Sveits har de siste årene tiltrukket seg en rekke norske milliardærer og investorer, som har vist til lavere skatt og forutsigbare rammevilkår som flytteårsak.
Veldig mange norske ledere kommer aldri til å oppleve en vinternatt i sosialdemokratiske Norge.Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika
Og det har ikke manglet på kritikken av Norge. Øystein Stray Spetalen sa nylig til Finansavisen at «Norge er helt ødelagt», mens Torstein Hagen under Investordagene avviste tanken på å flytte hjem.
– Det ville kostet meg 2,5 milliarder kroner i året dersom jeg skulle bo her i Norge. Og så synes noen at jeg skal flytte hjem, sa han på Grand Hotel.
Utflyttere har beskrevet Sveits som en oase for privat næringsliv, med store familieeide selskaper, høy kapitaltilgang og lange tradisjoner for privat eierskap.
Nå viser derimot ferske tall at Sveits er på vei mot en kraftig konkursbølge.
Allianz Trade venter at antallet konkurser stiger 32 prosent i år, til rekordhøye 15.000. Det er sjette året på rad med økning, og rundt tre ganger snittet før pandemien.
– Norge har tross alt valgt en mer forsoffen sosialdemokratisk sti, som naturligvis vil gi færre konkurser, sier Eika-sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen.
For i fedrelandet fortsetter tallene for konkurser å falle. Allianz anslår 3.680 konkurser i år, 13 prosent færre enn i 2025. Neste år ventes ytterligere 7 prosent nedgang, til 3.420.
– Få av Spetalen
Andreassen mener forskjellen sier mye om samfunnsmodellen Norge har valgt.
– I Norge har vi få av Spetalen, men mange på trygd.
Han beskriver Norge som et modent og rikt samfunn, med mindre risikovilje og et større sikkerhetsnett enn mange andre land.
– Vi har kanskje for lite «animal spirits» og litt for mange på trygd. Men det er på mange måter det samfunnet vi har valgt å ha.
Andreassen mener Sveits-debatten dermed handler om mer enn skatt.
– Jeg synes vi har sporet litt av i denne Sveits-debatten. Det dreier seg egentlig om en kulturdiskusjon om hva slags samfunn vi bør ha.
– Det er det jeg får ut av Martin Bech Holtes korstog. Han vil ha en annen bedriftskultur, med mer viking fighting spirit.
– 12 byråkrater mot 10
Forskjeller finner vi også i arbeidsmarkedet. Rundt 30 prosent av de sysselsatte i Norge jobber i offentlig forvaltning, mot rundt 11 prosent i Sveits, viser tall fra OECD.
Andreassen advarer mot å lese for mye ut av sammenligningen.
– Der andre land klarer seg med ti byråkrater, har vi elleve eller tolv. Men det er ikke verre enn det. Tar du ut helse og trygder, er ikke offentlig sektor i Norge spesielt mer oppblåst enn det du måtte regne med i et rikt samfunn.
– Det store er selvfølgelig at vi har mange på trygd, og at våre trygdeordninger er svært rause sammenlignet med andre land.
Sjeføkonomen avviser at lave norske konkurstall bør leses som et tegn på et sterkt privat næringsliv.
– I Norge har vi valgt et sosialdemokratisk samfunn med små inntektsforskjeller og lav økonomisk vekst.
– Det blir fort et samfunn som mange mer dynamiske folk ønsker å flytte fra. Det er ingen katastrofe, men et valg av hva slags samfunnstype du vil ha.
Strammet inn
Den kraftige konkursveksten i Sveits kan ikke bare tilskrives svakere økonomi.
Fra 1. januar 2025 ble konkursreglene strammet inn. Ubetalt skatt, moms og andre offentlige krav kan nå i større grad føre til konkurs, fremfor å bli fulgt opp gjennom utlegg.
Målet er å få betalingsudyktige selskaper raskere ut av markedet. Under gamle regler kunne gjelden hope seg opp uten at staten kunne begjære selskapet konkurs.
Endringen betyr at den sveitsiske praksisen er kommet nærmere den norske.
– En vinternatt
Andreassen viser til økonomen Joseph Schumpeter, som beskrev at kapitalismen ble drevet frem av kreativ destruksjon, der nye virksomheter vokser frem, mens andre forsvinner.
– Schumpeter var veldig opptatt av selve virksomheten. At folk krangler, at folk jobber døgnet rundt, at folk går konkurs og får prøvd seg.
Mer risikovilje kan gi flere tap og konkurser, men også mer knoppskyting og flere nye selskaper, ifølge sjeføkonomen.
– Vi har jo det vidunderlige uttrykket om at man må ha vært ute en vinternatt før. Det er veldig mange norske ledere som aldri kommer til å oppleve en vinternatt i sosialdemokratiske Norge.
Andreassen trekker frem USA som et motstykke. Der er både høyrisikofinansiering og konkurser en mer akseptert del av næringslivet.
– Hvis du går på trynet uten å ha gjort noe galt – du gikk konkurs, men gjorde ingen ulovligheter på veien, så er det for mange amerikanere et ritual man må igjennom.
– Sveits er ikke Disneyland
– Dette dreier seg om kultur, tror jeg, mer enn at det ene samfunnet er så mye bedre enn det andre. Sveits er ikke noe Disneyland.
Andreassen mener Norge bør ta en åpen diskusjon om hva som skal til for å lokke milliardærene hjem.
– Skal vi få denne sveitsergjengen tilbake, må de i en viss forstand få lov til å slippe å betale skatten andre nordmenn betaler.
Han trekker parallellen til særreglene for norske skipsredere.
– Det er en generell diskusjon vi kanskje burde ta, litt som vi har gjort med skipsrederne, om at rike mennesker i Norge skal slippe å betale skatt. Det er en fin diskusjon.
Til gjengjeld mener Andreassen at de kan bidra med mer enn bare skatteinntekter.
– De har viking spirit, er opinionsdannere i sine lokalsamfunn og bidrar med vekst og kreativitet.
– Hadde det vært mer knoppskyting fra disse heroiske milliardærene våre i Sveits, kunne kanskje mye ungdom fått seg jobb i prosjektene deres. I dag sliter jo nyutdannede siviløkonomer med å i det hele tatt få seg en jobb.
Han påpeker at de rikes klagesang på ingen måte er et nytt fenomen.
– Jeg har truffet mange milliardærer før, og de har egentlig alltid sagt at Norge går til helvete. Det nye er at de flytter ut fordi de ikke vil betale skatt.
Jan Ludvig Andreassen mener debatten bør løftes fra enkeltpersoner, til hvilken kultur og samfunnsmodell Norge ønsker.
– Skal de få lov til å slippe å betale skatt og samtidig være i Norge, eller sier vi takk og farvel?
– Nå er det slik at om du er i Norge og er rik, skal du betale skatt. Da må vi bare regne med at en del folk forsvinner. Jeg er ingen moralist på dette. Men vi må velge hva slags samfunn vi skal ha, avslutter Andreassen.
Jan Ludvig Andreassen
Torstein Hagen
Øystein Stray Spetalen
