Tjener rått på Hormuz-krisen

Dangote-raffineriet i Nigeria kjører for fullt, og varsler enorme mengder diesel og jet fuel til Europa. Neste uke går selskapet på børs.

Publisert 8. sep. 16:28
Article lead
FULL GUFFE: På Dangote-raffineriet utenfor Lagos i Nigeria. Foto: NTB
GODT TIMET BØRSNOTERING: For Aliko Dangote, Afrikas rikeste. Foto: NTB

Hormuz-krisen har strupt leveransene av olje og oljerelaterte produkter fra Midtøsten. Dermed må kjøpere lete andre steder, eksempelvis hos Dangote-raffineriet i Nigeria – Afrikas største.

Raffineriet går nå på full kapasitet og vrir produksjonen mot de mest lønnsomme produktene, særlig diesel og jet fuel, for å dekke Europas behov, skriver Bloomberg.

– Akkurat nå maksimerer vi diesel, men jet fuel er fortsatt ekstremt viktig fra et yield-perspektiv. Du kan være trygg på å se enorme mengder jet fuel fortsatt finne veien til Europa, sier toppsjef David Bird hos Dangote Petroleum Refinery and Petrochemicals FZE.

Skyhøye marginer

Raffineriet nådde full produksjon kort tid før Iran-krigen brøt ut 28. februar, og setter ifølge nyhetsbyrået selskapet i en posisjon til å forsyne Europa - til skyhøye marginer.

Timingen viser også inntjeningspotensialet før den planlagte børsintroduksjonen 14. september.

Bloomberg fremhever at det å maksimere produksjonen av drivstoff som diesel er spesielt attraktivt for raffinerier akkurat nå, med premien i forhold til råolje på sitt høyeste på 15 år.

– Vi kjører for fullt på 700.000 fat pr. dag, og kan håndtere hele spekteret av råoljekvaliteter og prioritere produktene markedet betaler mest for, fortsetter Bird.

Vil doble på tre år

Samtidig har Dangote-sjefen ifølge nyhetsbyrået lagt en vekstplan hvor kapasiteten skal dobles til 1,4 millioner fat om pr. dag innen 2029 ved å bygge en ny prosesseringsenhet på området beliggende på Lagos-halvøya vest i Nigeria.

– Vi har 3,5 millioner fat pr. dag i råoljeproduksjon i vår bakgård, sier han til Bloomberg, og beskriver seg som «ekstremt bullish» til raffineringsmarginer på mellomlang sikt.

– Vi ser en tilbudskrise, og før eller siden må etterspørselen matche tilbudet. Vi vil ikke ha ødeleggelse av etterspørsel. Det kommer ingen til gode, legger han til.