– Det vanskelige nå er ikke nødvendigvis størrelsen på prisøkningene. Det er varigheten av sjokket.
– Tror du det er varig, må du velte det over i prisene, og da blir inflasjonsproblemet mer varig og mer bredt basert, sier Allan Monks, sjeføkonom i JP Morgan UK.
Inflasjonssjokket i 2022 sendte prisveksten til nivåer Norge ikke hadde sett på flere tiår. Nå mener Monks at Norge er på vei inn i en ny runde.
– Vi er allerede inne i den andre bølgen av energiprissjokk. Ser du på tvers av Europa, er inflasjonen høyere nesten overalt. De to landene som skiller seg ut, er Storbritannia og Norge.
Begge landene har klart høyere styringsrenter enn eurosonen. Norges Bank har 4,5 prosent, mens Bank of England ligger på 3,75 prosent. Til sammenligning er Den europeiske sentralbankes (ESB) rente 2,5 prosent i eurosonen.
Monks frykter at energisjokket kan feste seg og gi en ny runde med vedvarende høy inflasjon.
– Tror du det er midlertidig, kan du ta det over marginene. Tror du det varer, må det veltes over i prisene. Da blir inflasjonsproblemet bredt basert og sittende fast.
Ved inngangen til året var spørsmålet om høye renter, inflasjon og geopolitisk uro kunne føre økonomien inn i resesjon.
– Det har definitivt ikke skjedd. Motstandsdyktighet er hovedtemaet, men jeg vil faktisk gå et hakk lenger. Det grenser mot styrke.
Bukseseler
Forbrukerne er pessimistiske, men fortsetter å bruke penger. Ifølge sjeføkonomen har forbruket nærmest koblet seg fra forbrukertilliten.
– Forbruksveksten kommer ikke fra inntektene, men fra sparingen. Siden børsen går så godt, kan man tillate seg å spare mindre.
I Europa startet spareratene fra høye nivåer etter pandemien, og husholdningene har også hatt en buffer å tære på.
I USA er bildet mer oppsiktsvekkende. Spareraten har falt rundt 2 prosentpoeng fra et allerede lavt nivå.
– Hadde ikke dette skjedd, ville forbruket, og dermed BNP, vært 2 prosent lavere. Vi ville sannsynligvis vært i resesjon nå.
Børsen betaler moroa
At amerikanerne sparer mindre, forklares av vekst i formue. Ifølge Monks har amerikanske husholdningers formue økt rundt 8 prosent det siste året, drevet av tosifret avkastning i aksjemarkedet.
– Når folk føler seg rikere, blir de mer komfortable med å trappe ned sparingen, fordi de vet at de har en buffer å tære på hvis ting går dårlig.
Men effekten er skjevt fordelt. Amerikanere med store aksjeformuer har fått drahjelp, mens husholdninger uten finansielle eiendeler ikke får samme gevinst.
– Når det er en ubalanse i økonomien, ender det sjelden godt.
Monks mener derfor at dagens vekst ikke kan fortsette på samme måte. Skal forbruket holde seg sterkt, må enten inntektene eller jobbveksten ta seg opp. Ellers blir økonomien stadig mer avhengig av at børsverdiene fortsetter å stige.
– Skal vi fortsette å snakke om vekst, trenger vi en annen motor. Den mest åpenbare er inntekt.
– Men vi vet at inflasjonen stiger, og det presser inntektene i reelle termer. Så det må komme fra sterk lønnsvekst eller bedre sysselsetting. Det vi ser nå, er at jobbveksten er ubehagelig svak, særlig i USA og i mange europeiske økonomier.
Store deler av investeringsveksten kommer fra teknologisektoren, drevet av AI-bølgen og store investeringer i halvledere, brikker og datasentre.
– Deler jeg investeringene i en del med teknologi og en uten, har teknologidelen gjort det godt, mens den ikke-teknologiske delen er flat. Det er vanskelig å få sterk vekst uten en bredere historie utenfor teknologi.
– Vi har ennå ikke sett produktivitetsgevinstene av den nye teknologien materialisere seg. Vi ser at bedriftene tar den i bruk, og at investeringene øker, men vi vet ikke hva avkastningen blir over tid.
Korreksjon kan stressteste
Det betyr at forbruket og investeringene er stadig mer avhengig av utviklingen i finansmarkedene.
– For at dette skal fortsette, må du tro at aksjemarkedet ikke bare stiger videre, men stiger like mye som det har gjort de siste årene. Jeg kjenner ikke mange som er så sikre på at det kommer til å fortsette.
– Bildet er også avhengig av at investeringsoppgangen knyttet til kunstig intelligens fortsetter.
Et børsfall kan derfor slå inn i flere deler av økonomien samtidig. Lavere aksjeverdier demper forbruket, mens strammere finansielle forhold bremsernye investeringer og svekke tilliten.
– Strammer de finansielle forholdene seg til, vil du se det slå igjennom. Det kan gi et tilbakeslag i tilliten, og det kan igjen påvirke investeringene.
– Som sagt, når det er en ubalanse i økonomien, ender det sjelden godt.
Dermed kan en korreksjon i børsmarkedet bli en sikkelig test for hvor robust dagens økonomi er, ifølge Monks.
– Får vi en korreksjon , kan det vise seg at denne veksthistorien bare varte et par år, snarere enn å bli den nye standarden for økonomien, avslutter Monks.
