Har aldri målt svakere boligbygging
– 2023 har vært et kriseår for boligbyggingen og bransjen, oppsummerer Boligprodusentenes Forening.


Boligprodusentenes Forening og Prognosesenteret la tirsdag frem boligstatistikken for desember, fjerde kvartal 2023 og hele fjoråret under ett, der tallene for salg og igangsetting av nye boliger ble presentert.
– Vi må tilbake til bankkrisen på tidlig 90-tall for å finne tilsvarende svake tall for nyboligmarkedet i Norge. Den store befolkningsveksten nå forsterker boligkrisen, sier adm. direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentenes Forening.
Hele landet har opplevd svakt salg og igangsetting i fjor. Konkurser og nedbemanninger har preget året, og Hiim tror utviklingen vil fortsette inn i 2024.
– Den lave boligbyggingen vil påvirke hele boligmarkedet i de kommende årene. Krisen i nyboligmarkedet rammer alle som trenger bolig fremover. Underdekningen er stor, og det vil ta tid å snu utviklingen og få boligproduksjonen opp på et nivå som dekker boligbehovet.
Rask nedgang
I desember 2023 ble det solgt 10 prosent færre nye boliger sammenlignet med desember 2022. I fjerde kvartal ble det solgt nær 3.600 nye boliger, ned 18 prosent fra samme kvartal året før.
Totalt antall solgte nye boliger i 2023 er 13.180 boenheter, som er 32 prosent under 2022.
– Gjennom krisen på 90-tallet mistet byggenæringen nær 40 prosent de sysselsatte. Vi må unngå at dette gjentar seg, for da vil boligproduksjonen bli svekket i mange år fremover, sier Hiim.
– Et viktig tiltak er å utvide permitteringsordningen slik at vi tar vare på kompetansen i bransjen. I tillegg er det stort behov for målrettede tiltak for å opprettholde tilstrekkelig boligbygging, legger han til, og peker på at utlånsforskriften bør endres for å stimulere boligbyggingen.
– Stor underdekning
I 2023 ble det satt i gang bygging av like under 14.000 nye boliger, noe som er hele 40 prosent svakere enn forrige tolvmånedersperiode.
Tallene har særlig svekket seg når det gjelder leiligheter. I 2023 ble det satt i gang bygging av 6.600 leiligheter, 51 prosent under 2022-nivåene. I fjor ble det solgt 6.500 leiligheter, 40 prosent lavere sammenlignet med 2022.
Obos, inkludert Obos Block Watne, var landets største boligbygger i 2023. Det ble satt i gang bygging av 727 boliger i fjor – noe som er ned fra 1.569 i 2022. Deretter følger Mesterhus og Systemhus.
– Underdekningen er stor, og det vil ta tid å snu utviklingen og få boligproduksjonen opp på et nivå som dekker boligbehovet, kommenterer Hiim.
Disse tiltakene foreslår Boligprodusentenes Forening:
Adm. direktør Lars Jacob Hiim mener Utlånsforskriften bør være mer fleksibel. Stresstesten kan justeres, og det kan bli gitt gunstigere betingelser for nye boliger og bærekraftstiltak.
– Utlånsforskriften bør endres for å stimulere boligbyggingen. Husbanken må få forsterkede virkemidler for boligkjøpere og utbyggere, og ha tilstrekkelige rammer i hele 2024. Vi anbefaler at det innføres en garanti for byggelån for å sikre igangsetting av prosjekter, gjeninnføre tilskuddsordningen for utleieboliger, og at det satses på tryggehetsboliger for eldre, sier han og legger til:
– Det er viktig at kommunene i plan- og byggesaker forenkler og effektiviserer saksbehandlingen, fatte vedtak raskere og ikke stiller fordyrende krav som øker byggekostnadene for nye boligprosjekter.
Fallende siden 2021
Det står ikke så bra til i hyttemarkedet heller, med flere hyttebyggere som har gått konkurs den seneste tiden.
Hyttemarkedet har vært fallende siden 2021, og fra 2022 til 2023 falt salget med 44 prosent, til 1.801 enheter. Igangsettingen falt med 40 prosent, til like under 3.000 enheter.
– Det er fortsatt bygging av hytter, men ordrereservene tømmes. Hytteprodusentene nedbemanner, og dette får ringvirkninger i distriktene, sier Hiim.
