelige meldingen fra Hydro om at joint venturet i Qatar, som går under navnet Qatalum, blir stengt ned. Smelteverket med en samlet kapasitet på 648.000 tonn genererte i 2025 et justert nettoresultat på 1,3 milliarder kroner på 50 prosent basis.
At 1,3 milliarder kroner forsvinner fra bunnlinjen over natten, skulle man kanskje tro ville sende Hydro-aksjen ned. Men i stedet var Hydro-aksjen opp 5,0 prosent til 91,88 kroner to timer før Oslo Børs stengte onsdag ettermiddag.
– 1,3 milliarder kroner på bunnlinjen, tilsvarer bare rundt 70 øre på dagens aksjekurs. Så dette er ingen krise, selv om det selvfølgelig ikke er ønskelig, sier SEB-analytiker Magnus Rasmussen.
Han viser dessuten til Hydros egne sensitivitetsanalyser der 10 dollar pr. tonn høyere aluminiumspris gir 110 millioner kroner ekstra på bunnlinjen. Dermed må aluminiumsprisen stige med rundt 120 dollar pr. tonn for å kompensere for Qatalum-bortfallet.
Aluminiumsprisen var før helgen på 3.140 dollar pr. tonn, ifølge London Metal Exchange (LME), mens prisen tirsdag var opp 3,8 prosent til 3.315 dollar på det høyeste. Aluminiumsprisen er nå på sitt høyeste nivå siden energikrisen i 2022.
Uforklarlig høy
– 120 dollar på aluminiumsprisen er ikke veldig mye. Så hvis ikke etterspørselssiden kollapser, vil trolig høyere aluminiumspris mer enn oppveie for bortfallet av Qatalum, sier Rasmussen.
– Hvor høyt ser du for deg at aluminiumsprisen kommer?
– I utgangspunktet synes vi, sammen med mange andre, at aluminiumsprisen var uforklarlig høy før Iran-krigen, sier Rasmussen.
Han mener det trolig skyldes at finansielle investorer har vært med på å drive opp både aluminiumsprisen og prisen på andre metaller som kobber, sølv og gull. Han synes derfor det er vanskelig å tallfeste hvor mye høyere prisen eventuelt kan gå.
– Qatar står for cirka 1 prosent av den globale aluminiumsproduksjonen, det samme gjør Iran. Sprer dette seg også til De forente arabiske emirater og Bahrain, som til sammen står for 5,5 prosent av verdensproduksjonen, kan effekten bli ganske stor. Men foreløpig har aluminiumsprisen bare reagert opp med 2–3 prosent, sier Rasmussen.
Venter underskudd
Verdensproduksjonen av aluminium er på rundt 70 millioner tonn årlig. Av dette står Kina for et sted mellom 55 og 60 prosent. Mesteparten av denne produksjonen er imidlertid beregnet for det innenlandske markedet.
Av markedet utenfor Kina, har Midtøsten rundt 18 prosent av produksjonskapasiteten, ifølge Wood Mackenzie.
«Allerede før krigen med Iran forventet analyseselskapet et underskudd på rundt 200.000 tonn i markedet i år. Nå advarer det om at forsinkelser i shipping og produksjonskutt kan legge ytterligere press på markedet dersom konflikten ikke raskt løses,» skriver Bloomberg.
– Totalt er det over 7 millioner tonn kapasitet i Midtøsten, noe som er enormt. De fleste smelteverkene vil bli påvirket dersom Hormuzstredet stenges, sier adm. direktør Josko Kandido i rådgivningsselskapet Venarion Commodities.
Bloomberg skriver at aluminium – etter stål – er det mest utbredte industrimetallet. Aluminiumsmarkedet har imidlertid flere ganger de seneste årene blitt rystet av gjentatte tilbudssjokk som har avdekket sårbarheter i det komplekse nettverket av bauksittgruver, aluminaraffinerier og aluminiumssmelteverk.
– Smelteverk har vanligvis lagre av alumina tilsvarende tre til fire ukers produksjon, noe som gjør at de kan absorbere korte avbrudd. Men langvarige begrensninger vil raskt føre til nedstengt produksjon, sier råvarestrateg Ewa Manthey i ING Groep NV.
Øker produksjonen
Krisen i Midtøsten gjør at Hydros smelteverk i Norge vil gå inn i en ny gullalder. Disse blir drevet av billig norsk vannkraft, samtidig som råvarene hentes fra egne anlegg i Brasil.
Hydro vil dessuten nyte godt av fjorårets beslutning om å øke produksjonen.
– Vi stengte ned rundt 130.000 tonn kapasitet på Husnes og på Karmøy i 2022 på grunn av svake markeder. Nå er markedet tilbake, og vi er i ferd med å starte opp igjen denne kapasitet, sier informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro.
– Når er de to anleggene tilbake i full produksjon?
– Vi regner med å være tilbake i full produksjon rundt halvårsskiftet, sier Molland.

