Jakter 100 millioner til nordnorske startups

Asbjørn Lilletun mislyktes i å sikre 150 millioner til tidligfaseinvesteringer i Nord-Norge. Nå vil halvoffentlige Norinnova prøve igjen.

Publisert 22. jul. 19:42
Article lead
FEILET I RUNDE 1: – Vi hadde definert 150 millioner kroner som et minimum for å etablere fondet, sier Asbjørn Lilletun, daglig leder i Norinnova. Foto: Anders Horntvedt

Kortversjon

  • Asbjørn Lilletun og Norinnova forsøkte å samle inn 150 millioner kroner til et nytt såkornfond for nordnorske startups, men manglet 20 millioner ved fristens utløp.
  • Norinnova planlegger å etablere fondet med et lavere minimumsnivå på 100 millioner kroner, og ønsker å tiltrekke seg flere norske investorer til nordnorske vekstbedrifter.
  • Siden 2003 har Norinnova tjent over 5 millioner kroner på investeringer, men fokuset har vært på å utvikle næringslivet i Nord-Norge fremfor å maksimere finansiell avkastning.
Kortversjonen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av våre journalister.

TROMSØ: – Vi mobiliserte over 100 millioner kroner fra private investorer, hadde forvaltermiljø på plass og fikk bekreftet at dealflowen i Nord-Norge er attraktiv. Men vi manglet dessverre 20 millioner for å trykke på play da fristen gikk ut, sier Asbjørn Lilletun, daglig leder i Norinnova.

Norinnova har 28 ansatte, og beskriver seg selv som et av Nord-Norges største kompetansemiljøer innen utvikling av idéer fra forskning og innovasjon.

I løpet av 2024 og 2025 arbeidet Norinnova med etablering av et nytt såkornfond for Nord-Norge. Ambisjonen var å hente inn minst 150 millioner kroner, men ved inngangen til 2026 hadde ikke Lilletun og co pengene på plass.

– Vi hadde definert 150 millioner kroner som et minimum for å etablere fondet. Vi valgte ikke å gå videre da kravet ikke var oppfylt, sier Lilletun.

Målet har aldri vært å maksimere finansiell avkastning alene.
Asbjørn Lilletun, Norinnova

Norinnova

(Mill. kr) 2025 2024
Driftsinntekter 46,9 39,1
Driftsresultat −0,3 0,7
Resultat før skatt 2,5 −5,3
Årsresultat - −4,8

Eiere: Universitetet i Tromsø (33,4 %), Siva (33,4 %), Equinor (9,4 %), Troms fylkeskommune (4,5 %), Nordland fylkeskommune (4,5 %), Sparebank 1 Nord-Norge (3,7 %), Troms Kraft (3,5 %), Gjensidige Forsikring (3,5 %), Universitetssykehuset Nord-Norge (2,2 %), andre (2,0 %).

– Trenger sterkere mekanismer

Men det betyr ikke at han har gitt opp.

– Erfaringene fra forrige runde viser at investorinteressen er til stede, men at det er behov for sterkere mekanismer som kan utløse privat kapital. Neste gang vil vi trolig legge opp til å etablere fondet på et lavere minimumsnivå, rundt 100 millioner kroner, sier Lilletun.

Han mener interessen for nordnorske vekstbedrifter er større enn mange er klar over.

– Vi samarbeider allerede med internasjonale investorer som investerer i selskaper fra regionen. Samtidig ønsker jeg at flere norske investorer får ta del i verdiskapingen som skapes, sier han.

Selskapet ble etablert i 1990 som Forskningsparken i Tromsø. Det var omtrent på samme tid som tilsvarende miljøer i Oslo og Stavanger sprang opp.

I 2003 ble bygningsmassen solgt til det statlige selskapet Siva, som står for Selskapet for industrivekst. Det er et norsk statsforetak underlagt Nærings- og fiskeridepartementet.

BYGGER GRÜNDERSELSKAPER: Forskningsparken i Tromsø. Foto: Anders Horntvedt

Forvalter 70 millioner

I dag har Norinnova startup-investeringer med en bokført verdi på 70 millioner kroner på balansen. Denne kapitalen stammer fra salget av eiendommen i 2003 og gevinster fra aksjesalg.

Omtrent 20 millioner kroner av dette er plassert i fond, mens de resterende 50 millionene er plassert i rundt 20 selskaper.

Lilletun opplyser at verdien på 50 millioner kroner bygger på det laveste av bokført verdi og siste emisjonskurs i selskapene.

– Ser du på finansdelen av regnskapene våre, har vi enkelte år med stygge tall. Det skyldes nedskrivninger. Andre år er positive, med god avkastning, sier Lilletun.

– Siden 2003 har vi tjent i overkant av 5 millioner på investeringene vi har gjort med de 50 millionene. Og så har vi en restportefølje som vi forventer vil gi oss noen millioner kroner i ytterligere gevinst, sier Lilletun.

– Det er en lavere gevinst enn dere ville hatt dersom pengene hadde stått i et globalt indeksfond?

– Målet har aldri vært å maksimere finansiell avkastning alene, men å tilby risikokapital for å utvikle fremtidens næringsliv i Nord-Norge. Det har bidratt til å bygge selskaper, kompetanse og arbeidsplasser i Nord-Norge. Sett i det perspektivet mener vi kapitalen har skapt betydelige verdier, sier Lilletun.

– Er det relevant at dere har levert rundt 10 prosent avkastning i løpet av 23 år?

– Historiske resultater er relevante, men de må forstås i lys av tiden de er gjort. Innovasjonsøkosystemet i Nord-Norge er langt sterkere i dag enn for 20 år siden. Tilgangen på gründere, teknologi, investorer og internasjonale nettverk er vesentlig bedre, og det gir bedre forutsetninger for fremtidig avkastning, svarer Lilletun.

– Selv om det er høy risiko når man gjør tidligfaseinvesteringer, mener jeg vi har gode forutsetninger for å finne fremtidens gullkandidater i nord, legger han til.

– Jobber med 200 prosjekter

Ved siden av investeringene jobber Norinnova med innovasjon langs to øvrige akser.

– Til enhver tid arbeider vi med nærmere 200 innovasjonsprosjekter, fra tidlig forskning til selskaper som skal vokse internasjonalt. Det gir oss et unikt innblikk i hva som rører seg av nye muligheter i nord, sier Lilletun.

Norinnova driver tematiske inkubatorer, der gründere får hjelp til å etablere bedrift og utvikle sin forretningsidé til å nå internasjonale markeder.

Dessuten er selskapet teknologioverføringskontor for forskning som blir gjennomført ved Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset Nord-Norge, Finnmarkssykehuset og Nofima gjennom et samarbeid med Ard Innovasjon og Validè.