Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
En kult rundt nedbremsing lammer Tyskland og landets en gang så stolte økonomi. Én ting er fartsgrense på motorveien. Men nå diskuteres det seriøst å innføre en fartsgrense på 120 kilometer i timen for togselskapet Deutsche Bahn – av klimahensyn. De som fremmer nedbremsing, forguder samfunnsmessig og teknologisk tilbakegang.
Kulten rundt nedbremsing omfatter nå nær sagt alt. Konkurranser i skoleidretten om raskeste tid? Nei, man kan heller spasere de 100 meterne i rolig tempo. Planleggings- og byggetider for en bro, en stasjon, et nytt spor eller til og med en vei – bremses ned. Flyreiser – uglesett. En ny rullebane? I det grønne, aldrende Tyskland er det helt utenkelig.
Et bevis på tilbakegangen er oppfinnelsen av ordet «tilbakebygging» («Rückbau»). I realiteten betyr det ødeleggelse.
Da Forbundsrepublikken ennå ikke var gammel og grønn, tok det bare ni år fra første byggesøknad til tilkobling til strømnettet for kjernekraftverket Isar II i Bayern.
Nå regnes «tilbakebygging» som det nye fremskrittet. Men når det gjelder nedleggelsen av atomkraftverket Isar II, startet det i 2024. I nedbremsingens ånd vil stengningen vare minst til 2040.
«Tilbakebyggingen» tar dermed nesten dobbelt så lang tid som den opprinnelige oppføringen, inkludert kampen mot byråkratiet.
Hvor dypt denne kulturen for nedbremsing stikker, vises også av de mange kostbare tilbudene om «veiledet nedbremsing».
Det er alltid de unge som driver frem endring. Det kan bare «bli bedre» dersom man tenker fremover mot fremtiden. Det vil hverken Tysklands partier eller forvaltning lenger vite av. De er alle blitt en del av nedbremsingskulten. Den som er ung i Tyskland i dag, kan bare fortvile over dette.
Det har vært mye berettiget kritikk av Pentagons våpenanskaffelser. Men nylig kjøpte USA på bare åtte dager rundt 13.000 antidronesystemer av typen Merops. Dette viser at USA fortsatt kan handle raskt når det trengs.
Teknologioptimister, både i Silicon Valley og Wall Street, vil at Federal Reserve tar hensyn til det kostnadsbesparende potensialet ved kunstig intelligens i pengepolitikken. Men hvordan teknologien påvirker prisene er fortsatt usikkert. AI bør ikke styre dagens renteavgjørelser.
Man bør innse at Vänsterpartiets krav om plasser i en eventuell fremtidig Socialdemokraterna-ledet regjering er berettiget. Tiden da partier lånte bort sine mandater uten selv å sitte med makten, er forbi.
