Nicolai Østeby står midt på en slette på Hove, rett utenfor Arendal, og forbereder sin første sommerleir som leder av Unge Høyre.

Da valgkomiteen la frem sin innstilling før landsmøtet i juni, pekte den enstemmig på en annen kandidat.

Østeby utfordret likevel. Han benket. Og vant. Det endte med at favoritt Oda Røhme Sivertsen ga seg i ungdomspartiet.

Det er i stedet Østeby som nå gjør klart til storinnrykket av ungdom som vil bruke ferien på politikk.

Og snart venter den første testen utenfor eget parti: partilederdebatten under Arendalsuka.

– Det er veldig utfordrende å stå i slike kamper med folk du kjenner godt. Men det er dessverre politikkens natur. Noen ganger må du tørre å stikke hodet frem om du vil være med videre, sier 23-åringen i dag.

Han er rolig. Ingenting er på snei. Lite ved utstrålingen røper at han nettopp har vært gjennom en maktkamp.

– Jeg fikk mange hyggelige oppfordringer. Folk ønsket at landsmøtet skulle få muligheten til å avgjøre lederspørsmålet. Da må jo noen benke, hvis ikke blir jo konsekvensen at innstillingen bare går gjennom, sier han.

– Støtten var unison

I moderpartiet var det nettopp det som skjedde.

Da Erna Solberg ble takket av etter 22 år som Høyre-leder i februar, ble Ine Eriksen Søreide enstemmig klappet inn som arvtaker.

– Burde det vært lederkamp også der?

– Nei, det synes jeg ikke. Støtten til Ine var unison.

– Er det sunt at det er så unison støtte for én kandidat?

– Det var jo mange kandidater i starten. Men utfallet er en refleksjon av at Ine var en suveren kandidat. Hun kan tre inn i statsministerrollen i morgen. Andre får ha meninger om det er sunt eller ikke, men det var stemningen i partiet.

Han vil likevel ikke friskmelde moderpartiet helt.

– Det har helt åpenbart vært en altfor dårlig politisk kultur over mange år. Det har vært for toppstyrt og man har vært opptatt av å forsvare et gammelt regjeringsprosjekt.

Resultatet var at det ikke ble rom for politisk diskusjon i partiet, mener Østeby.

– Folk engasjerer seg i politikk fordi man vil forandre samfunnet, og hvis man da kommer inn i et parti der det ikke er rom for nye ideer, er det ikke noe poeng i å være med. Noe av det viktigste arbeidet fremover må gjøres internt.

– En drittpakke

Han har sittet tett på toppen han kritiserer.

I nesten to år jobbet Østeby som rådgiver for partiledelsen på Stortinget. Han ga seg etter fjorårets krisevalg.

Nå er han tilbake i politikken på heltid, men i ungdomspartiet.

Og han ser ut til å ha arvet forgjengeren Ola Svennebys tendens til pessimisme.

– Fra 2029 vil utgiftsveksten på statsbudsjettet overstige inntektsveksten. Det er ikke bærekraftig, begynner han.

Her kommer politikeren Østeby frem. Han langer ut i en monolog:

– Om man ikke gjør noe, må skattene økes eller velferden kuttes. Det er skikkelig en drittpakke til min generasjon, og det fra en generasjon som har de mest bortskjemte politikerne i Norges historie. De har hatt tilgang på ressurser andre bare kan drømme om.

Ser til Sverige

Dette var en sentral del av budskapet Østeby vant lederkampen på.

Selv vil han ikke dvele ved forskjellene mellom ham og Røhme Sivertsen. I stedet presenterer han sitt eget prosjekt:

– Om man ikke er villig til å ta upopulære grep nå for å snu utviklingen, vil det være en unnlatelsessynd. Høyre må bli et reformparti.

– Høyre skal bli populære ved å foreslå upopulære reformer?

– Ja.

– Hva slags upopulære reformer?

– En massiv arbeidsreform står på toppen av listen. Noe lignende det Fredrik Reinfeldt gjorde i Sverige. Om vi ikke gjennomfører reformer for å få flere inn i arbeid, kommer velferdsstaten til å råtne på rot. Det må heller ikke være upopulært. Mye av det de gjorde i Sverige handlet om målrettet skattelette på arbeidsinntekt. Det mener jeg kan bli en vinnersak for Høyre.

– Det handlet også om kraftig innstramming av ytelser.

– Absolutt. Det var en god kombinasjon av begge deler.

– Og du er med på den andre delen?

– Ja, det er en høyst nødvendig del av det.

Den tredje vei

Det har ikke gått fullt så trått med ungdomspartiet som det har gått med voksen-Høyre. I fjorårets skolevalg endte Unge Høyre med 19,7 prosent av ungdommens stemmer på landsbasis.

Men Unge Høyre måtte se seg slått av Fremskrittspartiets Ungdom.

Og nå er Frp dobbelt så store som Høyre på målingene.

– Det finnes en tredje vei i politikken, mellom Frp og Arbeiderpartiet. Frp er, for alle praktiske formål, populister. Fremover vil de bli mer og mer opptatt av å forsvare oppslutningen, sier han.

Han gir et eksempel:

– Den store posten på statsbudsjettet er folketrygden, men Frp er ikke villige til å ta grep på ytelser. Rett før valgkampen fredet de sykelønnen, konstaterer han.

– Det gjorde Erna også.

– Absolutt. Men det viser bare at det nå er et rom i norsk politikk for et reformorientert parti som tør å ta vanskelige beslutninger.

– Du snakker mye om dette med arbeidsreform.

– Ja.

– Og det er nesten akkurat det samme som Søreide alltid snakker om.

– Vi er jo fra samme parti.

– Men blir Unge Høyre for likt moderpartiet?

– Vi er naturligvis enige i mye. Men jeg opplever at vi har en ganske annen tilnærming i ungdomspartiet. Og Unge Høyre vil også ha en reform av den politiske kulturen i hele Norge. Vi vil ha et tak for hvor stor andel av statsbudsjettet kan komme fra oljefondet. Vi vil lovfeste regler om hva oljepengene faktisk kan brukes på. Det har blitt et slags salderingsfond for politikere som ikke kan prioritere.

– Ikke viktigere enn formuesskatt

I dag virker både en arbeidsreform og en ny lov for oljepengebruken urealistisk.

Arbeiderpartiet har regjeringsmakten og vil ikke ha noen av delene.

Men allerede nå kan Høyre få muligheten til å vise om partiet mener alvor med reform-budskapet.

Finansminister Jens Stoltenbergs (Ap) skattekommisjon leverte rapport før sommeren. Etter hvert begynner forhandlingene om et tverrpolitisk skatteforlik.

– Om vi skal være med på forlik må det gi reelle skattelettelser, sier Østeby.

– Kan Høyre være med på et skatteforlik der formuesskatten står igjen?

– Vi vil fjerne formuesskatten, men jeg synes ikke det er klokt å gå inn med ultimatum. Og en helt sentral del av dette må være at folk opplever et vesentlig lavere skattetrykk. Vi er for å fjerne formuesskatten, men det er ikke viktigere enn kutt i personbeskatning.

Østeby tar en pause. Han tenker seg om, og legger til:

– Vi må huske at Arbeiderpartiet har tatt initiativ til et skatteforlik med mål om å vrake egen skattepolitikk. Det er en erkjennelse av dimensjoner av at deres egen skattepolitikk har feilet, sier han.

Statsministerskolen

Intervjuet går mot slutten. Østeby har det travelt. Telt skal reises. De tomme slettene på Hove skal forvandles til sommerleir.

Etter hvert venter høstens jobb med å ta igjen Frp. Og litt tid på skolen, om han rekker.

Han er nesten ferdig med en bachelor i politikk, økonomi og filosofi på Blindern. Studiet er inspirert av Oxford-programmet som gjerne omtales som «statsministerskolen».

– Veldig kleint at de faktisk kaller det statsministerskolen, sier Østeby.

– Det var ikke baktanken?

– Nei. Tanken var å finne et studium der jeg kunne kombinere interessen for politikk og økonomi. Hadde jeg ikke drevet med politikk, ville jeg nok blitt politi.

Nå skal han passe på Høyre i stedet. Ved horisonten ligger kommunevalget.

Østeby har et drøyt år på å gjøre upopulær politikk populær.