ARENDAL: Norsk biotek er inne i en utrolig tung periode, sa Ingrid Teigland Akay i Hadean Ventures til Finansavisen i fjor høst.
Det skjedde etter at flere av de ledende norske biotekselskapene hadde feilet og falt fra.
Under Arendalsuka var hun opptatt av tilgangen på risikokapital for norske og europeiske selskaper. Ett av de 2.247 møtene handlet om hva som må til for at Norge skal hevde seg bedre i konkurransen om kapital til oppstarts- og vekstselskaper.
Hadean forvalter nærmere 3 milliarder kroner fordelt på to fond. Pengene er samlet inn fra både norske, europeiske og amerikanske investorer.
Det viser hvor skjevt skattesystemet slår ut.Ingrid Teigland Akay, Hadean Ventures
– Sitter i Sveits
– Det er et par ting som er tydelige. Det ene er at privat kapital har trukket seg ut av venture-segmentet, sa Akay.
– Når det blir høyere risiko i markedene, ønsker investorer gjerne investeringer med lavere risiko og høyere likviditet, og venture er det motsatte av det. Venture har høy risiko og lav likviditet.
– Samtidig har venture-kapital blitt geopolitikk. Den erkjennelsen har flere politikere i Europa tatt inn over seg. I Norge har vi de samme risikofaktorene, men i Norge har vi et par ekstra ting. Ikke bare har vi kapital som trekkes ut av venture, men vi har kapital som trekkes ut av Norge, sa Akay.
– Mange av dem som før kunne ha investert i venture, sitter nå i Sveits og investerer der, sa hun.
– Spesielt lite attraktivt
– Er det like ille for norsk biotek nå som i oktober?
– Ja, generelt i Europa er det veldig tøft i tidligfasesegmentet. Venture er investeringer i illikvide høyrisikoselskaper. Akkurat nå er det fokus på mer trygge investeringer, med lavere risiko og mer likviditet.
– Det er en generell trend vi har sett i hele Europa. Samtidig har vi i Norge i løpet av de siste årene hatt flere selskaper med negative resultater på klinisk utvikling, og som dermed har kollapset i verdi. I Norge trenger vi noen suksess-caser, samtidig som vi håper at det generelle markedet skal bedre seg.
I panelsamtalen nevnte hun biotekselskapet Nykode som eksempel.
– Beskatning i Norge fungerer slik at det er spesielt lite attraktivt å investere i tidlig fase. Nykode var Norges største biotek-selskap, og børsnotert med en markedsverdi på 26 milliarder kroner. Mange av aksjonærene hadde en superfin papirgevinst som de ble beskattet for i årevis. Noen år senere hadde verdien falt med 95 prosent, sa Akay.
– Skatt på papirverdier
– Er kutt i formuesskatten det som skal til for å fikse stemningen i bransjen?
– Det er mange ting som skal til for å fikse stemningen, men det viser hvor skjevt skattesystemet slår ut på denne type investeringer. Det er høy risiko, og man risikerer å betale skatt på papirverdier som kan forsvinne. Skattesystemet gir rett og slett feil insentiver, sier Akay.
I løpet av 2027 tar Akay sikte på å hente kapital til et tredje fond.
– Hvordan er sentimentet blant investorene?
– Det er blandet. Vi har vært privilegerte nok til å ha en bra portefølje, og vi har vært i stand til å gjøre flere exits. Det er en god posisjon for et venture-fond, svarer Akay.
I april kjøpte Roche det svenske selskapet Saga Diagnostics for 5,6 milliarder kroner.
Da solgte Hadean Ventures seg helt ut i det som ble fondets femte exit.
Tidligere har fondet solgt Themis til MSD i 2020, Emergence Therapeutics til Eli Lilly i 2022, Cardior til Novo Nordisk i 2023 og Abliva til Pharming i 2025.
– Samtidig er venture generelt mindre populært for tiden. Vi er optimistiske til at kapitalinnhentingen skal gå bra, men samtidig må vi jobbe på, svarer hun.
Ingrid Teigland Akay
