– Det mest alvorlige «chokepointet» i verden er Hormuzstredet.
Det sa Jarand Rystad, gründer av analysehuset Rystad Energy, fra scenen under Finansavisens Investordagen onsdag.
Stredet mellom Iran og Oman er en av verdens viktigste transportårer for olje og gass. Normalt passerer nær 20 prosent av verdens olje gjennom den smale passasjen.
Etter at krigen i Midtøsten brøt ut, har skipstrafikken blitt kraftig redusert. Likevel har oljeprisen steget langt mindre enn mange hadde fryktet.
– Det har alltid vært sett på slik at hvis det skjer, kommer oljeprisen til å doble, tredoble eller firedoble seg.
– Den store overraskelsen er at oljeprisen ikke har steget mer enn den har gjort.
Ifølge Rystad har oljeprisen steget rundt 60–70 prosent, men ligger fremdeles langt under de inflasjonsjusterte nivåene fra perioden 2010 til 2014.
– Nok alternativer
En av forklaringene er at oljeprodusentene har tatt i bruk alternative eksportveier utenom Hormuzstredet, sier Rystad.
– Det finnes en god del bakdører ut av Midtøsten, utenom Hormuz.
Rystad forklarer at rørledningene tidligere hadde ledig kapasitet, men nå utnyttes for fullt. Han forventer at investeringene i alternative transportveier ut av Midtøsten vil øke kraftig de neste årene.
– Til sammen kommer kapasiteten i bakdørene rundt Hormuz til å øke til 17–18 millioner fat.
Dermed mener han at verdens avhengighet av den strategisk viktige passasjen vil bli kraftig redusert.
– Det gjør at Hormuz på 2030-tallet ikke kommer til å være et chokepoint lenger.
– Det kommer rett og slett til å være nok alternativer.
Ifølge Rystad er det kostbart å etablere nye transportveier, men når investeringene først er gjennomført, vil infrastrukturen være tilgjengelig også etter krisen.
– Har fått tidoblet lønningene
Selv om skipstrafikken gjennom Hormuz er kraftig redusert, er den ikke fullstendig stanset.
– Nei, Hormuz er ikke stengt. Det går fremdeles olje gjennom Hormuz, og mer og mer.
Rystad forteller at det den siste tiden har passert mellom fem og åtte skip daglig, men at transporten har blitt svært kostbar.
– Vi snakker om priser på mellom 10 og 40 millioner dollar pr. skip for å gå gjennom. Det er enormt store penger.
De høye betalingene gir store utslag for sjøfolkene som tar risikoen.
– Kapteinene har fått tidoblet lønningene sine og tjener 115.000 dollar i måneden. Og veldig få er drept så langt.
Det tilsvarer over én million kroner i måneden.
– Også mannskapene har tidoblet lønningene sine.
Advarer tankinvestorer
Krisen har ført til en kraftig opptur i tankmarkedet.
Når skip tvinges til å seile lengre ruter, øker behovet for tankkapasitet. Det har sendt fraktratene kraftig opp.
Rystad trekker frem ruten mellom Ras Tanura i Saudi-Arabia og Ningbo i Kina, en av de viktigste transportstrekningene i oljemarkedet.
Vanligvis koster transporten mellom fem og åtte dollar pr. fat, ifølge Rystad.
– Nå koster det opp mot 60 dollar hvis du må gå den lange veien rundt hele Afrika.
– Akkurat nå skrikes det etter tankskip.
Han understreker at de ekstraordinære forholdene kan være midlertidige. Når trafikken normaliseres, vil transportdistansene kunne falle igjen, og dermed frigjøres tankkapasitet.
– De som har tenkt å investere i tank, må kjenne til dette bildet.
– Drikke energi av en brannslange
En annen forklaring på at oljeprisen ikke har steget enda mer, er ifølge Rystad at energimarkedet var svært godt forsynt før krisen.
– Det er som å drikke energi av en brannslange, både kraft, gass og olje.
Før krisen hadde det kommet rundt tre millioner fat ny olje inn i markedet, mens etterspørselen bare hadde økt med én million fat, ifølge Rystad.
Dermed var oljelagrene svært fulle da forsyningene fra Midtøsten ble rammet.
Samtidig kommer det nå mer olje fra produsenter utenfor Midtøsten enn analysehuset tidligere hadde forventet.
– Allerede nå kommer det 500.000 fat mer fra USA enn vi hadde ventet.
Han peker også på høyere produksjon fra Argentina, Nordsjøen, Guyana og Brasil.
– Til sammen kanskje 1,5 millioner fat mer olje fra nye kilder enn vi trodde i februar, sier han.
Tror gassprisen har nådd toppen
Hormuzkrisen har også rammet markedet for flytende naturgass, LNG.
De høye gassprisene har ført til at flere land erstatter gass med kull, blant annet i Europa og Asia.
Men Rystad tror ikke gassprisene skal stige særlig mye mer.
– Nei, det tror jeg ikke vi får. Jeg tror vi ser toppen av gassprisene nå.
Han viser til at Europa har bygget ut importkapasiteten for LNG betydelig siden 2022, samtidig som gassforbruket har falt og produksjonen fra vind- og solkraft har økt.
På lengre sikt tror Rystad at oljens rolle i verdensøkonomien vil forandre seg betydelig. Stadig mer olje vil brukes til plast, kjemikalier og andre materialer, fremfor drivstoff.
– Om 100 år kommer det fremdeles til å være mye oljeproduksjon, kanskje ikke like mye som i dag.
– Den kommer nesten utelukkende til å gå inn i materialmarkedet.
Jarand Rystad
